Denne fantastisk perfekte sommerdagen (ikke alt for varm og med et lett sommerdrag av luftforflytting) var det kun Anita og Svein Erling som la ut på tur. Turen hadde to delmål, både å se etter passende steder i marka å overnatte i telt, og for å ta en kaffepause på Grønlia.
Anita hadde en relativt fersk ankelskade å ta hensyn til, men tempoet oppover bakkene var likevel upåklagelig. Svein Erling nevnte minst én gang uderveis at dette ikke var noen kjære-mor-tur, selv om det ikke var fullt sykkelrittempo. Dessuten tok vi stadig hensyn til markas fotgjengere både ved bjellevarslig og redusert fart ved passering, slik vi pleier på RSP-turene.
Vi startet opp kneikene mot Frøset, travveien til Vådansaga, opp Almenningsbakken, forbi Hallsetaune til Skjellbreia. Der fortsatte vi vestover til Marka-krysset mens vi så etter mulige teltplasser for ei enkelt natt. Så returnerte vi til Storfurua der vi svingte av nordover mot Stykket. Vi fortsatte vestover skiløypestien til Grønlia. Der fortsatte vi ned bakken til Skjellbreia for igjen å se etter mulige enkeltnattsteltplasser. Etter litt rekognosering returnerte vi opp til Grønlia og kjøpte kaffe og snurreboller med melis. Vi benket oss i solveggen.
Det var mangt å se på, koselige hunder og morsomme småbarn. Vi gledet oss til Anita en dag får barnebarn som vi kan ta med på turer i marka, f.eks i sykkeltilhenger. Vi fantaserte om at det første ordet ungen(e) sa var "sykkel". Å fantasere om å bli besteforeldre er en trivelig type kognitiv øvelse. :-)
På hjemveien valgte vi, som så ofte tidligere, overveien forbi Lagmanssætervollen (overveien er i ferd med bli oppgradert/vedlikeholdt), ned Lianveien og Skråstien og baksidestien forbi Vådan gård til Leirbrua/Granåsen. Deretter transportetappen tilbake til Tiller. For en framfrå tur og en flott sommerdag! Livet er herlig dere! :-)
Ja, livet er herlig <3
SvarSlett