På kryss og tvers fra Elgsethytta

Denne søndagen var perfekt for en markasykkeltur, tretten grader og sol ved turstart, lite vind og enkelte skyer her og der. Til tross for invitasjoner både via sms og fjesboka ble det kun Anita og Svein Erling som la av gårde fra Tiller i godt tempo.

Oppover til Elgsethytta valgte vi "standardtraséen", opp gjennom Vådan gård, opp Skråstien, Lianveien nesten til endes og skiløypestien sør for og parallelt med Fjellseterveien. Så fortsatte vi kjøreveien oppover til markas høyestliggende serveringssted Elgsethytta. Oppturen på ca 1,5 mil og ca 300 høydemeter tok ca søtti minutter, noe vi var godt fornøyd med, både med hensyn til alle turgåerne og det til deles sterkt sugende "sirupsføret" (teleløsning) på enkelte deler av veien. Men alt i alt var de fleste veiene og stiene i marka allerede tørre og fine.

Vi fant oss en ledig stein utenfor Elgsethytta, alle benkene var opptatt og finværet tilsa utepause. Der "steinet" vi oss med kaffe og melisboller. Praten gikk om morsomme småunger i området, om navnevalg på unger, om dagens praksis med balansetreningssykler for småbarn, om sykkelføret og om hvilke omveier vi skulle ta tilbake, for variasjonens skyld. Etter hvert ble det ledig plass ved et bord. Der tok vi bl.a dagens selvbilde (selfie). Men etter litt mer pause, skyet det over og vi fant ut at det var på tide å starte på returen.

Vi startet der vi kom, inkludert skiløypestien parallelt med Fjellseterveien. Men midtveis nede i denne tok vi en smal snarveisti mot Lagmannsætervollen. Vi fortsatte på overveien ned til krysset med skiløypestien mellom Grønlia og stykket. Vi valgte denne østover mot Stykket og stupte nedover og sørover bakkene mot Storfuruakrysset. Der tok vi til høyre vestover, over brua nedenfor Skjellbreia-demningen og til Marka. Derfra bar det sørover over Markamyra og brua i bunnen. Vi tok sikte på bakkene opp til Rønningen. Men oppe i bunnen av bakken snudde vi, stien videre oppover den bratteste bakken så ut som et digert gjørmehull.

Så bar det igjen nordover opp til Marka, østover Vådanveien, forbi Skjellbreia-demningen, Storfurua, Hallsetaunet, ned Almenningsbakken og så svingte vi av ved Vådansaga sørover travveien, så opp kneika til Frøset gård og østover ned til Leirbrua og Granåsen. Derfra langs Kongsveien via Huseby, Kolstad, Bjørndalsbrua, Tonstadkrysset og hjem til Soleng. Nedturen var på ca 2 mil, noe vi brukte litt over én time på. Etter obligatorisk skylling av syklene var vi godt fornøyd med turen, tempoet og det fine sykkelværet.

Grønlia den vanlige veien

En var fortsatt dårlig, noen gadd ikke eller hadde andre planer. Så kun Svein Erling kunne kose seg i sitt eget tempo i marka denne søndagen. Selv om det var litt utrygt for nedbør kom det ikke en dråpe på hele turen og temperaturen var behagelige 3 over null.

Opp til Granåsenparkeringen gikk det jevnt og greit, og etter at Sykkelbua tidligere i uka hadde justert og fikset girene (takk!) så gikk det også noenlunde lett oppover bakkene til Frøset gård og videre opp gjennom skogen. I dybdeb av sølehullene lå fortsatt tela, selv etter et par dager med plussgrader, så det ble lite gjørme på hjulene. Det var også noenlunde hardt og fint innover Våddanveien, bortsett fra på flata innover mot avkjøringen til Hallsetaune, denne flata var nygruset og litt trå.

Det var tilsynelatende få folk i marka, så jeg kunne stort sett bestemme mitt eget tempo forbi Storfurua og helt fram til Grønlia. Utenfor satt det et par gustenbleike røykere og lot som de nøt hvert drag, men inne var det nesten stinn brakke og høy stemning. Jeg fikk meg en rosinbolle og en kopp kaffe og satte meg på en ledig plass. Der kom jeg i prat med en av de andre gjestene, en habil markatraver skulle det vise seg. Han hadde dessuten erfaringer fra de indre deler av Nordmarka, f.eks området rundt Kikut. Vi satt og pratet om sykling, skigåing og fotvandring både godt og lenge. Og om litt andre tilstøtende tema.

Turen tilbake ble helt tradisjonell, opp forbi Lagmannsætra, ned Lianveien og Skråstien og videre ned gjennom Vådan gård. Der så jeg som vanlig både vakre hester og damer. I forbifarten (en eller dag burde jeg vel kanskje stoppe "forbifarten" og slå av en prat i stedet?).

Vel hjemme skylte jeg sykkelen og tømte vannslangen. Slik at den er klar til bruk igjen.