På-/avtur til Grønlia

Palmesøndagen opprant med jevnt grått skydekke, oppholdsvær og noen plussgrader. Svein Erling hadde invitert med de andre RSP-erne, men alle meldte avbud, så dette ble en alenetur.

I marka er det slutt på skiføret i de lavere delene, men ikke helt sykkelbart overalt likevel. Svein Erling satset på å prøve å komme seg til Grønlia, mest for å teste om det var mulig. Det var det egentlig ikke, det ble mye leiing av sykkelen. Men inne i mellom var det såpass hardt at det gikk å sykle fem, ti, tjue, femti meter eller mer før det brått var stopp igjen i halvråtten snø.

Opp fra Leirbrua og forbi Vådan gård gikk det stort sett greit å sykle, men turstien rett øst for gården minnet stedvis mest på en nygjødslet åker. Noen partier luktet rett og slett fraukjeller (gjødselkjeller på trøndersk). Vådan gård og Trondheim kommune har skiltet at veien gjennom innmarka er stengt for turgåere og syklister. Da oppfattes dét at det er fullt av hestemøkk i den alternative stien som en ren provokasjon. Vil man unngå hestemøkkhelvetet er det bedre å passere foran hestestallen på den forbudte innmarkveien, der er det stort sett møkkfritt. Sånn har det vært i flere år, dette er ikke unntaket, men regelen. Den omtalte "møkkastien" er forøvrig skiltet som en del av Pilegrimsleden ...

Videre gikk turen opp Skråstien. Selv om det var et par snøflekker på øverste del, så gikk det lett å passere disse uten å gå av sykkelen. Lianveien var stort sett bar, bortsett der den kryssetskiløypetraséer, men selv der gikk det lett å sykle over med litt fart og passe girutveksling. Men SE (Svein Erling) måtte gi opp første del av Grønliaveien etter få meter, snøen hadde kanskje vært sykkelbar med tjukksykkel, men ikke med 2,35" brede terrengdekk med litt over 20 psi dekktrykk, de grov seg bare ned og ferden stoppet raskt helt opp.

Så SE snudde og satset på skiløypetraséen litt lengre opp. Der bar det litt bedre, selv om det var veldig løst opp de første kneikene. Men så ble det isete og det gikk nedover, så der var det mulig å sykle kortere og lengre partier før dekkene grov seg ned i oppmalt snø igjen. SE trøtet seg med at det nok var god mosjon å bale i snøen. Det var litt morsomt også, spesielt blikkene til fotgjengerne, som nok tenkte at ddette var en vaskeekte sykkeltosk. Og dét var det jo. :-)

Den siste biten inn mot Grønlia var det imidlertid stort sett helt bart. SE så likevel ingen andre syklister, og kun et svakt spor av en enkelt skiløper (høyere oppe). Det var noen fotgjengere, men ikke veldig mange. Inne på hytta var det derfor godt om plass og stille og fredelig. SE kjøpte seg en bolle og en kopp kaffe. Bordene var påskepyntet.

På returen valgte SE skiløypestien mot Stykket. Også der var det noen leiepartier, men også noen lengre partier som var ganske lett å sykle. På Stykketveien sørover mot Storfurua var det helt bart, og det var det også østover Halsetauneveien. For å unngå møkkahelvetet ved Vådan gård, valgte SE skogstien mot Frøset gård. Her var det lange partier der snøislaget bar skikkelig bra, men også et par hundre meter med leiing. Fra Frøset og ned til Leirbrua var det helt bart. Vel hjemme måtte sykkelen spyles.

Turen ble 26,6 km lang, med en snitthastighet på bare 12,2 km/t. Noe som egentlig ikke var så verst føret tatt i betraktning. Hvis været holder seg kan det godt hende det blir flere markaturer i påska, men helst med flere deltagere.

Trasékart fra Strava-appen

Solotur til Rønningen

Denne dagen var det bare Helge M som stilte til turstart. Han valgte å sykle til Rønningen for kaffepause. Der var det folksomt denne fine søndagen.

Alenetur til Skistua

RSP-generalen Svein Erling var opptatt med korseminar den her helga. Anita var opptatt med kortreff dagen og kvelden før, og var tvilsom omkring hennes deltakelse på søndagens tur. Ingen andre hadde meldt om verken frafall eller sikkert oppmøte heller. Så om det ble RSP-tur i dag var… helt riktig: Usikkert! Anita hadde en sen frokost, men tok beslutningen om at det måtte bli en sykkeltur i dag. 10 plussgrader, delvis overskyet, vindstilt og ingen nedbør. Klokka 1315 startet Anita fra Tonstadbrinken med Bymarka som mål. Det ble den vanlige veien opp til Vådan gård, Skråstien, Lianvegen og Skistua. Returen ble i samme sporene som oppoverturen. Føret var tungt (vått og gjørmete) på alle grusveier. Snøen er stort sett borte nå med noen få unntak der hvor skiløypa krysser Lianvegen. På Skistua var det godt med en pust i bakken på en benk. Medbragt vann smakte godt, og det fikk klare seg med det før returen. De rare gubbene som er avbildet her er å treffe på Skråstien. Etter denne gjørmeturen, som tok ca 2 timer, ble det spyling av sykkel og meg selv ved hjemkomst.
Det er ikke meldt om andre aleneturer i RSP-ånd i skrivende stund.

Solotur til Rønningen med sommardekk

Utan avtale var det kanskje ikkje anna å vente, men etter å ha venta ved Granåsen til ca 12.35 vart det solotur til Rønningen. 30 m langt felt med snø på høgste punktet og eit vesentleg kortare parti med snø nederst i siste bakken opp mot Rønningen, ellers bart på grusvegen frå Smistad (i alle fall ei stripe midt på), men relativt vått. Men årets første tur utan piggdekk (la om i går) var i alle fall ikkje noko problem. Etter kanelbolle og kaffe (inne, fullt utandørs), barst det same vegen tilbake. Minst like mykje folk i farta då som tidlegare på dagen.

Helge M

Solotur til Rønningen

Første RSP-tur alene for min del. Gutta boys hadde andre jern i ilden i dag. Etter en stund med elle melle piggdekk eller ikke piggdekk, falt valget på piggdekk. Minus 2 grader, barfrost og godt strødde veier, men i Bymarka kan det være isete.

Kl 12 presis startet jeg fra Tiller i solskinn og blå himmel. Er så glad for hver dag det er snøfritt! Skientusiastene er nok ikke enig i det :) Da jeg kom til Granåsen la jeg i vei mot Grønlia av gammel vane, men snudde da jeg så den isete stien ved p.plassen på Granåsen. Bestemte meg for å sykle til Rønningen i stedet. Oppover bar det til toppen av Smistad og gjennom gårdstunet på Smistad. Stien fra gården var tørr og fin. Der det er gjørmete i mildvær var nå frosset og lett å passere. Da jeg kom til veien mot Rønningen møtte jeg turgåerne som hadde samme mål som meg. Folk er veldig hyggelige mot syklister når man viser at vi tar hensyn, setter ned farten, vokter oss for små barn og passerer i rolig tempo. Mange hyggelige smil og kommentarer kan man få.

Vel fremme på Rønningen parkerte jeg sykkelen ved siden av en Siberian Huskey. Han virket litt utålmodig og sto og ynket seg. Han var ikke interessert i meg i det hele tatt. Blikket var festet mot retningen hvor antagelig hans eier forsvant. Så begynte halen å vifte og han hoppet opp og ned av glede over å se sin eier komme med en stor stabel vafler. På Rønningen kan man få gamle vafler å mate hunden sin med. «Han vet hva som venter ham når vi går på tur til Rønningen. Derfor er han så utålmodig», sa eieren.

Innomhus kjøpte jeg en kopp kaffe. Jeg droppet kanelbollen. Det ble så mange krumkaker i går. Det får da være måte på hvor mye man skal kose seg! :) Jabbing er en del av RSP-turenes virksomhet, så jeg tenkte jeg måtte finne et bord hvor det satt folk og som hadde en ledig stol, uten å virke alt for påtrengende. Og det gjorde jeg. Været er et sikkerstikk og en fin åpning på en samtale. Mine medbordere var hyggelige folk og konverserte høflig tilbake på mine kommentarer om været. Vel, det var alt vi rakk å snakke om før de startet på hjemturen. Hmmm... ja ja :) Nye medbordere kom til, men da var jeg opptatt med å fundere på om jeg skulle ta stien ned til Granåsen i stedet for veien.

Det hadde vært ei uke med mildvær, og i dag var det minusgrader. Jeg gikk ut i fra at snøen var blitt hard og mulig å kjøre på i tillegg til is. Jeg bestemte meg for å prøve. Jeg hadde jo piggdekk. Kan jo snu hvis det blir for ille, tenkte jeg. Ohh yessss, for et godt valg!!! Det ble en heidundrades tur mot Granåsen. Det var fullt ut farbart på hardpakket snø og is. Noe kupert dekke som ga en skikkelig ristende opplevelse. Jeg gikk av sykkelen kun to plasser hvor det var litt for bratt og isete til å sette utfor. Piggdekkene fungerte supert! Det var kjempemoro :) Møtte kun et par stavgåere og Oddvar Brå som kom joggende (med bare én stav). Nedover Strupen var forholdene så bra at det var bare å nyte nedturen. Dagens forhold gjorde denne ordinære ruta perfekt for stifrelste som liker litt tekniske utfordringer.

Full av adrenalin ble hjemturen Granåsen-Tiller til en lek. Litt over kl 14 var jeg hjemme igjen og klar for resten av søndagens gjøremål.

Anita

Solotur til Rønningen

Har mine mistankar om kven dei to første er, men lurer veldig på kven den tredje indisponerte kan vere (tolkar nemleg meldinga som at det ikkje dreier seg om Anita). Fekk forresten meldinga rett før eg for ut døra, ca 1 1/2 t forseinka.

Med denne informasjonen, og ettersom eg var sjuk førre helg (smitta via virusinfisert SMS frå Svein Erling?) og av same grunn heime frå jobb både måndag og tirsdag, tok bussen onsdag og køyrde bil torsdag, fann eg ut at "ein roleg solotur" til Rønningen kunne vere eit OK alternativ på ein slik fin dag.

Og det var det visst fleire som hadde funne ut, reine folkevandringa i finveret (P-plassen på Smistad omtrent smekkfull), og ikkje heilt enkelt å finne sitteplass verken inne eller ute. Men enkle sjeler på enkle stolar let seg innpasse dei fleste stader...

Faktisk enkelte hotspot (eller kanskje heller det motsette) med tendensar til frost, ma. under skibrua ved Granåsen (skummelt!) og Kåttåtjønna, som eg trur hadde eit tynt islag. Neppe sikkert, men det ber vel teikn på kva som er i vente. Stakk innom Granåsen på heimvegen, men enten var "sommar"hopprennet alt over, eller så var det avblåst, for det gjorde faktisk det!

Helge M

Solotur til Grønlia

Vart solotur på meg førre søndag, 2.9. For å unngå alle arrangementa i Bymarka, til Grønlia. Lite folk der, så taktikken funka! Utruleg nok ikkje regn på vegen dit, men på heimturen var det god bruk for regntøyet. Sykla då via Lian og Haukvatnet og masse folk der i alle fall.

Helge M

Solotur til Rønningen

Var litt seint ute (dette internettet ...), men venta i busskuret ved Granåsen ca til 12:35 på at evt. nokon som litt betre enn underteikna representerer R'en i RSP skulle dukke opp. Akkurat då kom det ein syklist, men det var nok ikkje "rette sorten".

Så det vart solotur til Rønningen, som ca 10. august (avvik mellom nettsida og oppslag) opna etter sommarstengt. Etter berre ein sykkeldag etter sommarferien (fredagen) vart det antatt (med rette, etter sveitteutbrotet å døme ...) å vere langt nok, men kom meg heilt opp utan å sette foten i bakken.

Kaffepause med noko attåt ca 13:00-13:30, før retur ca same vegen (returen ikkje heilt representativ, for måtte innom Bunnpris Ugla (dagens tekstreklame) for å handle).

Etter eit relativt heftig regnver på føremiddag, slutta det faktisk å regne under pausa på Rønningen. For så vidt etter meldingane, men kanskje litt tidlegare enn venta (truleg det som var hovudgrunnen til relativt lite folk på tur). I staden låg tåka tett over toppane, i alle fall var ikkje Gråkallen synleg. Så returen skjedde i opplett, men med regnbukse, så litt usikkert om fuktigheita mest kom utanifrå eller innanifrå ...

Faktisk gjorde sola eit desperat, men fånyttes forsøk på å kome gjennom før eg var heime ca 14:00. Uansett, godt med ein dusj!

Helge M