Skistua (vintertidsøndagen)

Til tross for nattens omlegging fra sommertid var det ingen som troppet opp klokken 11. Deltagerne er tydeligvis fortsatt relativt oppegående i toppetasjen. Og vi skylder selvagt på all syklingen. He-he, dette var en spøk.

5 grader, vindstille og strålende sol gjorde at det var ganske behagelig da vi startet. Vi tok av ved Granåsen, opp forbi Frøset, gjennom skogstien (som var litt sølete), videre vestover Våddanveien til Storfurua. Så opp til Stykket, opp brattbakken og videre nordøstover til Lianveien. Denne opp til Fjellseterveien og pause på Skistua.

Etter en laaang pause tok vi nedover til Lianveien, ned denne, ned Skråstien og via Vådan gård til Granåsen. Nå var det blitt adskillig kjøligere, så vi valgte raskeste vei hjem. Vi var hjemme ca 15.30, Helge, Helge og undertegnede.

Grønlia

Kun 3 grader og lett fuktighet i lufta gjorde dagens luftetur til en ganske sur opplevelse, men Helge, Helge og undertegnede tråkket likevel lystig av sted. 

Vi svingte inn ved Granåsen og fortsatte opp ved Frøset. Så ned i bekkedalen og videre via travstien gjennom skogen til Våddanveien. Vestover til Storfurua ved Skjellbreia, der svingte vi nordover. Et stykke før Stykket tok vi av vestover til Grønlia, der vi ble sittende i tre kvartér, bl.a skrev vi en hilsen i gjesteboka.

Tilbake opp øverveien til Lianveien og ned denne til Skråstien, så via Vådan gård og ned til Leirbrua. Derfra via Granåsen-parkeringen, Kolstad, Bjørdalsbrua og hjem til Tiller. Det var en trivelig tur til tross for det sure været, det var vi alle tre enige om.

Skistua

Vind, regnbyger og sju grader. Igjen meldte de andre avbud, så igjen ble det en tur der jeg selv bestemte alt.

Jeg var egentlig ikke kledd for regn, så ved starten av den første styrtbygen fant jeg ly under et tak på Kolstad skole. Så var det ganske bra et langt stykke, forbi Granåsen/Leirbrua. Rett sør for Vådan gård er det en liten ridebane, foran sekretariatet der var det et nytt tak å søke ly under ved neste styrtbyge. Så opp via Vådan gård, Skråstien og Lianveien. Nesten helt oppe ved Skistua begynte neste fossbyge. Pausen med kaffe og vaffel smakte derfor ufattelig godt.

Fordi jeg allerede var delvis gjennomvåt, tok jeg raskeste vei tilbake, ned Lianveien, Skråstien, gjennom Vådan gård, via Leirbrua og hjem. Det kom ingen regnbyger på hjemveien, så jeg var fornøyd med å være hjemme ca halv tre.

Grønlia, den første snøen

Surt vær, kun noen få plussgrader, vind, skyet og antydninger til nedbør i lufta. Den ene etter den andre meldte avbud, helst av andre grunner enn været.

Jeg selv hadde kledd meg og var klar og dro derfor alene. Først til Granåsen/Leirbrua (der SNØDDE det faktisk litt), opp via Frøset og skogstien (som var overraskende farbar til tross for mye nedbør i uka som har gått). Det ble kun et lite stykke Våddanvei i dag, for jeg svingte av mot Klokktjern. Der valgte jeg "skiløypa" sør for tjernet. Det er en spennende sti, men man bør ha gode og godt pumpete dekk for det stikker opp noen steiner i stien, som stort sett er så smal at man ikke bør møte noen der. Noe jeg heller ikke gjorde. Jeg måtte leie sykkelen et par steder. Stien munner ut på østvegen ved Skjellbreia, omtrent midtveis til avkjøringen mot Grønlia.

På Grønlia satt stort sett alle innendørs, og der var det smekkfullt. Jeg fikk plass på hjørnet av et bord og nøt en rosinbolle og en kopp kaffe. Dessuten skrev jeg en liten hilsen fra Romemyra søndagspedalister i gjesteboka. 

Tilbake tok jeg overveien til Lianveien, ned denne, ned Skråstien, gjennom Vådan og stien bort til Nilsbyen, ned og bort til Leirbrua, deretter hjem til Tiller. Der avsluttet jeg med å skylle av sykkelen, for det trengtes virkelig. Nå går vaskemaskinen med turtøyet i. Men det har vært en hyggelig tur uten uhell av noe slag.