En tur med pangstart mot Grønlia

5 plussgrader, overskyet, men ikke nedbør. En fin fin dag for RSP-tur. Anita og Svein Erling startet som vanlig kl 12 fra Tiller. Ved Granåsen sto Helge Mork og ventet. Dette var første RSP-tur med piggdekk. Føret var litt lurt - stort sett bart, men litt frosset på asfalten noen steder. Det var nok tryggere i marka...

Vi ble enige om Grønlia som mål, og ruta ble også bestemt: Frøset gård, stien mot Halsetaunevegen, stien til Klokktjønna og Bangtjønna, Stykket og Grønlia.

Nesten fremme til Frøset gård sa det "PANG!" Det er bare et dekk som eksploderer som kan lage en slik høy "PANG!" Den uheldige eier av et ødelagt dekk var Helge. Ingen hadde utstyr til å reparere et så ødelagt dekk så det var bare for Helge å tusle hjemover. Heldigvis rakk vi ikke å komme så langt inn i marka før dette skjedde.

Anita og Svein Erling fortsatte turen mot Grønlia. Stiene og myrene var godt fryst så det var ingen problemer å forsere disse. Litt humping og risting pga fryste spor og ujevnheter var det, men det gikk fint å sykle.

Vel fremme på Grønlia fant vi oss et bord inne i varmen hvor vi nøt hver vår solskinnsbolle og kaffe. Mye folk på hytta. Og ekstra fint å se så mye barn som er ute med foreldrene. Søndagsturer er en fin tradisjon å videreføre til barna.

I og med frosten i bakken valgte vi å ta hjemturen på vestsida av Skjellbreia, altså stien over myra mellom Grønlia og Marken. Fint og hardt underlag, men også her noe humpete. Videre ned til myra før bakkene opp til Rønningen gård. Da vi enda var på myra så vi en elg i fint driv passere stien et stykke foran oss. Det var alt vi så til den. Bakkene ned fra Rønningen var fort unnagjort. Vi valgte stien inn mot Smistad gård før vi kastet oss nedover bakken mot Granåsen og videre hjemover.

Vi var hjemme litt over kl 15. På målingene kunne vi lese at vi hadde syklet 24 km og brukt 2 timer på det. Det går ikke fort når man sykler på stier kan man konkludere med. Men artig!

To til Grønlia

Denne søndagen var det kun Anita og Svein Erling som stilte til start.

Været var nydelig og paret valgte stien fra Granåsen oppover dalsøkket Strupen og videre oppover skogstien til Rønningen. Men i stedet for å stoppe der for en kaffe, fortsatte de ned på baksiden mot Marka. Derfra østover til Storfurua, nordover Stykketveien og vestover skiløypestien til Grønlia.

Der ble kaffe og solskinnsbollene nydt utendørs, for selv om det var begynnelsen av oktober var temperaturen upåklagelig. Begge syklet faktisk i sykkelshorts. Hva vi snakket om? Det er en hemmelighet, men det kan nevnes at dagen var Anitas bursdag ...

På hjemveien bar det opp Grønliaveien ("overveien"), ned Lianveien og Skråstien. Videre baksidestien ved Vådan gård og ned til Leirbrua/Granåsen. En framifrå tur på en framifrå søndag.

Solotur til Rønningen

Denne søndagen regnet det, og den eneste som stilte til start var Helge M. Han syklet til Rønningen. Der var det adskillig mer glissent rundt bordene enn to uker tidligere.

Alenetur til Grønlia

Denne litt kjølige septembersøndagen, kun 10 grader og overskyet, var det bare Svein Erling som stilte til start. Han benyttet anledningen til å ta litt uvanlige veier til og fra målet.

Først opp bakkene til Frøset og gjennom skogen til toppen av Almenningsbakken, derfra over Klokktjern-demningen og skogstien opp mot Stykket. Ved veiskillet øverst tok han av østover over myra og kom inn på Stykketveien der skiløypa krysser om vinteren. Så brått vestover, forbi Stykket og innover skiløypestien til Grønlia.

På hjemveien bar det opp på Grønliaveien ("overveien"), ned Lianveien og Skråstien. På baksidestien ved Vådan tok han av en skogsti ned mot Haukvannet, en sti som etter hvert ikke var særlig farbar per sykkel (altså ikke en vei å ta med RSP-gruppa på ved en senere anleding). Sien endte ute på ei myr, etter kryssing av denne bar nedover ryddete skitraséer i skogen ned til parkeringen ved Haukvannets vestside. Derfra stien langs vestsiden av vannet og ned til Nilsbyen, derfra rettveien hjem til Tiller. Alt i alt en spennende tur på til dels ukjente stier.

Solotur til Rønningen

Denne dagen var det bare Helge M som stilte til turstart. Han valgte å sykle til Rønningen for kaffepause. Der var det folksomt denne fine søndagen.

Til Grønlia på ut-på-tur-dagen

Over 20°C og sol i starten av september var bare herlig. Fra Tiller stilte Helge Ø og Svein Erling, ved Granåsen møtte vi Helge M. På grunn av turarrangement både sør og nord i marka, valgte vi å satse på Grønlia.

På Granåsen-parkeringen var det et tivoli, så vi syklet inn i marka fra Leirbrua-benserten. Derfra satset vi på bakkene opp til Frøset gård, rundet låvebrua og fortsatte opp skogstien til Vådanveien ovenfor Almenningsbakken. Så fortsatte vi til Storfurua ved Skjellbreia og svingte av nordover mot Stykket og innover skiløypestien mot Grønlia.

Der var det mye folk, men vi fant oss en ledig bordende med utsikt over Skjellbreia.

Trekanttur til Lavollen

Fra Tonstad/Tiller stilte Anita, Svein Erling og Helge Ø. Vi satset på en tur til Lavollen i finværet.

Vi syklet opp til Vådan gård, fortsatte på turstien øst for gården, videre opp Skråstien og Lianveien til endes. Derfra noen timetre nedover Fjellseterveien før vi svingte av nordover og nedover til Kobberdammen, derfra østover nedover bakkene til Lavollen. Det var ekstra mye folk ute denne dagen. Røde kors hadde en slags stand på jordet nedenfor Lavollen, men vi sjekket ikke hvorfor.

Vi fant oss et bord i hjørnet i solveggen, det var rene badstua inne i kroken. Der koste vi oss med kaffe og kaffemat. Praten gikk lett og ledig både om ferieminner og mulige turer i Trondheim omegn. F.eks en kombinert bil-/sykkel-/gåtur til Snøhetta. Men det krever at man starter tidlig på dagen.

Returen begynte ned Tømmerdalsveien, med stopp ved kilden for påfylling av vannflaskene. Videre rundt nedsiden av golfbanen, langs nordsiden og vestsiden av Theisendammen, et lite stykke oppover Fjellseterveien og en sti opp mot femstikrysset der første del var ukjent for to av oss. Videre ned til Kyvannet, rundt dette på vestsiden, opp til Ugla, derfra sørvestover opp til Lianvannet og derfra ned dalen sørøstover til Odd Husebys vei, via kryssing over nedre del av Vådanveien. Så fortsatte vi langs Kongsveien, gjennom Huseby/Kolstad, over Bjørndalsbrua og var straks etter framme ved Tonstad der Helge Ø fortsatte til Romemyra. Alt i alt en meget vellykket tur med gode trasévariasjoner.

Flott tur til Elgsethytta

Denne flotte søndagen ble vi tre på tur, Anita og Svein Erling fra Tonstad og Helge M fra Granåsen. Vi ble enige å satse på Elgsethytta denne flotte søndagen.

Vi syklet opp bakkene til Vådan gård, baksidestien øst for gården, litt østover Vådanveien, opp Skråstien, videre Lianveien, opp parallellstien sør for Fjellseterveien og innover/oppover veien til Elgsethytta. Der fant vi oss et ledig bord ved flaggstanga. Praten gikk lett og ledig om bl.a ferieminner. En bekjent av Anita satte seg ved samme bord og de pratet litt seg i mellom.

Vi returnerte på samme trasé som vi kom, i motsatt retning, med variasjonen at fra Vådan gård syklet vi østover til Nilsbyen. Alt i alt en flott RSP-tur.

Våt tur til Lavollen

Denne lett fuktige søndagen var det bare Svein Erling som startet fra Tonstad, og ved Granåsen møtte Helge M opp. Vi ble enige om å sykle til Lavollen, og håpet at oppholdsværet skulle holde.

Vi syklet nordover Odd Husebys vei, krysset Vådanveien i bunnen og fortsatte opp dalen til østsiden av Lianvannet. Derfra krysset vi trikkelinja og fortsatte turstien nedover mot Kyvannet. der svingte vi av nordvestover opp til Femstikrysset, stupte ned til Baklidamparkeringen, fortsatte på stien langs sørsiden av vannet og svingte nordover gjennom Tunga gård, over Ilabekken og opp bakkene til Lavollen.

Der benket vi oss først utendørs. Men de få spredte regndråpene ble flere og flere, så da det var tid for kaffepåfyll flyttet vi til et bord innendørs, i førsteetasjen.

Etter en god pause hadde regnet gitt seg noe, så vi la i vei på hjemveien. Først nesten ned til Ilabekken, der tok vi av vestover oppover i bekkedalen, over ei bru og videre opp varierende motbakker til vi kom ut ved avkjøringen til Kobberdammen. Derfra syklet vi noen titalls meter opp Fjellseterveien før vi svingte av sørøstover Lianveien og videre ned skråstien. Der sa Helge takk for seg. Svein Erling fortsatte via baksidestien øst for Vådan gård og østover til Nilsbyen. Deretter Kongsveien og tilbake til Tonstad.

En litt fuktig tur, men det finnes som kjent ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

Avslappet tur til Grønlia

Til denne turen i grei sommertemperatur (ca 24,2°C) møtte Anita, Svein Erling og Per, sistnevnte møtte opp ved Leirbrua-benserten. De to første hadde deltatt i terrengsykkelløp dagen før, og sistnevnte kom rett fra ei ukes bridge-turnering. Så vi ble enige om at en rolig tur til Grønlia måtte være et ideelt turmål.

Etter å ha syklet opp den første kneika mot Frøset kommenterte Svein Erling at Pers bakhjul hadde svært lavt dekktrykk. Heldigvis hadde Svein Erling med pumpe, så dette ble fikset. Deretter fortsatte vi opp til Frøset, rundt låvebrua og opp gjennom skogstien til Vådanveien, videre til Storfurua, nordover mot Stykket og innover skiløypestien til hytta.

Vi fant oss et bord utendørs der vi benket oss med snurreboller og kaffe. Praten gikk om sykler, sykkelløp, bridge, sjakk, kor, nettsider og om sommerens ferieminner.

Vi returnerte forbi Stykket, ned Vådanstien, østover Vådanveien og skiltes før Anita og Svein Erling tok av gjennom Vådan mot Leirbrua. Det hadde vært en framifrå jabbetur.

To til Elgsethytta

Denne flotte og solrike søndagen var det bare Anita og Svein Erling som jabbesyklet opp gjennom marka. Vi syklet opp gjennom Frøset og Vådan mot Lian, der klatret opp stien over jordene (vi syklet hele veien) til utsiktspunktet ved Lian, deretter opp Lianveien til nystien sør for Fjellseterveien og innover turveien til Elgsethytta.

Der nøt vi kaffe og kaffemat, så på "utsikten" fra stedets utsiktpunkt (som nå er stort sett gjengrodd og derfor mer et "innsiktspunkt") før vi returnerte nedover igjen. Denne gangen syklet vi forbi Lian og rundt Lianvannet, og videre ned til og rundt Haukvannet til skiskytterstadion og Nilsbyen.

Det var en flott og litt slitsom tur, men full av gode opplevelser.

To fettere til Grønlia

Svein Erling hadde besøk av sin fetter Steinar (bosatt på østlandet) denne fine søndagen, og de benyttet anledningen til en flott sykkeltur til Grønlia. Steinar hadde lest opptil flere RSP-rapporter, og som mangeårig terrengsyklist var han spent på hva dette egentlig gikk ut på.

Turen begynte oppover kneikene til Frøset, fortsatte på travveien til Vådanveien, vestover til Storfurua, nordover mot Stykket og vestover skiløypestien forbi Bymarkas prinsesse (en stubbe med ansikt) og til hytta i skogen (som nå ligger åpent og fritt etter skogshogst sist vinter).

Pausen på Grønlia ble nydt på benken ved minnesteinen. Praten gikk om både sykkel og sykkelpolitikk, pluss noen andre tema.

Returen ble opp til overveien, forbi plassen der Lagmannssætra tidligere lå, opp til Lianveien, ned Skråstien og ned gjennom Vådan, og tilbake til Sjetnemarka/Tiller.

Guttetur til Lavollen

Ved turstart var det 13°C overskyet opphaaaldsvær, perfekt for markasykling. Fra Tiller deltok Sten, Helge Ø og Svein Erling, og ved Granåsen møtte vi Helge M. Bl.a fordi dette var dagen for Topp 7 (arrangert fottur over sju av markas høyeste punkt), valgte vi å satse på Lavollen.

Vi fortsatte derfor langs Odd Husebys vei nordover til Kyvannet. Der svingte vi av inn i marka over femstikrysset og ned til Baklidammen. Der valgte vi stien langs sørsiden av vannet, rundet Tunga gård ved vestenden av vannet og klatret oss opp bakkene til Lavollen.

Der valgte vi å benke oss innendørs på loftet med kaffemat og kaffe. Samtalen handlet bl.a om severdigheter i Riga, der Helge Ø nettopp hadde vært på firmatur. Det hørtes ut som en fin by. Eller handlet praten om inn- og utvandring, kriminalitet før og nå, om fjellturer bl.a i Rondane og Tafjordfjellene, om nødvendigheten av å få bygd ny Sluppenbru, om mulig trafikkork på Brattøra som følge av åpningen av Strindheimtunellen og om snusforbudet på Island. Altså om litt av hvert.

Etter en god og lang pause fant vi ut at det var på tide å returnere nesten samme veien som vi kom bortsett fra en variasjon for variasjonens skyld. Da vi kom til Kyvannet svingte vi av sørvestover mot Lian, på en flott sti som nesten følger trikketraséen oppover. Så krysset vi trikkeskinnene og valgte en skogsti langs nordsiden og østsiden av Lianvannet. Deretter ned en dal tilbake til Odd Husebys vei, og derfra langs Kongsveien og tilbake til Tiller. Det var enighet om at dette hadde vært en framifrå tur.

Letetur til Grønlia

Denne fantastisk perfekte sommerdagen (ikke alt for varm og med et lett sommerdrag av luftforflytting) var det kun Anita og Svein Erling som la ut på tur. Turen hadde to delmål, både å se etter passende steder i marka å overnatte i telt, og for å ta en kaffepause på Grønlia.

Anita hadde en relativt fersk ankelskade å ta hensyn til, men tempoet oppover bakkene var likevel upåklagelig. Svein Erling nevnte minst én gang uderveis at dette ikke var noen kjære-mor-tur, selv om det ikke var fullt sykkelrittempo. Dessuten tok vi stadig hensyn til markas fotgjengere både ved bjellevarslig og redusert fart ved passering, slik vi pleier på RSP-turene.

Vi startet opp kneikene mot Frøset, travveien til Vådansaga, opp Almenningsbakken, forbi Hallsetaune til Skjellbreia. Der fortsatte vi vestover til Marka-krysset mens vi så etter mulige teltplasser for ei enkelt natt. Så returnerte vi til Storfurua der vi svingte av nordover mot Stykket. Vi fortsatte vestover skiløypestien til Grønlia. Der fortsatte vi ned bakken til Skjellbreia for igjen å se etter mulige enkeltnattsteltplasser. Etter litt rekognosering returnerte vi opp til Grønlia og kjøpte kaffe og snurreboller med melis. Vi benket oss i solveggen.

Det var mangt å se på, koselige hunder og morsomme småbarn. Vi gledet oss til Anita en dag får barnebarn som vi kan ta med på turer i marka, f.eks i sykkeltilhenger. Vi fantaserte om at det første ordet ungen(e) sa var "sykkel". Å fantasere om å bli besteforeldre er en trivelig type kognitiv øvelse. :-)

På hjemveien valgte vi, som så ofte tidligere, overveien forbi Lagmanssætervollen (overveien er i ferd med bli oppgradert/vedlikeholdt), ned Lianveien og Skråstien og baksidestien forbi Vådan gård til Leirbrua/Granåsen. Deretter transportetappen tilbake til Tiller. For en framfrå tur og en flott sommerdag! Livet er herlig dere! :-)

To karer til Lavollen

Av ulike årsaker ble det bare to deltagere på denne turen, Helge Ø og Svein Erling, som begge startet fra Tiller. Ved turstart var det litt småkjølig, men utover dagen ble det adskillig varmere.

Vi tok sikte på Lavollen, og syklet først nordover Odd Husebys vei til Kyvannet. Dette rundet vi på østsiden. Deretter bar det oppover til femstikrysset og ned til Baklidammen. Vi krysset over Ilabekken på demningen og fortsatte opp langs vestsiden av golfanlegget på Sommersetra. Så fortsatte vi vestover oppover bakkene på Tømmerdalsveien til Lavollen.

Der kjøpte vi oss kaffe, vaffel og svele. Svelene var en gedigen skuffelse i forhold til tidligere (Lavollen har fått nye drivere), selvbetjeningen med syltetøy og rømme var byttet ut med ferdigsmurt smør og sukker. En trist utvikling som betyr at et av Lavollens største fortrinn, de gode svelene, nå var redusert til en middelmådighet. Det eneste plusset var at Lavollen nå har fått betalingsterminal.

Etter en kort og litt svett pause i sørveggkroken, fortsatte vi oppover mot Kobberdammen og videre opp  til Studenterhytta. Deretter ned Lianveien, Skråstien, baksidestien forbi Vådan gård og ned til Leirgrua/Granåsen. Deretter strake veien til Tiller. Vi var enige om at det hadde vært en flott tur.

Guttetur med felgbrudd

Perfekt sommervær. Anita var utenlands, så dagens tur ble en ren guttetur. Fra Tiller stilte Helge Ø, Sten og Svein Erling. Dette var årets første markasykkeltur for både Sten og Helge Ø. Ved Granåsen møtte vi Helge M.

Så bar det oppover bakkene mot Frøset. Men allerede etter den første kneika spurte Helge M om noen hadde verktøy? Bakfelgen hans hadde en bule på siden, som felgbremsen tok borti for hver omdreining. Ved nærmere inspeksjon viste det seg at felgkanten på den ene siden hadde spukket tvers over og på langs i noen cm lengde. Dette er sjeldent, men likevel helt normalt når felgbremser har slitt på felgene i flere år. Han ble frarådet å fortsette inn i marka på dette, og måtte si takk for seg for å kare seg hjem.

Vi andre tre fortsatte. Ved Frøset valgte vi travveien til Vådansaga og vestover Vådanveien opp Almenningsbakken, forbi Halsetanune til Storfurua ved Skjellbreia. Deretter nordover mot Stykket og så vestover skiløypestien til Grønlia.

Der benket vi oss utendørs med kaffe og kaffemat. Praten gikk om politikk, politikk og politikk. Og litt annet. Etter en god og lang pause startet vi på hjemveien. Vi satset på overveien forbi Lagmannsætervollen til Lianveien, deretter sørøstover Lianveien, ned Skråstien og baksidestien øst for Vådan gård. Alle tre syntes det hadde vært en framifrå
jabbetur.

Fire mil i solsteik

Det var 17°C og lettskyet vær ved turstart, men det ble varmere etter hvert. Da vi kom hjem var det steget til 22°C i skyggen. Sånt kjennes godt for vintervante trøndere. Anita og Svein Erling var turens eneste deltagere, noe som betød at vi kunne bestemme traséen og tempoet selv.

Anita på vei ned til Byneset fra Bergsskaret

Fra Granåsenområdet fortsatte vi opp kneikene til Frøset, litt ned og nordover via travveien til Vådansaga, vestover Vådanveien opp Almenningsbakken, forbi Hallsetaunet, rett forbi Storfurua og Skjellbreiademningen og rett vestover forbi Marka. Så fortsatte vi vestover de lange bakkene opp til Bergss
karet, og ned på den andre siden til Bynesveien. Så ble det ca 4 km på asfaltsletta nordover til Rye. Rett før bakken ned til Rye "sentrum" svingte vi av østover og oppover Gamle Bynesvei. Den idylliske veien klatret oppover med en sildrende bekk ved siden av, og vi var glade for trærnes skygger, for nå merket vi virkelig sommervarmen.

Nesten oppe svingte vi av sørover Klefstadstien mot Elgsethytta. Dette var en ny opplevelse for oss begge. Den første halvparten var lett sykkelbar. Men så ble det brattere. Og brattere. Og mer og mer uframkommelig med medbrakt sykkel. Hele stien er på knapt to km, men psykisk og fysisk var dette turens hardeste etappe. Stien ender opp på hovedveien til Elgsethytta, få hundre meter før hytta.

Det smakte utrolig godt med sprudlesaltvann, kaffe og melisboller i solveggen. Praten gikk mest om turen så langt, og om at returen måtte være ørlite lengre enn korteste vei for å havne på fire mil.

Så returen var korteste vei ned og østover forbi Vintervannet, ned skiløypestien parallelt med Fjellseterveien til Lianveien og Lianveien sørøstover. I stedet for å ta snarveien ned Skråstien, fortsatte vi rundt Lianrestauranten og sørover til Vådanveien, ned gjennom Vådan gård og Leirbrua/Granåsen-området via Huseby, Kolstad Bjørndalsbrua og hjem. Vel hjemme hadde Anitas turteller akkurat passert fire mil, med effektiv sykkeltid på 2½ time.

På kryss og tvers fra Elgsethytta

Denne søndagen var perfekt for en markasykkeltur, tretten grader og sol ved turstart, lite vind og enkelte skyer her og der. Til tross for invitasjoner både via sms og fjesboka ble det kun Anita og Svein Erling som la av gårde fra Tiller i godt tempo.

Oppover til Elgsethytta valgte vi "standardtraséen", opp gjennom Vådan gård, opp Skråstien, Lianveien nesten til endes og skiløypestien sør for og parallelt med Fjellseterveien. Så fortsatte vi kjøreveien oppover til markas høyestliggende serveringssted Elgsethytta. Oppturen på ca 1,5 mil og ca 300 høydemeter tok ca søtti minutter, noe vi var godt fornøyd med, både med hensyn til alle turgåerne og det til deles sterkt sugende "sirupsføret" (teleløsning) på enkelte deler av veien. Men alt i alt var de fleste veiene og stiene i marka allerede tørre og fine.

Vi fant oss en ledig stein utenfor Elgsethytta, alle benkene var opptatt og finværet tilsa utepause. Der "steinet" vi oss med kaffe og melisboller. Praten gikk om morsomme småunger i området, om navnevalg på unger, om dagens praksis med balansetreningssykler for småbarn, om sykkelføret og om hvilke omveier vi skulle ta tilbake, for variasjonens skyld. Etter hvert ble det ledig plass ved et bord. Der tok vi bl.a dagens selvbilde (selfie). Men etter litt mer pause, skyet det over og vi fant ut at det var på tide å starte på returen.

Vi startet der vi kom, inkludert skiløypestien parallelt med Fjellseterveien. Men midtveis nede i denne tok vi en smal snarveisti mot Lagmannsætervollen. Vi fortsatte på overveien ned til krysset med skiløypestien mellom Grønlia og stykket. Vi valgte denne østover mot Stykket og stupte nedover og sørover bakkene mot Storfuruakrysset. Der tok vi til høyre vestover, over brua nedenfor Skjellbreia-demningen og til Marka. Derfra bar det sørover over Markamyra og brua i bunnen. Vi tok sikte på bakkene opp til Rønningen. Men oppe i bunnen av bakken snudde vi, stien videre oppover den bratteste bakken så ut som et digert gjørmehull.

Så bar det igjen nordover opp til Marka, østover Vådanveien, forbi Skjellbreia-demningen, Storfurua, Hallsetaunet, ned Almenningsbakken og så svingte vi av ved Vådansaga sørover travveien, så opp kneika til Frøset gård og østover ned til Leirbrua og Granåsen. Derfra langs Kongsveien via Huseby, Kolstad, Bjørndalsbrua, Tonstadkrysset og hjem til Soleng. Nedturen var på ca 2 mil, noe vi brukte litt over én time på. Etter obligatorisk skylling av syklene var vi godt fornøyd med turen, tempoet og det fine sykkelværet.

Sesongåpning delvis på snøføre

Forrige helg syklet én av RSP-erne til topps på Vassfjellet i strålende solskinn, så til tross for diverse snø- og haglbyger de siste dagene innkalte vi RSP-deltagerne til årets sommersesongåpning. Vi lovte oppholdsvær og sommerføre, men det var nok godt at ikke flere enn Anita og Svein Erling (som begge er vant til vinterføre) var klare til start denne første søndagen i mai, begge på sommerdekk.

Vi startet fra Tiller i ei lett snøbyge, som ga seg før vi ankom Heimdal sentrum. Derfra syklet vi Ringvålveien nesten til Hestsjøen, hvor vi tok av nordover mot Smistad. Så oppover Smistadveien vestover opp til Rønningen. Oppover bakkene måtte vi flere steder trø oss over et snødekke som var såpass tykt at vi ikke nådde ned til grusen. Vi syklet rett forbi Rønningen og fortsatt over toppen og nedover på nordvestsiden mot Marka. Denne delen var turen tyngste del, med såpass mye snø at det kvalifiserte til godt skiføre. Vi syklet og leide syklene om hverandre. Og sannelig kom vi oss ned på et vis uten alvorlige avkjøringer.

Fra Marka fortsatte vi østover sør for Skjellbreia. Også her var det nesten skiføre, og egentlig ikke voldsomt farbart med sykkel. Ved Storfurua tok vi et selvbilde før vi fortsatte nordøstover mot Stykket. Her var føret forholdsvis akseptabelt det meste av strekningen, kun noen få steder måtte vi stå av og leie syklene. Så fortsatte vi vestover skiløypestien mot Grønlia. Også her var det et par avsporinger for begge syklistene, men likevel var dette en av turens best sykkelbare partier.

Vi fant oss et bord i solveggen på Grønlia, og benket oss med kanelboller og kaffe. Og så nøt vi mat, kaffe og vårsola, som stort sett klarte å manøvrere seg mellom de digre skyene på himmelen. Det var rett og slett så deilig i solveggen at vi ble sittende både vel og lenge. Praten gikk bl.a om lyshastigheten og avstander i universet, om mellommenneskelige relasjoner og om dette og hint.

På returen valgte vi å prøve overveien forbi Lagmannsætervollen opp til Lianveien. Mesteparten av strekningen gikk det an å sykle, men det er nok fortsatt litt i tidligste laget for syklister uten vintersyklingerfaring. Lianveien og Skråstien var stort sett helt bare, det samme var veien gjennom og ned fra Vådan gård. Ved Granåsen syklet vi over parkeringen og rundt sirkusteltet til Merano. Vi ankom Tiller ca kl. 16, etter en delvis strabasiøs, men også morsom sommersesongåpningstur.

Blåsborttur til Sponhuset

Det ble en sen turstart denne søndagen, og vi var lenge usikker på om vi gadd, for tidvis bøttet det ned og det blåste friskt fra vest. Temperaturen var rundt fem grader. Så klokka var rundt to da Anita og Svein Erling la i vei, med regntrekk både på oss og sekkene.

Først en liten omvei om den lokale blomsterbutikken og Tiller kirkegård. Derfra bar det ned gjennom Sjetnemarka, over Øvre Leirfoss-demningen, opp bakkene til Leira gård, forbi Leira kapell og over til Utleira og bakkene opp til Steinan. Derfra ned til Dragvoll hvor vi startet på turens morsomste avdeling, stien ned langs Stokkbekken til Jakobsli og videre ned til Ladestien ved Statoilbygget. På Ladestien var det få fotgjengere, regnvær legger ofte en demper på utferdstrangen, selv for tøffe trøndere. Så vi fikk fin framdrift på den underholdene stien langs Trondheimsfjorden ut til Ringvebukta, der dagens mål Sponhuset ligger.

Vi låste syklene fast i et gjerde og fant oss et bord i det koselige serveringshuset, med utsyn bl.a mot syklene våre. Vi spanderte på oss kaffe og varm eplekake med krem og is. Mmm. Praten gikk lett og ledig, så det ble nødvendig med kaffepåfyll.

Tilbaketuren gikk via Lade, Valentinlyst, Moholt, Voll, Steinan, Leira og Sjetnemarka. Totalt var turen på 3,6 mil i følge tur-appen. Både syklene og Svein Erling måtte spyles, syklene (og Svein Erling) var veldig sølete etter turen. Da vi kom inn var det himmelsk med varm dusj og tørre klær. :-)

Alenetur til Skistua

RSP-generalen Svein Erling var opptatt med korseminar den her helga. Anita var opptatt med kortreff dagen og kvelden før, og var tvilsom omkring hennes deltakelse på søndagens tur. Ingen andre hadde meldt om verken frafall eller sikkert oppmøte heller. Så om det ble RSP-tur i dag var… helt riktig: Usikkert! Anita hadde en sen frokost, men tok beslutningen om at det måtte bli en sykkeltur i dag. 10 plussgrader, delvis overskyet, vindstilt og ingen nedbør. Klokka 1315 startet Anita fra Tonstadbrinken med Bymarka som mål. Det ble den vanlige veien opp til Vådan gård, Skråstien, Lianvegen og Skistua. Returen ble i samme sporene som oppoverturen. Føret var tungt (vått og gjørmete) på alle grusveier. Snøen er stort sett borte nå med noen få unntak der hvor skiløypa krysser Lianvegen. På Skistua var det godt med en pust i bakken på en benk. Medbragt vann smakte godt, og det fikk klare seg med det før returen. De rare gubbene som er avbildet her er å treffe på Skråstien. Etter denne gjørmeturen, som tok ca 2 timer, ble det spyling av sykkel og meg selv ved hjemkomst.
Det er ikke meldt om andre aleneturer i RSP-ånd i skrivende stund.

Solotur til Rønningen med sommardekk

Utan avtale var det kanskje ikkje anna å vente, men etter å ha venta ved Granåsen til ca 12.35 vart det solotur til Rønningen. 30 m langt felt med snø på høgste punktet og eit vesentleg kortare parti med snø nederst i siste bakken opp mot Rønningen, ellers bart på grusvegen frå Smistad (i alle fall ei stripe midt på), men relativt vått. Men årets første tur utan piggdekk (la om i går) var i alle fall ikkje noko problem. Etter kanelbolle og kaffe (inne, fullt utandørs), barst det same vegen tilbake. Minst like mykje folk i farta då som tidlegare på dagen.

Helge M

Alle krefter i bruk på tur til Grønlia

Denne siste søndagen i mars var også en fin dag for sykkeltur. Været i Trondheim den siste uken har vært helt fantastisk! Mye snø har smeltet og på kjerrevegene i marka er det mest grus å se nå. Anita og Svein Erling startet litt sent denne søndagen. Tidspunktet var ikke så viktig i dag da ingen andre kunne være med. Gradestokken viste 8 grader og delvis overskyet. I Granåsen var det Barnas Skidag, og det betyr mindre folk i marka. Vi tok sikte på Grønlia i dag. Den vanlige vegen opp til Vådan gård er nesten helt bar. Med skikkelig våt grus som hjulene borrer seg dypt nedi får blodpumpa godt i gang. Vi syklet Vådanvegen ned til Skjelbreia og svingte av ved storfurua opp mot Stykket. Grusvegen mot Stykket er tuuung i vårløsninga! Det var vel den strekningen som hadde mest snø-is-slaps på dagens tur. Rett før Stykket tok vi av til venstre og inn mot Grønlia. Det er en skitrasé med oppkjørte løyper. Vi kastet oss optimistisk ut i skøytetraséen med turen tidligere i uka friskt i minnet hvor dette gikk som en lek. Det gikk nok ikke like lekende lett i dag. Snøen hadde blitt våtere og hjulene sank lengre ned i snøen. Teknikken var å holde god fart og bare peis på. He he… lettere sagt enn gjort når man hadde brukt så mye krefter tidligere. Det ble å trille sykkelen i en del partier fram til Grønlia. Godt å komme frem til hytta og slappe av ved et bord ute i hytteveggen. Sola var framme og det var godt og varmt. Ikke så mye folk på Grønlia. Jan Ivar (hytteverten) var ikke like glad for Barnas Skidag som tok alle gjestene hans. Han hadde en diger stabel med kanelboller som han ikke ble kvitt. Hjemturen ble samme vei som vi kom. Det ble litt stopp under veis for fotografering. Anita hadde sett en del fotoobjekter på turen til Grønlia som hun ville forevige. Vel hjemme ble det spyling av sykler og klær igjen før dusj, middag og en rolig tv-kveld. Fin søndag :-)

Variert føre til Skistua

Anita og Svein Erling startet til vanlig tid (kl 12) fra Soleng/Tonstad/Tiller (kjært barn osv…). Det ble kun oss to denne søndagen. Vi bestemte oss for å forsøke Skistua som mål. Grusvegen fra Granåsen til Vådan gård var veldig varierende og bar preg av vårløsning. Vi klarte å komme oss opp til gården uten alt for store problemer, men måtte bruke litt mer krefter enn vanlig. God og varm fortsatte vi opp Skråstien og innover Lianvegen. Der Lianvegen går inn i marka var vegen fortsatt dekket med snø de fleste steder. Noen hull med grus og litt snøslusch enkelte steder. Det var bare å sette alle kluter til å trø trø trø… puhh… En god del folk ute i det fine været både på ski, føtter og hest. Da vi kom opp til Fjellsetervegen var det godt med fast dekke under hjulene. Men den derre Fjellsetervegen er pyton uansett! Asfalten suger krefter, og det blir bare brattere og brattere før vi endelig når toppen og Skistua. Da koker det skikkelig i topplokket! Denne søndagen trengte vi litt tid til avheting på en benk utenfor før vi gikk inn og bestilte kaffe og kanelbolle. Det var fullt på bordene ute i solveggen så vi valgte bordet nærmest døra til altanen som sto oppe og slapp den deilige vårlufta inn i rommet. Vi holder på å pusse opp badet i kjelleren så praten dreide seg mye om det. Tilbaketuren gikk samme vei som vi kom, og det gikk godt unna i nedoverbakkene. Vårløsningsføret hadde dekorert absolutt alt så både sykler, klær og oss selv måtte ha en helvask da vi kom hjem. En velfortjent hvil på verandaen var godt etter denne fine sykkelturen.

Flott sykkelføre til Elgsethytta

Denne søndagen var det fortsatt den tørre sørøsten som dominerte været, selv om det faktisk kom noen få dråper på turen. Øverst i marka kom nedbøren som snøfnugg, til sammen et tynt melisdryss. Noen få plussgrader og nesten vindstille, men overskyet. Fra Tiller møtte Anita og Svein Erling, ved Leirbrua-benserten møtte vi Helge M.

Vi ble enige om å prøve å sykle til Elgsethytta, med Grønlia som alternativ om nødvendig. Så trampet vi oss opp bakkene gjennom Vådan gård, opp Skråstien, helt opp til enden på Lianveien og oppover Fjellseterveien til Kumlokket-parkeringen. Derfra veien innover mot Elgsethytta. Den var fullt farbar for sykler med vinterdekk, fast og fin, med noen få ispartier. Men det var også strødd ei stripe som vi benyttet i de bratteste kneikene.

På Elgsethytta var det ingen skiløpere (se det tomme skistativet utenfor på det øverste bildet), og godt med plass inne, det var jo OL på TV2 og første helga av vinterferien. Så vi fant oss et hjørnebord (det nederste bildet) og diskuterte både smøreglippen for de norske OL-deltagerne, norsk og engelsk rettskriving, takstoler og strekkfisker (synlige i hytta), hvor gammel Elgsethytta egentlig var (1957), og selvsagt den snøfattige vinteren. En runde påfyll på kaffen ble det også tid til.

Så entret vi sykkelsetene og returnerte den veien vi var kommet (i motsatt retning). Vi var enige om at det hadde vært en fin sykkeltur, og at vi gjerne tar en neste helg også. Det er meldt noe nedbør utover vinterferieuka, men det blir vel neppe i form av særlig mye snø?

Grønlia igjen

Denne søndagen var det fortsatt flott sykkelføre i marka, og igjen gikk turen til Grønlia.

fortsettes ...

Første søndag i 2014 til Grønlia

Helge M og Svein Erling møttes ved Leirbrua-benserten og bestemte oss for å satse på Grønlia.

Fortsettes ...