Variert føre til Skistua

Anita og Svein Erling startet til vanlig tid (kl 12) fra Soleng/Tonstad/Tiller (kjært barn osv…). Det ble kun oss to denne søndagen. Vi bestemte oss for å forsøke Skistua som mål. Grusvegen fra Granåsen til Vådan gård var veldig varierende og bar preg av vårløsning. Vi klarte å komme oss opp til gården uten alt for store problemer, men måtte bruke litt mer krefter enn vanlig. God og varm fortsatte vi opp Skråstien og innover Lianvegen. Der Lianvegen går inn i marka var vegen fortsatt dekket med snø de fleste steder. Noen hull med grus og litt snøslusch enkelte steder. Det var bare å sette alle kluter til å trø trø trø… puhh… En god del folk ute i det fine været både på ski, føtter og hest. Da vi kom opp til Fjellsetervegen var det godt med fast dekke under hjulene. Men den derre Fjellsetervegen er pyton uansett! Asfalten suger krefter, og det blir bare brattere og brattere før vi endelig når toppen og Skistua. Da koker det skikkelig i topplokket! Denne søndagen trengte vi litt tid til avheting på en benk utenfor før vi gikk inn og bestilte kaffe og kanelbolle. Det var fullt på bordene ute i solveggen så vi valgte bordet nærmest døra til altanen som sto oppe og slapp den deilige vårlufta inn i rommet. Vi holder på å pusse opp badet i kjelleren så praten dreide seg mye om det. Tilbaketuren gikk samme vei som vi kom, og det gikk godt unna i nedoverbakkene. Vårløsningsføret hadde dekorert absolutt alt så både sykler, klær og oss selv måtte ha en helvask da vi kom hjem. En velfortjent hvil på verandaen var godt etter denne fine sykkelturen.