Mange kjente i marka

Denne fantastisk flotte søndagen var vi tre deltagere ved oppsamlingen ved Smistadkrysset/Granåsen-parkeringen. Pluss en fjerde deltager som fulgte oss på deler av turen (første og siste del). Vi fire var Helge Ø, Tore K, Wenche H og Svein Erling. Turmål ble Lavollen, fordi det var lenge siden vi var der sist.

Først svingte vi rundt Sirkus Arnardo og langs den digre snøhaugen (som ligger og venter på neste vinter), vi fortsatte oppover mot Vådan og passerte Vådan gård på Pilegrimsstien i skogen rett øst for gården. I stedet for å velge den vanlige Skråstien opp til Lianveien tok vi motsatt vei og opp Vådanstien og videre opp til Stykket. Der klatret vi opp bakken opp til Grønliaveien og der forlot Wenche oss for hun hadde visst et ærend innom Grønlia. Vi andre fortsatte nordøstover Grønliaveien og svingte nordvestover Lianveien til Fjellseterveien. Den fulgte vi et par hundre meter nedover før vi svingte av veien mot Kobberdammen.

På Kobberdamdemningen tok vi en liten pause, hvor vi bl.a snakket om badetemperaturen, før vi svingte av stien ned- og østover til Lavollen. Der fant vi oss en bordende i sørveggen der vi benket oss med kaffe og kaffemat. Et par av oss savnet usmurte og nystekte sveler med syltetøy og rømme, som tidligere var Lavollens spesialitet. I dag lot vi være de ferdigsmurte svelene (med smør og sukker) og gikk for nystekte vafler med syltetøy eller gulrotkake (som også var godt). Praten gikk lett og ledig.

Mens vi satt der og pratet dukket Wenche opp, det er utrolig hvor mye den dama sykler, selv om hun har elektrisk hjelpemotor. Praten dreide fort over på musikk, dette var en fellesinteresse for alle fire. Dog litt ulik musikk, men musikk er musikk er musikk, eller noe sånt. Men vi snakket også om en mulig fjelltur per sykkel (noe vi har snakket om utallige ganger på tidligere RSP-turer). Kanskje det blir i år?

Plutselig, som ved magi, var det enda en gammel kjenning i RSP-miljøet som dukket opp og sa hei, nemlig Anita, som var på vei oppover, men som tok seg en god pause ved bordet vårt. Praten dreide over på gamle dager, Anita og Tore hadde gåttt på barneskolen i samme klasse og hadde ikke møttes på mange år.

Men alt godt har en ende (og jepp, pølsa har to), rundt halv fire fant vi ut at det var på tide å komme oss videre, Anita skulle oppover mot Kobberdammen (og ganske sikkert enda lengre), vi andre skulle nedover, litt usikkert hvor (av og til blir stivalgene våre til underveis). Men etter et par effektive setninger (ingen lange diskusjoner) bestemte vi oss for å ta Gamle Bynesvei (av mange feilaktig kalt Tømmerdalsveien) nedover til Sommersetra. Underveis stoppet vi ved Kilden, en naturlig kilde i veikanten der vannet alltid er kaldt og friskt. Det var det i dag også, veldig kaldt og veldig friskt. :-)

På Sommersetra viste Wenche oss en morsom og svingete skogsti tvers gjennom golfbaneanlegget. Deretter svingte vi rundt vestsiden av Theisendammen og over brua ved innløpet og opp til Ferista (et sted oppkalt etter ei "brrrumrist" i Fjellseterveien). Parallelt med Fjellseterveien går det en gammel akebakke, som nå var svært sykkelbar oppover, selv de våteste partiene var tørket opp. Om litt hadde vi klatret opp til Baklidammen.

Der krysset vi Fjellseterveien og fortsatte opp kneika til Femstikrysset (som er oppkalt etter et odde antall stier som krysses der). Derfra bar det nedover en nygruset vei til Kyvannet. Der svingte vi skarpt høyre og fortsatte oppover i skogen langs Gråkallbanens (trikkens) øvre del. Så krysset vi trikkeskinnene og fortsatt langs nordsiden av Lianveien og videre ned dalen til Odd Husebys vei. Vi fortsatte i samlet flokk til benserten ved Leirbrua (bensert = bensinstasjon), bare avbrutt av et kort stopp for å beundre en gammel Ford Cortina Mk.2 (en tilsvarende hadde vært Tores første bil). Så pratet vi litt om våre førstebiler før vi fortsatte. Ved benserten sa Helge takk for seg.

Tore takket for seg ved avkjøringen til Flatåsen og Wenche takket for seg da vi kom til Tiller. Selv syklet jeg helt hjem, til mitt hjem, og det gjorde nok de andre også, til deres hjem. Og neste søndag er det gode muligheter for en ny jabbesykkeltur i marka. Vil du være med, så heng på!

For meg ble turen på 29,96 km i følge Strava, altså 40 meter under 3 mil. Det kjentes passe langt i varmen.

Sesongstart til Grønlia

1. mai 2018 var en kjølig og overskyet dag, men tre RSP-ere, Helge M, Helge Ø og Svein Erling, la likevel trøstig avgårde innover i Bymarka. Turmålet ble Grønlia, fordi én av deltagerne hadde vært der ettermiddagen før. Da måtte han riktignok leie sykkelen et stykke.

Vi syklet først opp bakkene mot Vådan gård, der svingte vi vestover langs jordene og ned på "travveien" nordover til Vådan-saga. Så var det å klatre vestover opp Almenningsbakken og fortsette forbi Halsetaune gård til Storfurua ved Skjellbreia, videre nordover mot Stykket. Så langt var veiene bare. Så svingte vi vestover mot Grønlia på skiløypestien og her møtte vi snøen. Med smale hybriddekk og 70 psi var ikke dette sykkelbart, men med 2.35" terrengsykkeldekk med 20 psi og litt aktiv balansering var det aldri nødvendig å sette ned føttene. Fra der skiløypestien møter Grønliaveien (nederst i "brattbakken") var det bart helt inn til hytta.

Svein Erling falt for fristelsen og kjøpte baccalao (nyyyydelig), mens de andre kjøpte kaffe og kanelsnurrboller med melis. Svein Erling avsluttet med eplekake med krem da de andre ordnet påfyll på kaffen. Praten handlet mye om musikk og film denne røde tirsdagen, både om kommende konserter, gamle guder (musikkguder), om filmmusikk og mye annet. Vi kjenner hverandre godt så det var ingen lange tankepauser i samtalen. Ti minutter før stengetid fant vi ut at tiden var moden for retur.

På returen var snøen blitt litt løsere, men den var fortsatt sykkelbar med de bredeste dekkene. Vel ute på Stykketveien tok vi denne nordøstover, forbi Stykket, og videre til Vådanstien. Den siste biten var snødekt, sporete og vanskelig å sykle på. Vi valgte skogstien øst for Vådan (der var det også et par korte snøpartier) før vi stupte ned bakkene til Leirbrua-benserten, der vi skiltes og takket for turen.

Neste RSP-tur blir førstkommende søndag. Vil du være med, så heng på!

Gamle Bynesvei og Lavollen

Etter herlig sommervær i uka begynte det å fossregne lørdag kveld, et regnvær som såvidt ga seg før turstart denne søndagen. Temperaturen var bare tolv grader, det var fortsatt overskyet, men det var vindstille. Fredag kveld hadde Sten ytret ønske om å få oppleve Gamle Bynesvei. Dette ble dagens mål. Fra Tiller startet Sten og Svein Erling, på Huseby plukket vi opp Per og ved Smistadkrysset ventet Helge M på oss.

Vi vurderte at å ta ned Bergskaret og opp Gamle Bynesvei fra Rye kunne bli en for lang tur for enkelte, så vi bestemte oss for å kun få med oss øverste del av Gamle Bynesvei. Vi syklet opp gjennom Vådan, opp Skråstien og nordover Lianveien, deretter et par hundre meter nedover Fjellseterveien og så krysset vi over til Tømmerdalsveien via vestsiden av Kobberdammen. Så tok vi vestover på nordsiden av Gråkallen og fortsatte et par km på Gamle Bynesvei til vi kom til Klefstadmyra. Der stoppet vi litt, til knotten ble for plagsom.

Så snudde vi, syklet tilbake og fortsatte forbi Tømmerdalstorget til Lavollen. Der benket vi oss utendørs og praten gikk om bl.a kollektivtrafikk, hvordan det er å jobbe i førti graders varme, om hvor fine vintrer og somrer det var i barndommen og tidligere tider. Kaffe og kaffemat smakte fortreffelig utenfor de gamle bygningene på Lavollen.

På hjemveien syklet vi først ned til Tunga gård og ut på Fjellseterveien. Så fulgte vi denne oppover til bussholdeplassen Grønlia. Jepp, Grønlia har faktisk en egen bussholdeplass! Der tok vi av stien opp gjennom skogen som munner ut på Lianveien der Grønliaveien tar av. Derfra fulgte vi Lianveien nedover til Skåstien og derfra via Vådan til Granåsenområdet, der vi skiltes. Noen hadde planer om ferie, så neste søndag kan det bli andre turdeltagere.

For oss som startet fra Tiller ble turen på 32½ km. Total stigning ble på 508 m. Snittfarten var 11 km/t, altså et forholdsvis moderat tempo. Alt i alt en hyggelig tur. Og sola? Den dukket opp igjen etter hvert.

Godvær på Rønningen

I dag var vi kun to karer på tur, Helge Ø og Svein Erling. Og fordi det var Topp 7-dag i marka valgte vi å sykle til Rønningen.

Vi startet som vanlig over Bjørndalsbrua og opp gjennom Kolstad/Huseby. I Smistadkrysset svingte vi av sørover før vi på toppen svingte vestover, gjennom tunet på Smistad gård og gjennom skogen til Smistadveien. Bakkene oppover til Rønningen kan være tøffe, med få og korte pauser underveis, men vi kom da oss opp i dag også.

Det var litt matkø, men vi fant oss et ledig bord ute i solveggen. For sannelig ble det både sol og god temperatur, noe vi selvsagt satte stor pris på. Samtalen i dag handlet bl.a om skylagringstjenester, om ferieplaner og om en eventuell kommende grillaften i borettslaget.

Vi valgte å ta turen ned til Lauglovannet på hjemveien. Vi valgte å leie syklene forbi det mest sølete og rotfulle stykket, men eller gikk det i et jevnt tempo på hjemveien. Det skyet over, men det kom ikke noe nedbør og temperaturen var behagelig sommerlig.

Alt i alt ble det trivelig tur, som vanlig.

Godværstur på snørester

Denne søndagen ble vi fire på tur, Tore B, Helge Ø og Svein Erling fra Romemyra, og Helge M fra Stavset. Og for et fantastisk vær, strålende sol fra en lettskyet himmel og rundt femten plussgrader i skyggen.

Da vi samlet troppene ved Smistadkrysset ble vi raskt enige om å sykle til Grønlia. Vi trødde oss opp bakkene mot Vådan, svengte vestover til travveien og opp Almenningsbakken. Videre til Storfurua, der vi svingte av nordover Stykketveien. Så innover skiløypestien (der det fortsatt var noen få snørester, men de var stort sett sykkelbare, ganske fast snø uten ispartier. Den siste biten inn mot Grønlia var helt bar og tørr.

Vi benket oss ovenfor hytta med god utsikt over Skjellbreia og landskapet forøvrig. Praten gikk både om turplaner og turplaner, litt om musikk (men ikke ett ord om MGP) og litt om fotografiapparater. Vi koste oss i sola og det det ble selvsagt en påtårrunde.

Etter boller, eplekaker og kaffe bestemte vi oss for å prøve Grønliaveien ("overveien") tilbake. Det gikk overraskende greit på sommerdekkene våre, til tross for noen delvis harde snøpartier. Lianveien og Skråstien var helt bare og helt tørre.

Vi var enige om at det hadde vært en veldig trivelig tur. For oss fra Tiller ble det ca 25 km tur-retur.