Piggdekktur-test

Meningen med denne turen var å sjekke forholdene i marka nå. Jeg tok av ved bensinstasjonen ved Leirbrua, opp bakkene mot Vådan og deretter så langt innover Våddanveien som jeg gadd, hvilket var nesten til Skjellbreia. Retur motsatt vei, bortsett fra en liten avstikker.

Veien så langt var brøytet og islagt, men ikke strødd, så å sykle der uten piggdekk er helt umulig. Jeg prøvde også å sykle litt i skiløypetraseen en plass og det bar godt der. Så i prinsippet går det helt sikkert an å sykle til f.eks Grønlia nå. Men det er sikkert tryggere å satse på Rønningen som mål hvis flere vil være med på en nyttårstur på sykkel.

Rønningen, 3. søndag i advent

Snøen ligger fortsatt, men likevel satte jeg meg i dag på sykkelsetet og la i vei mot marka. Alene. Et par minusgrader. Over Bjørndalsbrua, opp gjennom Kolstad og opp til Granåsen. Der svingte jeg opp Smistadveien. Der var det delvis bart, delvis is, så piggdekk på sykkelen var bra. På toppen svingte jeg mot høyre, gjennom tunet på Smistad, men jeg måtte snu, snarstien gjennom skogen var ikke farbar med sykkel. Så dermed måtte jeg lengre ned i dalen før jeg svingte av oppover mot Rønningen. Hovedveien opp dit er etter sigende alltid brøytet og farbar, og det var den nå også.

Etter en god lang pause innendørs med en gigantisk kanelbolle og kaffe, tok jeg ut på hjemveien. Det blåste da jeg kom ut, det var rene snøstormen. Det roet seg etterhvert som jeg kom ned i skogen, men det var skikkelig surt. For å slippe å blåse bort langs jordene på Ringvålveien mot Heimdal, så tok jeg samme vei som jeg kom, via Granåsen og Kolstad.

Snørapport

Nå er det snart en halvmeter snø rundt husveggene, etter at det har snødd siden tirsdag. Så spådommen sist søndag ser ut til å holde stikk, det blir neppe flere RSP-turer i 2008 ...

Rønningen, og snøfall

Bare et par grader og litt sur vind, pluss fare for is i marka. Kun Helge Ø og undertegnede la ut på tur, til Rønningen.

Via Bjørndalsbrua, Kolstad og opp til Granåsen. Deretter skarpt venstre opp til Smistad gård, via snarvegen gjennom tunet på Smistad og opp til Rønningen. Bortsett fra et par hvite partier var veien opp til Rønningen bar. Det var masse fotgjengere der (ingen flere syklister), så Helge fant et ledig bord i andreetasjen. 

Etter en god lang samtale om mulige fjellturer neste sesong, så bar det hjemover igjen. Samme vei tilbake. Da vi nærmet oss krysset ved den tidligere militærleiren begynte det å snø. Tett. Vi hadde begge sommerdekk, men føret hadde brukbart feste. Og på vei ned gjennom Kolstad sluttet snøværet.

Vi var enige om at dette muligens var siste sykkeltur i år.

Ingen tur (avlyst)

Ingen (av oss) var på sykkeltur denne søndagen.

Regn (avlyst)

Fem plussgrader og regn. Ingen var på tur i dag, jeg selv har influensa.

Skistua (vintertidsøndagen)

Til tross for nattens omlegging fra sommertid var det ingen som troppet opp klokken 11. Deltagerne er tydeligvis fortsatt relativt oppegående i toppetasjen. Og vi skylder selvagt på all syklingen. He-he, dette var en spøk.

5 grader, vindstille og strålende sol gjorde at det var ganske behagelig da vi startet. Vi tok av ved Granåsen, opp forbi Frøset, gjennom skogstien (som var litt sølete), videre vestover Våddanveien til Storfurua. Så opp til Stykket, opp brattbakken og videre nordøstover til Lianveien. Denne opp til Fjellseterveien og pause på Skistua.

Etter en laaang pause tok vi nedover til Lianveien, ned denne, ned Skråstien og via Vådan gård til Granåsen. Nå var det blitt adskillig kjøligere, så vi valgte raskeste vei hjem. Vi var hjemme ca 15.30, Helge, Helge og undertegnede.

Grønlia

Kun 3 grader og lett fuktighet i lufta gjorde dagens luftetur til en ganske sur opplevelse, men Helge, Helge og undertegnede tråkket likevel lystig av sted. 

Vi svingte inn ved Granåsen og fortsatte opp ved Frøset. Så ned i bekkedalen og videre via travstien gjennom skogen til Våddanveien. Vestover til Storfurua ved Skjellbreia, der svingte vi nordover. Et stykke før Stykket tok vi av vestover til Grønlia, der vi ble sittende i tre kvartér, bl.a skrev vi en hilsen i gjesteboka.

Tilbake opp øverveien til Lianveien og ned denne til Skråstien, så via Vådan gård og ned til Leirbrua. Derfra via Granåsen-parkeringen, Kolstad, Bjørdalsbrua og hjem til Tiller. Det var en trivelig tur til tross for det sure været, det var vi alle tre enige om.

Skistua

Vind, regnbyger og sju grader. Igjen meldte de andre avbud, så igjen ble det en tur der jeg selv bestemte alt.

Jeg var egentlig ikke kledd for regn, så ved starten av den første styrtbygen fant jeg ly under et tak på Kolstad skole. Så var det ganske bra et langt stykke, forbi Granåsen/Leirbrua. Rett sør for Vådan gård er det en liten ridebane, foran sekretariatet der var det et nytt tak å søke ly under ved neste styrtbyge. Så opp via Vådan gård, Skråstien og Lianveien. Nesten helt oppe ved Skistua begynte neste fossbyge. Pausen med kaffe og vaffel smakte derfor ufattelig godt.

Fordi jeg allerede var delvis gjennomvåt, tok jeg raskeste vei tilbake, ned Lianveien, Skråstien, gjennom Vådan gård, via Leirbrua og hjem. Det kom ingen regnbyger på hjemveien, så jeg var fornøyd med å være hjemme ca halv tre.

Grønlia, den første snøen

Surt vær, kun noen få plussgrader, vind, skyet og antydninger til nedbør i lufta. Den ene etter den andre meldte avbud, helst av andre grunner enn været.

Jeg selv hadde kledd meg og var klar og dro derfor alene. Først til Granåsen/Leirbrua (der SNØDDE det faktisk litt), opp via Frøset og skogstien (som var overraskende farbar til tross for mye nedbør i uka som har gått). Det ble kun et lite stykke Våddanvei i dag, for jeg svingte av mot Klokktjern. Der valgte jeg "skiløypa" sør for tjernet. Det er en spennende sti, men man bør ha gode og godt pumpete dekk for det stikker opp noen steiner i stien, som stort sett er så smal at man ikke bør møte noen der. Noe jeg heller ikke gjorde. Jeg måtte leie sykkelen et par steder. Stien munner ut på østvegen ved Skjellbreia, omtrent midtveis til avkjøringen mot Grønlia.

På Grønlia satt stort sett alle innendørs, og der var det smekkfullt. Jeg fikk plass på hjørnet av et bord og nøt en rosinbolle og en kopp kaffe. Dessuten skrev jeg en liten hilsen fra Romemyra søndagspedalister i gjesteboka. 

Tilbake tok jeg overveien til Lianveien, ned denne, ned Skråstien, gjennom Vådan og stien bort til Nilsbyen, ned og bort til Leirbrua, deretter hjem til Tiller. Der avsluttet jeg med å skylle av sykkelen, for det trengtes virkelig. Nå går vaskemaskinen med turtøyet i. Men det har vært en hyggelig tur uten uhell av noe slag.

Rønningen

Undertegnede "måtte" se F1 fra Singapore med start kl. 14 i dag, så det ble en kort tur til Rønningen. Det var et ganske fint vær, så oppturen Tiller-Rønningen via Smistad gikk på ca 45 minutter. Vi var tre naboer inkludert to Helge'r. Vel framme nøt vi kaffen med noe attåt ute på terassen, til det det var ca 40 minutter til F1-starten.

På tilbakeveien tok vi "skiløypa" ned mot Granåsen, for i følge Helge Ø og en annen turgåer vi traff var det blitt så fint gruset i det verste myrhullpartiet. Og det var det. FANTASTISK! Skryt til de som har gjort dette, for det var skikkelig gjort med dreneringsgrøft ved siden av. Det var blitt en supersti.

Likevel, sykkelen burde nok blitt skylt ved hjemkomst, men det var kun få minutter til F1-starten (vi rakk det altså).

Skistua

14 grader og strålende sol gjorde dette til en drømmedag for sykling. Det ble ingen tur til Vassfjellet, for en av dagens deltagere måtte se en fotballkamp på TV som begynte kl. 15.

To ganger Helge og jeg syklet avgårde uten å avtale noe som helst. Helge Ø hadde imidlertid en plan. Vi syklet inn i marka ved Leirbrua, opp forbi Frøset, opp skogstien til Våddanveien. Denne krysset vi og fortsatte på skiløypa forbi Klokktjern, over demningen og opp til Stykket. Derfra rett opp stien til veien ovenfor (jeg må visst skaffe meg et bedre kart over marka). Så nordøstover til Lianveien, opp denne, opp Fjellseterveien til dagens mål: Skistua.

På Skistua hadde vi en lang pause på terassen, før det var på tide å dra hjem. Da oppdaget jeg at bakhjulet var flatt. Krise. Helge Ø, som måtte se fotball, stakk i forveien. 

Jeg hadde heldigvis med lappesaker, men dessverre så var hullet litt for stort og feil plassert til å kunne lappes skikkelig, det var en diger sprekk ved foten av ventilen. Jeg lappet så godt det var mulig, fikk i litt nødgass og kunne trille nesten ned til Lian, men måtte gå resten, via Skråstien og Vådan gård. Hjemturen tok derfor ca halvannen time. Takk til Helge som holdt meg med selskap.

Vel hjemkommet byttet jeg slange, så nå er sykkelen klar for neste tur.

Grønlia

12 grader og overskyet oppholdsvær. Opp via Leirsjøen, forbi Frøset, skogstien, Våddanveien, Storfurua, østsida langs Skjellbreia (veien) og tvert inn mot Grønlia, der vi fant oss et halvt bord. Samtalen ble lang.

Tilbakeveien startet med å ta stien sørover på vestsida av Skjellbreia, ikke akkurat verdens beste sykkelsti etter hvert, så på slutten ble det mye leiing over relativt fuktige myrer. Vi kom ut ved Marka og tok over Markamyran opp mot Rønningen, deretter "hovedveien" ned til Smistad, over toppen ned til Granåsen og deretter via Kolstad, Bjørndalsbrua og tilbake til Tiller. Helge, Helge og undertegnede var enige om at det hadde vært en fin tur.

Alle skylte sykkelen etterpå, og jeg heiv alle klærne (unntatt skoene og hjelmen) i vaskemaskinen, som nå surrer og går i bakgrunnen.

Lavollen, masse folk i marka

15 grader og sol. Vi ble tre deltagere, Helge M, Helge Ø og undertegnede. Det var flere arrangement i marka i dag så vi bestemte oss for å dra til Lavollen, noe som antagelig var et lurt valg.

Fra Tiller syklet vi forbi Granåsen (der det var smekkfullt av biler) helt til Haukvang, der det går en liten snarvei fra Odd Husbys veg til Våddanveien. Oppover Våddanveien ved Haukvannet stod det biler tett i tett, disse passerte vi lett. Opp Skråstien til Lianveien og Lianveien opp til Fjellseterveien. Så et par hundre meter ned Fjellseterveien før vi svingete av mot Kobberdammen. Derfra sti ned til Lavollen. Der smakte svelene godt som vanlig.

Etter en lang pause syklet vi gjennom Tunga gård (der Troll arrangerte småtrollorienterering) til Fjellseterveien som vi fulgte ned til rett forbi parkeringen ved Baklidammen. Der går det en skogsti over til Ugla/Kyvannet.

Helt på slutten av denne skogstien tar det av en annen sti oppover mot Lian (se rapporten fra 10. august), men i dag droppet vi den siste biten opp til svingen ved Lian-restauranten, og krysset i stedet trikkeskinnene og havnet helt nede ved Lianvannet. Deretter Lianveien/Våddanveien, gjennom Vådan gård og ned til Leirsjøen/Granåsen og deretter strake veien via Kolstad til Tiller. Vi var alle tre enige om at det hadde vært en flott tur i nydelig høstvær.

Skistua

13 grader og sol. Undertegnede ble alene i dag, noe som for så vidt passet formen min bra, jeg hadde magesjau sist natt med diaré og oppkast, så det var greit å kunne bestemme sitt eget tempo.

Jeg startet som normalt til Leibrua, opp gjennom Vådan, opp Skråstien, opp Lianveien og opp Fjellseterveien til Skistua. Jevnt greit tempo gjorde at turen opp tok ganske nøyaktig 50 minutter. 

Etter en pause i solveggen med kakao og vaffel bar det nedover igjen, ned til og inn Lianveien, deretter svingte jeg av mot Grønlia, tverrforbindelsen ned til Stykket, deretter ned til Skjellbreia og Storfurua, Vådanveien østover, skogstien ned til Frøset, og rett ned til Leirbrua/Granåsen. Jeg var hjemme ti over to og var da ikke alt for svett og sliten

Rønningen

Vi startet litt før kl. 12 for å rekke tilbake til OL-avslutningsforestillingen i Beijing, som begynte kl. 14. Jeg kom hjem kl. 13:57, så jepp vi klarte det.

18 grader og sol. Hele fire naboer (meg inkludert) deltok. Først til Granåsen/Leirbrua, deretter opp forbi Frøset, skogstien, Vådanveien forbi Storfurua og Skjellbreia til Marken. Der svingte vi av brått sørover over Markamyran. I slakbakken ned mot bekken "snublet" sykkelen min i ei rot, og jeg tok en ufrivillig salto ut i blåbærlyngen. Uten å skade annet enn stoltheten.

Etter en passe lang pause i solveggen på Rønningen ble klokka ca. 13:25 og det var på tide å starte på hjemveien. Da tok vi "hovedveien" fra Rønningen til Smistad, deretter over toppen til Granåsen, og videre forbi Kolsås, Kolstad, over Bjørndalsbrua og hjem til Tiller. Alle syntes det hadde vært en trivelig tur.

Rønningen med myrstudie

18 grader og sol. Som normalt fram til rett før Granåsen, deretter Smistadveien til Smistad, opp hovedveien til Rønningen, ned på baksiden mot Marka (hvor undertegnede stupte kråke etter å ha plantet forhjulet ned i et myrhull), Vådanveien østover til Storfurua og deretter nordover på østsida av Skjellbreia og inn stien til Grønlia, der vi tok en god og lang kafferast.

Tilbake via øverveien, ned Lianveien, Skråstien, gjennom Vådan ned til Leirbrua og deretter strake veien til Tiller. Og nesten hjemme så knakk jeg kranken på sykkelen, så nå må sykkelen på verksted. Heldigvis har jeg en reservesykkel.

Lavollen

16 grader og sol. Vi startet via Kolstad, Leirbrua mot Byåsen og tok av oppover bakken forbi Haukåsen. Rett forbi Haukåsen tok vi en skogsvei opp til høyre og kom opp på oversiden av Lianvannet. Deretter forbi Lian-restauranten og Lianveien til endes. Ned Fjellsetervegen, ned vis demningen på Kobberdammen og ned til Lavollen. Der var det folk over alt, så vi fant oss et bord bak låven. Der koste vi oss med kaffe og svele og diskuterte flerdimensjonalt univers og andre tilhørende temaer.

Etter en påtår på en benk i solveggen tok vi ned forbi Tunga gård og ned til parkeringen ved Baklidammen. Derfra opp bakken i skogen på vei mot Ugla, men for variasjonen tok vi av en sti som endte i svingen oppe ved Lian-restauranten. Derfra ned via Vådan, Leirbrua, Kolstad og hjem. Hele turen tok rundt 3 timer. Dette var en svært trivelig søndagstur, synd at vi ikke fikk med oss flere!

Grønlia, torsdagstur

18 grader og delvis sol. En kjapp tur til Grønlia, fordi både Helge og jeg hadde anledning og lyst. Vi brukte rundt tre kvartér på turen fra Tiller, over Bjørndalsbrua, gjennom Kolstad, forbi Leirbrua, Frøset, Storfurua, via østsiden av Skjellbreia og til Grønlia (totalt 1,3 mil), så vi rakk både kaffe og påfyll. 

Tilbake via overveien (hva den nå heter), Lianveien, ned Skråstien og forbi Vådan ned til Leirbrua. Deretter via Kolstad, Bjørndalsbrua og hjem til Tiller. En passe kjapp og svært trivelig spontantur.

Grønlia

15 grader og litt fuktighet i lufta ved start. Undertegnede var alene i dag. Opp gjennom Nilsbyen, via Vådan, Skråstien, Lianveien og ned til Grønlia for bolle og kaffe. Tilbake via østsiden av Skjellbreia, Marka og liten stopp på Markamyra for å smake på multene (få men gode). Videre opp til Rønningen (som så åpen ut) og ned "skiløypa" ned mot Granåsen og hjem. Tidsforbruk i alt (inkludert kaffepause og bærplukking) ca 2,5 timer. Sykkelkomputeren streiket, så jeg vet ikke hvor lang turen var, men jeg tipper rundt 3 mil.

Skjellbreia, 30 grader

Rett over 30 grader i skyggen er nesten for hett for sykkeltur, men i skyggene og i nedoverbakkene var det deilig. Jeg tok opp forbi Frøset, snarveien gjennom skogen (der jeg stoppet for å plukke store modne deilige blåbær) opp til Vådanveien og ned til Skjellbreia. 

Der tok jeg en pause i vannkanten og syklet deretter tilbake via travveien og deretter ned via Frøset. Alt i alt en tur på omtrent 2 mil, med bedagelig søndagsturtempo (ikke nok til å bli skikkelig svett). Men til tross for en gloheit lufttemperatur var det en deilig tur.

Grønlia

20 grader og lettskyet. Helge og skribenten dro vestover mot Grønlia i dag. Men vi varierte retningen litt. Opp ved Nilsbyen, via Vådan, Vådanveien, opp Skråstien, via Lianveien og videre ned mot Grønlia.

Det var faktisk overraskende mange folk på Grønlia i dag, men vi fant oss et ledig bord og koste oss med kaffe og noe å bite i. Litt deilig vind holdt mesteparten av knotten unna, så vi hadde det veldig bra i sola denne nydelige sommerdagen.

Tilbaketuren gikk via østsiden av Skjellbreia ned forbi Storfurua, deretter Vådanveien til skogstien mot Frøset (som var overraskende lite sølete). På en bakketopp fant vi noen modne blåbær, men halvparten var fortsatt kart.

Via Frøset og Leirbrua og hjem. Omtrent ved Kolsås traff jeg forresten dirigenten i Byneset Songlag med sykkel og tilhenger, så jeg slo av en liten prat

Estenstadhytta (nesten)

13 grader og overskyet. Det er tydeligvis ferietid, for jeg syklet i ensom majestet i dag. Først ned gjennom Sjetnemarka, over demningen ved Øvre Leirfoss, opp Steinanveien og opp gjennom marka mot Estenstadhytta. Det var i hvert fall planen. Men så kom jeg på idéen å ta opp Styggdalen. Der var det pent, og stien østover fortsatte et laaangt stykke. Flere steder stod det pil nordover til hytta, så jeg tok sjangsen på "neste" og "neste". Men så var det slutt og jeg havnet på en vei ned mot Solbakken ved enden av Jonsvannet. 

Da gadd jeg ikke snu, men fortsatte til Jakobsli, via Dragvoll, ned Steinan og over gangbrua til Tverreggen og videre via Leira til Øvre Leirfoss. Til slutt opp gjennom Sjetnemarka (der jeg tok en pause og plukket jordbær).

Nå skal jeg titte litt på kartet for å se hvor jeg kan ta av neste gang for fortsatt å komme fram til Estenstadhytta.

Grønlia

10 grader og lette regnbyger, etter tropevarme i flere dager, sånn er den trønderske sommeren. For å bo i midtnorge må man være en evig optimist.

Juli måned betyr at vi kun hadde to alternativer, Grønlia i vest eller Estenstadhytta i øst. Vi dro mot vest, via Leibrua, opp forbi Frøset, opp snarvegen gjennom skogen, videre via Vådanveien, til høyre forbi Storfurua og skarpt venstre inn mot Grønlia. Det var få folk å se i marka, men inne på Grønlia var det relativt fullt. Men vi fant oss da en plass etter å ha forsøkt å sitte ute (der var det en sky med knott).

Tilbaketuren tok vi opp de bratte bakkene mot Lianveien, ned Skråstien, litt langs Vådanveien, ned via Vådan til Leirbrua/Granåsen og hjem. Alt i alt en tur på litt over to timer.

Morgenrapport: silregn

Nå begynte det å pissregne ... :(

Forhåpentlig klarner det opp før 12 (evig optimist).

Skistua

Også denne gangen var vi tre startende, selv om Helge ikke kunne bli med. Ganske fint vær med sol ganske varmt i begynnelsen. Vi bestemte oss for tur til Skistua, for én av oss hadde ikke vært der etter oppussingen.

Først den vanlige ruta opp til Granåsen/Leirbrua. Videre opp gjennom Vådan, opp Skråstien opp til Lianveien. Lianveien helt til endes der den møter Fjellseterveien. Den siste kneika opp til Skistua er tung, så én gikk mens vi andre syklet. Jeg lot Helge få litt forsprang og sprintet forbi ham i tredjegiret. En gang gutter alltid gutter. ;)

Mens vi var på Skistua kom det ei regnbyge (det var meldt fare for tordenvær), så vi trakk inn i peisestua. Hjemveien startet med en svipptur opp til militærleiren (som er nedlagt, men fortsatt er avstengt). Deretter ned til Lianveien, ned denne til og skarp opp til høyre mot Grønlia (for variasjon). Ned snarbakken til Stykket, deretter Grønliaveien og Vådanveien, ned via Vådan til Leirbrua/Granåsen og hjem.

Grønlia

Helge, Helge og undertegnede startet i samlet trupp. 14 grader og delvis sol og Helge hadde sin første test av nysykkelen.

Den vanlige ruta opp til Granåsen/Leirbrua og videre via Frøset, via skogsvegen opp til Vådanvegen som vi fulgte inn til Storfurua ved Skjellbreia. Deretter østvegen nesten opp til Stykket og skarpt venstre inn til Grønlia. Der ble pausen litt amputert av en sverm med knott.

Tilbake tok vi avstikkeren oppover til Lianvegen, ned denne, ned Skråstien og ned via Vådan. Men i stedet for å ta rett ned til Leirbrua (slik vi pleier) viste Helge oss en annen vei til Nilsbyen. Det var et trivelig alternativ og vi fikk prøvd noe nytt. Fra Nilsbyen forbi Granåsen og hjem til Tiller. Total turlengde ca 2,5 mil.

Grønlia

I dag ble det en tur med kun 1 deltager, undertegnede. Mellom 15 og 20 grader og sol. Opp til Granåsen/Leirbrua, opp forbi Vådan og oppover Grønliaveien forbi Stykket og inn til hytta i skogen. Jeg traff kjente på veien, så det ble en relativt avslappet tur oppover. Kaffepausen ble derimot ganske kort, tilbaketuren gikk ned østvegen til Skjellbreia, Vådanveien et stykke østover og deretter snarvegen gjennom skogen til Frøset. Derfra ned til Granåsen/Leirbrua. 

Alt i alt en tur på ca 2,5 mil og tidsforbruk ca 2 timer. Sykkelen trengte en skyll etterpå, nå står den og tørker.

Lavollen

18 grader og lettskyet. Vi satte Lavollen som mål. Over Bjørndalsbrua og opp gjennom Kolstad til Granåsen/Leirbrua. Via Vådan og Skråstien opp til Lianveien overfor Lian, videre opp til Fjellsetervegen, ned til Kobberdammen og stien ned til Lavollen. Kaffe og svele ble inntatt på benkene bak låven.

Retur ned over Ilabekken, forbi Tunga gård og ned til parkeringen ved Baklidammen, deretter tverrforbindelsen til Vestmarka (på baksiden av Kyvatnet). Opp gjennom Arnebyen til Lianvatnet, ned på nordsiden av Haukåsen og videre forbi Granåsen, ned gjennom Kolstad, over Bjørndalsbrua og hjem til Tiller.

Vassfjellet

12-13 grader, overskyet og noen få regndråper i lufta. Bare Helge og undertegnede var klar til start, så vi ble enige om at i dag skulle det skje, vi skulle opp til toppen av Vassfjellet (710 m.o.h).  Sørover til Kvål tok vi via Rødde, Melhus sentrum og Søberg. Siste biten mot Kvål tok vi en lokal ‘snarveg’ over et jorde med sauer, opp et traktorspor opp gjennom skogen hvor vi nærmest måtte bære syklene. Men opp kom vi og da så vi at vi kom på rett kjøl. ‘Til Vassfjellet’ stod det på et skilt. Men litt lengre opp bommet vi i et veiskille, noe som ga en bomtur på et par tre km. Tilbake ned igjen og nå rett vei opp. Fyttegrisen for noen tunge oppoverbakker, og så uendelig lange og seige. Etterhvert la tåka seg, til slutt var den så tykk at da vi fikk øye på de første bardunfestene på toppen kunne vi fortsatt ikke skimte skyggen av selve kringkastingsmasta. Men vi kom da helt opp, tok noen bilder, drakk litt væske og satte utfor bakkene. Ned gikk det forunderlig raskt, på bensinstasjonen på Kvål fikk vi oss litt energimat og en kaffe, og startet på hjemturen. Etter Melhus sentrum tok vi sykkelvegen mot Klett (ca 20 m.o.h) og videre oppover den svingete Heimdalsvegen (seig og lang bakke uten naturlige pauser) opp til Heimdal sentrum (143 m.o.h). Derfra strake vegen hjem til Romemyra (ca 150 m.o.h). Alt i alt en tur på 58 km (i følge Helges kalibrerte sykkelkomputer). Derav 6 km vei med vel 650 meter høydeforskjell fra Kvål (50 m.o.h) og opp til toppen. Maks høydeforskjell 690 meter og totalt tidsforbruk ca 5 timer, noe vi begge var svært godt fornøyd med. Vel framme var beina som gelé og det føltes vidunderlig med en dusj.

Elgsethytta

Siden for to uker siden har antallet deltagere nå økt med 100%. Alle klarte dagens strabaser greit, vi syklet helt til ytterste nøgne ø i marka, nemlig Elgsethytta. Det var et par tre antydninger til snøflekker på veien fra Vintervann og innover, men ellers var det tørt og fint over alt der vi syklet. 14 grader og strålende sol, men en litt kjølig vind gjorde at vi aldri kokte over, men utforbakkene kunne bli litt kjølige merket vi.

Oppover tok vi opp via Granåsen, Vådan, Skråstien, Lianveien, Fjellseterveien og inn til hytta. Praten i pausen gikk om flere temaer, mest lokalpolitikk, pausen ble lang. Ned tok vi av via Stykket, Skjelbreia og Frøset. Alt i alt en tur på litt over 3 mil, som vi brukte omtrent 4 timer på inkludert pausen.

Rønningen

Ikke voldsomt varmt, kun seks grader da vi dro. Men oppmøtet var 50% bedre enn sist. Fordi ikke alle var i toppform ble det en rolig tur til Rønningen, med lang kaffepause, først ute og med påtår inne (det ble plutselig en ekstra sur vind).

Praten satt løst, bl.a om mer omfattende dagsturer, f.eks tog til Hjerkinn og sykle derfra og inn i fjellet. Eller uten tog til toppen av Vassfjellet. Taim vill sjåvv.

Vi var tilbake rett før fire.

Grønlia, årets første

Kun rundt fem grader og litt vind gjorde dagens tur til en kjølig fornøyelse, men dette ble RSPs første tur til Grønlia i år. Det holdt så vidt, det var fortsatt en del snøflekker på veien innover, men stort sett var føret utmerket.

Vi tok av inn mot marka ved Granåsen, forbi Frøset, travveien, oppover Vådanveien til Skjelbreia, videre opp på østsiden av vannet og inn til Grønlia, tidsforbruk ca en time. Hjem forbi Stykket til Vådanveien, ned forbi Haukusvannet og hjem forbi Granåsen og over Bjørndalsbrua.

Generell enighet om at vi må få med oss flere på neste tur.

Første pinsedag (avlyst)

Ingen hjemme, derfor ingen sykkeltur.

Ingen hjemme (avlyst)

Ingen hjemme, derfor ingen sykkeltur.

Skistua

I dag var det ni grader og noen regndråper i lufta da vi startet, men omtrent halvveis oppover i marka klarnet det opp og sola skinte etterhvert fra skyfri himmel. Temperaturen er nå (ca. 15.30) 13 behagelige grader, helt perfekt for sykkeltur.

Vi syklet til Byåsen, opp Vådanveien forbi Haukåsen og opp rundt Lian-restauranten, videre oppover Lianveien. Vi var omtrent ved avkjøringen til Grønlia (fortsatt nedsnødd) da det klarnet opp. Videre oppover Lianveien var det stedvis teleløsing, så føret ble betydelig lettere når vi kom ut på Fjellseterveien. Men stigningen opp siste kneika mot Skistua er en effektiv test på om man har disponert kreftene rett underveis.

Vi kom oss opp i grei stil, og dette var første gangen vi begge hadde vært på Skistua etter oppussingen. Så jepp, det var åpent der i dag.

Returen (etter en laaang kaffepause) var stort sett samme vei, bortsett fra en avstikker via Vådan og Frøset. Totalt 2,6 mil.

Rønningen

Overskyet, seks grader i lufta på Tiller, litt vind (motvind mot marka) og antydning til noen få dråper i lufta gjorde at turen ikke akkurat ble den superturen vi håpet på. Men føret var bra, med bar vei helt opp til Rønningen. Skigåerne var faktisk i klart mindretall i dag.

Oppover via Bjørndalsbrua, Kolstad, Granåsen og Smistad. Retur via Smistad, Ringvollveien og Heimdal. Tidsforbruk ca. to timer inkludert leiing av sykkelen i de bratteste motbakkene og en laaang kaffepause på toppen.

Lavollen, fram og tilbake ...

Da ingen andre ble med, bestemte jeg meg for å besøke den nyoppussede Skistua. Via Vådanveien forbi Haukvatnet, videre opp Skråstien opp til Lianveien (som knapt var sykkelbar, med teleløsningsgrus og halvsmeltet snøis), og opp Fjellseterveien opp til Skistua. 

Som var stengt! Jepp, Skistua var stengt på en søndag. Det var flere som var borte og kjente på døra.

Så jeg bestemte meg for å ta ned til Lavollen. Den første delen av veien fra Fjellseterveien var farbar (delvis syklebar med vinterdekk), men fra Ilabekken i bunnen av dalen og opp jordene måtte jeg bære sykkelen ("det er en skam å snu").

Svele og kaffe smakte derfor fantastisk godt i solveggen på Lavollen. Retur via Gamle Bynesvei og over Theisendemningen til Sverresborg, forbi Kyvannet, Granåsen, Bjørndalbrua og hjem.

Totalt en tur på 3 timer (med dagens føre og inkludert svelepause synes jeg det var kjapt).

Rønningen

Nå er snøsmeltingen begynt for alvor i marka, etter et par uker med mildvær, så jeg tok ikke sjangsen på en ny tur til Grønlia, derimot klatret jeg meg opp til Rønningen. Veien var delvis bar og noen steder litt i våroppløsning, men stort sett bra. Og såpass strødd på de islagte partiene at det antagelig hadde gått å sykle opp alle bakkene med sommerdekk.

Grønlia

Også i dag forsøkte jeg å sykle til Grønlia, og som bildene viser, jeg kom fram. Men de siste to km inn mot hytta bar dårligere i dag på grunn av mildværet de siste dagene. På de brøytede veiene var det til dels våt blankis uten strøing, dels is i full oppløsning (tungt å forsere) og delvis løs grus (også tungt, spesielt i motbakkene). Så der jeg kunne holdt jeg meg til den harde isen, der var det minst rullemotstand og derfor lettest å sykle. Piggdekk er megabra! 4-5 varmegrader gjør at det tiner fort nå, det var nesten tyngre å sykle tilbake til Tiller i 2-3-tiden enn oppover i 12-1-tiden, for jeg måtte forsere mere halvsmeltet isslaps på hjemveien enn oppover. Jeg tror derfor neppe det blir tur til Grønlia neste søndag, med mindre det kommer sprengkulde i uka. Kanskje jeg heller tester sykkelføret til Rønningen? Noen som har lyst å bli med hvis været blir bra?

Grønlia, første påskedag

Minus tre og strålende sol fra skyfri himmel i trønderhovedstaden. Vindstille og silkeføre for de som gikk på ski i marka. Jeg syklet (årets første sykkeltur til Grønlia ei mil inn i Bymarka). Litt gjennomslag de siste par km inn til hytta for sykkeldekkene, ellers hardt og fint på de plogte markaveiene. Piggdekk var imidlertid helt nødvendig, ellers hadde jeg ikke kommet opp alle bakkene. Ingen uhell/velt, men ganske mange undrende skiløpere og gående. Jeg så også noen som brukte spark, rattkjelke og hest med vogn.

Jeg syklet til Granåsen, opp bakkene forbi Vådan, inn til Skjellbreia og nordover på østsida av vannet (brøytet så langt). Omtrent samme vei tilbake, men retur via travtreningsveien nedenfor Vådan og via Frøset. Turen tok drøyt to timer alt i alt, inkludert kaffepause i solveggen ved Grønlia.

Hvorfor sykle? Fordi det var mulig ...

Rønningen

Hele vinteren er hovedveien fra Smistad-dalen og opp til Rønningen brøytet og om nødvendig strødd, så hvis sykkelabstinensene blir for sterke er dette en hyggelig søndagstur. Bildet ble tatt på en slik midtvinterstur.