Driftsveien til Torshaug

Da Anita og Svein Erling startet fra Tiller var det altfor kjølig til t-skjorte, så vi snudde og tok på oss langermet. Dermed var vi ikke ved Granåsen før ca. 12.30. Der ventet Helge M og en ny deltager, Per.

Per foreslo at vi kunne ta opp Lianveien til Fjellseterveien og derfra rundt Geitfjellet og ta kaffepausen hjemme hos ham. Vi trengte ingen lang avstemming for å bli enige om at dette var et godt forslag. Så vi syklet inn i marka fra Leirbrua-benserten og opp bakkene gjennom Vådan gård. Deretter opp Skråstien og videre opp Lianveien til enden. Så ca et par hundre meter nedover Fjellseterveien og så rundt vest- og nordsiden av Kopperdammen til Tømmerdalstorget.

Der svingte vi av nordover, vest for Geitfjellet, på det som kalles Driftsveien. For et par av turdeltagerne var dette en fullstendig ny opplevelse, og litt overraskende at det var et såpass trivelig turterreng på denne kanten av marka. Vi rundet nordsiden av både Geitfjellet og Våttakammen på vei nedover Driftsveien. Før Driftsveien stupte ned mot Ila og Elsterparken, tok vi av sørover på Strandveien Strandlinja, som visstnok heter dette fordi dette var så langt opp sjøen stod rett etter istiden.

Utsikten over bykjernen fra Strandveien Strandlinja var uvant for oss som ikke ferdes på disse kantene til vanlig, så vi stoppet og tok en jabbepause mens utsikten ble beundret og foreviget. Deretter fortsatte vi i overkanten av Fagerlia og rundt nord og vestsiden av Theisendammen langs golfbanen. Deretter tvers over Fjellseterveien ved ferista og videre via noen snarveier til Torshaug der vi svingte inn til Pers hus helt ved markagrensa. Faktisk starter det ei skiløype rett ved Pers hus, så på vinteren kan han spenne på seg skiene og gå rett i marka uten å krysse noen veier.

Vi benket oss på terrassen på baksiden av huset og fikk straks besøk av hundene Leif Arild og Phoebe. Per spanderte kaffe, nytinte boller, eplekake fra Rema, iskrem og syltetøy. Og vi ble sittende i ca én time og prate om både sykling, om Ålesund, om skiløyper, om Torshaug gård, om hunder og mere til. Dette var virkelig trivelig, og temperaturen var blitt skikkelig sommervarmt etterhvert, så vi storkoste oss.

Men alt tar slutt til slutt, så takket Per for traktementet og turen så langt. Anita, Helge M og Svein Erling vendte snutene sørover, via Gamle Lianveien på vestsiden av Kyvannet og opp til Lian. Deretter ned gjennom Vådan gård til Leirbrua-benserten, der Helge M takket for turen. Anita og Svein Erling fortsatte til Tiller, der vi ankom ca kl. 16.

Overraskende tørt til Grønlia

Årets 17. mai var rekordvarm med temperatur over 25°C. Og sånn fortsatte hele pinsehelga gjennom, inkludert denne søndagen. Anita og Svein Erling bestemte derfor allerede på lørdagen at dagens tur måtte gå til Grønlia, om ikke annet for å se om det var farbart innover.

Vi svingte av ved Granåsenparkeringen og fikk oss en overraskelse på stien innover myra ved parkeringen. Der var det gravd to dype grøfter på tvers, antagelig for å slippe ut alt vannet som ofte samler seg på parkeringens nedre del. Så vi måtte stå av syklene for å komme oss over. Vi håper rette vedkommende legger ned stikkrør og sletter stien igjen ...

Videre klatret vi opp kneikene mot Frøset, men vi turde ikke benytte snarveien gjennom skogen, så vi fortsatte ned til travveien til Vådansaga og derfra vestover Vådanveien til Skjellbreia. Så veien oppover mot Stykket, og så innover skiløypestien mot Grønlia. Bortsett fra litt søleskvett et par steder var stien innover helt tørr, og det var veien også.

Rett før vi kom fram til Grønlia kunne vi se den der den lå badet i solskinnet. I vinter har mesteparten av skogen nedenfor og øst for Grønlia blitt hogd og kjørt ut som tømmer, så vi så Grønlia ei god stund tidligere enn vi har pleid å gjøre. Synet var ovveraskende, selv om vi hadde sett skogsdriften tidligere i vinter per ski.

Vi fant oss en ledig ende på et bord i solveggen og benket oss med kaffe og kaffemat. Det var deilig å sitte der og nyte sommervarmen, og samtalen gikk lett og ledig. Vi vekslet også noen ord med de andre på bordet.

Etter pausen tok vi overveien tilbake. Der Lagmannssætra lå før er det nå satt opp bord, benker og en grill, og der satt det folk og koste seg med medbrakt niste. Det så så trivelig ut at vi var på nippet til å stanse, men vi fortsatte opp til Lianveien og trillet ned til og ned Skråstien og ned gjennom Vådan gård til Leirbrua-benserten.

Vi var hjemme på Tiller ca kl. 15 og der satte vi oss ute på terrassen og nøt sommervarmen videre utover ettermiddagen.

Bomtur til Skistua

Med noen få regndråper i lufta og bare litt over ti grader var det opptil flere av dagens deltagere Helge Ø, Anita og Svein Erling som vurderte å bytte til regnjakke ved turstart, men været bedret seg flere hakk utover dagen, og det kom aldri flere regndråper.

Vi satset på Skistua som turmål. Etter den vanlige innledingen over Bjørndalsbrua og opp gjennom Kolstad og Huseby, tok vi av oppover i marka før Leirbrua-benserten. Videre opp gjennom Vådan og Skråstien. Et par av oss klarte å forsere øverste del Skråstien uten å gå av sykkelen. :)

Lianveien var stort sett tørr og fin, bortsett fra det sildret litt smeltevann over den et par steder. Fjellseterveien var litt støvete, men vi kom oss opp i god stil. Men Skistua var stengt, der var det konfirmasjonsselskap. det var kun satt ut kaffe utenfor døra med kopper, men da vi ankom var det slutt på kaffen. Vi diskuterte litt muligheten for å velge Lavollen som alternativ, men tvilte om det var snøfritt over til Tømmerdalsveien. Så vi tok heller sikte på Lian.

Derfor returnerte vi nedover Fjellseterveien og svingte av nedover Lianveien til Lian. Også der var det selskap i andreetasjen, men i hovedetasjen fikk vi kjøpt både kaffe og noe tyggbart. Vi satte oss ved vinduet med god utsikt over byen (bortsett fra når vi tok fellesbildet, da snudde vi ansiktet innover i lokalet).

Praten gikk lett og ledig om både musikk og fotball, pluss litt til. Vi trives sammen i RSP og vil derfor benytte denne anledningen til å ønske flere deltagere velkommen til denne hyggelige turgruppa, uansett hvor dere bor eller hvor ivrige syklister dere egentlig er. Det sosiale fellesskapet vårt med den uhøytidelige stemningen burde interessere flere.

Etter en god pause på Lian fortsatte vi ned via en runde rundt nordsiden av Lianvannet (som fortsatt var delvis islagt) og ned til Odd Husebys vei. Så fortsatte vi langs denne til Leirbrua/Granåsen og kom snart tilbake til Tiller, der vi alle tre var enige om at det hadde vært en framifrå jabbesykkeltur i til dels deilig vårvær. Da vi kom hjem var det hele femten grader. :)

Sesongstart til Rønningen

Det var tolv grader og overskyet ved årets sesongoppstarttur. Helge Ø og Svein Erling stilte til start.

Dette var Helge Øs første sykkeltur i år, så vi satset på Rønningen. Vi tok ikke sjangsen på snarveien gjennom Smistad gård og stien gjennom skogen, så vi syklet ned til starten på Smistadveien, svingte rundt bommen og trødde oss oppover bakkene. Som vanlig var motbakkene seige, men opp kom vi da.

I mens hadde det klarnet opp og blitt betydelig varmere i været, så vi fant et ledig bord utendørs. Der benket vi oss med kaffe og noe tyggbart og pratet om både jobbsykling og vinterens skiturer.

Etter en god og lang pause returnerte vi til bommen, der valgte vi å ta av sørover mot Ringvål og Heimdal. Fra Heimdal valgte vi den nye gang- og sykkelbrua fra Jarveien over til Europris på Tiller-siden. Vi var var enige om at det hadde vært en fin tur.

Onsdag 1. mai til Skistua

Anita og Svein Erling foretok denne turen før offisiell RSP-sesongoppstart. Det var overskyet og under 10 grader. Vi syklet opp gjennom Vådan, opp Skråstien og Lianveien og videre opp Fjellseterveien. Skistua var åpen, så vi benket oss med kaffe og en lang og trivelig samtale. Retur samme vei (motsatt vei).