Gode sveler på Lavollen

Helge Ø, Anita og Svein Erling startet fra Tiller denne herlige søndagen. Ved starten var det femten grader og overskyet, med mild deilig luft, og utover dagen sprakk skydekket opp og det ble betydelig varmere.

Vi syklet forbi Leirbrua-benserten denne dagen, og fortsatte på Odd Husebys vei til rett nedenfor Haukvannet. Der krysset vi Vådanveien og fortsatte opp på østsiden av Lianvannet. Så over trikkeskinnene, ned langs Gamle Byåsveien Lianveien og deretter skarpt ventre mot femstikrysset og ned kneika til Baklidamparkeringen. Der valgte vi å komme oss over Ilabekken ved å sykle over Baklidamdemningen. Så fortsatte vi på vestsiden av Sommersetra golfbane opp til Tømmerdalsveien, som vi syklet på opp til Lavollen.

Der fant vi oss et ledig bord i solkroken på sydsiden av låven, der vi benket oss med Lavollens supergode sveler og kaffe. Praten gikk bl.a om ferier og kveldens Toto-konsert på torget, som Helge hadde sikret seg billett til.

Etter kaffepåfyll entret vi sykkelsetet og trødde oss opp kneikene til Kobberdammen, deretter fulgte vi turveien opp til Fjellseterveien, ned Lianveien og Skråstien, videre øst for Vådan gård på skogstien og ned til Leirbrua/Granåsen og ut til Kongsveien via Granåsenparkeringen.

Litt over kl. 15 skiltes vi på Tiller og vi var alle godt fornøyd med både turen og været.

Anita og Svein Erling hjalp deretter et syklende engelsk ektepar med å finne Starrmyra 99, vi fulgte de til døra fordi dette var enklere enn å forklare hvordan de skulle sykle for å komme seg dit.

Solotur til Rønningen

Det er kanskje å dra det litt langt å involvere RSP, for verken tidspunktet eller deltakinga stemde heilt, men det vart i alle fall ein sykkeltur i varmen. Og det med berre t-skjorte og kort"erma" sykelbukse. Hadde nemleg besøk til kl 14., og ettersom nokre svarte skyer trua i vest, vart det berre ein kort ein, og altså til Rønningen.

Men verken skyene eller åpningstidene på R. vart noko problem, tvert om var det både godt og varmt i solveggen og nesten ikkje folk å sjå. Kanskje fordi dette var siste åpningsdag før sommaren? Rønningen åpnar nemleg no ikkje før 9. august.



Helge M

Trivelig samling på Grønlia

Fra Tiller startet Helge Ø og Svein Erling. Det var truende skyer i horisonten, men vi slapp unna regnet.

Vi ventet litt ved Leirbrua-benserten, i tilfelle flere ville delta, men fortsatte etter litt opp gjennom Frøset gård, rundt låvebrua og opp gjennom stien i skogen. Det var greit å komme over det store sølehullet, som var nesten opptørket. Så dekkene var nesten reine da vi kom ut på Vådanveien ovenfor Almenningsbakken. Ferden videre inn til Skjellbreia, nordover mot Stykket og vestover skistien inn til Grønlia gikk udramatisk. Men det var mye folk ute og dessuten fortsatt truende skyer i horisonten, så vi fant oss et bord inne i stua.

Da vi var klare for kaffepåfyll dukket Anita opp. Så satt vi der å pratet om både ferieplaner (sykkelferie) og mere til. Veldig trivelig var det, som vanlig.

På returen valgte vi øverveien opp til Lianveien, ned Skråstien og gjennom pilegrimstien øst for Vådan gård. Videre østover til Nilsbyen-parkeringen og deretter Odd Husebys vei til Leirbrua-benserten. Vi var hjemme på Tiller ca kl. 15, og var enige om at RSP-turer er noe vi setter pris på og stadig ser fram til.

Lett tur til Grønlia

Denne søndagen opprant bokstavelig. Altså rant i betydningen regnet. Og det var kun ti grader. Men været bedret seg rett før turstart, så Anita og Svein Erling la i vei uten tett regntøy. Og det skulle vise seg å være et bra valg.

Gammel Chevrolet på Vådan gård: Nei til snus og 12 volt

Anita var litt lemster i beina etter å ha deltatt i et sykkelritt dagen før, så vi valgte minste motstands vei til lavestliggende markahytte, Grønlia. Det vil si bakkene opp og gjennom Vådan gård. Deretter vestover Vådanveien og opp Vådanstien forbi Stykket. Der svingte vi av mot høyre innover skiløypestien vestover mot Grønlia, der vi ankom etter en liten time.

Vi fant oss en bordende utendørs, og der ble det riktig levelig etter hvert med antydninger til solgløtt gjennom skydekket. I tillegg til å snakke om været og lørdagens sykkelritt, snakket vi også med et annet par på samme bord. De spurte litt om hvor vi kom fra og det framkom at de også vurderte å sykle i marka, noe vi selvsagt anbefalte.

Etter kaffepåfyll var vi klare for hjemveien via overveien opp til Lianveien, så ned denne og videre ned Skråstien. Til en forandring valgte vi stien gjennom skogen øst for Vådan gård, og videre ned til Nilsbyen.

Vi var hjemme på Tiller i totiden og syntes begge det hadde vært en framifrå jabbesykkel
tur.

Guttetur til Grønlia

Fra Tiller startet Helge Ø og Svein Erling på denne søndagen med antydning til fuktighet i lufta. Ved Granåsen så vi ingen andre deltagere, så vi fortsatte mot Grønlia.

Fordi det hadde vært tørt og fint i dagene før satset vi på å sykle opp gjennom Frøset gård, runde låvebrua og fortsette opp over jordet og gjennom skogstien. Det var et bra veivalg. Selv det verste gjørmehullet var passérbart på sykkel uten sjenerende sølesprut. Skogstien ender på toppen av Almenningsbakken. Så fortsatte vi på Vådanveien mot Skjellbreia. Der snudde vi nesa mot nord og tråkket så vestover innover mot Grønlia, hvor vi benket oss inne ved ovnet med kaffemat og kaffe.

Noen minutter etter at Helge Ø og Svein Erling hadde passert Granåsen-området kom Helge M dit, og ventet der nesten ti minutter før han gav opp. Av en eller annen grunn valgte også han å sykle til Grønlia. På veien opp ble han angrepet av ei lita regnskur, eller gikk turen uten noen store bravader. Da han ankom Grønlia satt vi andre der og var klar for kaffepåtår.

Og da ble vi sittende både vel og lenge og jabbe om både Trondheims sykkelsatsing, om hva som var Møre og Romsdals høyeste fjell og om det var over eller under 2000 meter og masse andre tema.

Så da vi var klar for retur hadde vi hatt enda en påtår og klokka hadde passert tre. Som så ofte før valgte vi ruta vi kaller "overveien", altså Grønliaveien forbi forhenværende Lagmannssætra opp til Lianveien. Deretter ned Lianveien til Skråstien, og så ned Skråstien og videre ned gjennom Vådan gård.

Ved Leirbrua-benserten sa vi hade til Helge M og fortsatte til Tiller der vi ankom ca kl fire. Vi var enige om at det hadde vært en helt framifrå sykkeltur.