Fire mil i solsteik

Det var 17°C og lettskyet vær ved turstart, men det ble varmere etter hvert. Da vi kom hjem var det steget til 22°C i skyggen. Sånt kjennes godt for vintervante trøndere. Anita og Svein Erling var turens eneste deltagere, noe som betød at vi kunne bestemme traséen og tempoet selv.

Anita på vei ned til Byneset fra Bergsskaret

Fra Granåsenområdet fortsatte vi opp kneikene til Frøset, litt ned og nordover via travveien til Vådansaga, vestover Vådanveien opp Almenningsbakken, forbi Hallsetaunet, rett forbi Storfurua og Skjellbreiademningen og rett vestover forbi Marka. Så fortsatte vi vestover de lange bakkene opp til Bergss
karet, og ned på den andre siden til Bynesveien. Så ble det ca 4 km på asfaltsletta nordover til Rye. Rett før bakken ned til Rye "sentrum" svingte vi av østover og oppover Gamle Bynesvei. Den idylliske veien klatret oppover med en sildrende bekk ved siden av, og vi var glade for trærnes skygger, for nå merket vi virkelig sommervarmen.

Nesten oppe svingte vi av sørover Klefstadstien mot Elgsethytta. Dette var en ny opplevelse for oss begge. Den første halvparten var lett sykkelbar. Men så ble det brattere. Og brattere. Og mer og mer uframkommelig med medbrakt sykkel. Hele stien er på knapt to km, men psykisk og fysisk var dette turens hardeste etappe. Stien ender opp på hovedveien til Elgsethytta, få hundre meter før hytta.

Det smakte utrolig godt med sprudlesaltvann, kaffe og melisboller i solveggen. Praten gikk mest om turen så langt, og om at returen måtte være ørlite lengre enn korteste vei for å havne på fire mil.

Så returen var korteste vei ned og østover forbi Vintervannet, ned skiløypestien parallelt med Fjellseterveien til Lianveien og Lianveien sørøstover. I stedet for å ta snarveien ned Skråstien, fortsatte vi rundt Lianrestauranten og sørover til Vådanveien, ned gjennom Vådan gård og Leirbrua/Granåsen-området via Huseby, Kolstad Bjørndalsbrua og hjem. Vel hjemme hadde Anitas turteller akkurat passert fire mil, med effektiv sykkeltid på 2½ time.