søndag 26. august 2012

Oppsamling på Rønningen

Denne søndagen var det et perfekt vær for sykkeltur, overskyet oppholdsvær og passe lunken temperatur. Helge Ø, Anita og Svein Erling stilte til start på Tiller.

Ved Granåsen valgte vi stien vestover fra hoppbakkene. Anita la seg i tet, med klikkpedaler og rett teknikk for tekniske partier var hun en klar ener oppover bakkene. Spesielt da både Helge Ø og Svein Erling satte seg fast på hver sin plass i et myrhull som Anita nettopp hadde passert ganske elegant, skjønte vi hvor dette bar hen. Nemlig oppover, med Anita i front. Men opp kom vi alle tre.

Helge M, Helge Ø og Svein Erling. Anita tok bildet.
På Rønningen fant vi oss et bord utendørs og satt der og koste oss med boller, vafler og kaffe. Men så begynte det å regne, så vi flyttet innendørs. Mens vi satt der ringte Svein Erlings mobiltelefon, det var Helge M som lurte på hvor vi var, og om vi kom til å bli der den nærmeste halvtimen? Vi ble enige om å bli der til Helge M nådde frem. Han tok Smistadveien oppover, og var oppe omtrent som avtalt. Da var det på tide med kaffepåfyll for oss andre, slik at vi kunne holde Helge M med selskap og få ham med på resten av turen.

Etter en hel del jabbing, bl.a om Helge Øs vellykede fisketur til området øst for Samsjøen, og bl.a om mulighetene for å ta dagssykkeltur til Snøheim (ved Snøhetta), så var vi klare for returen.

Vi valgte stien/veien ned til Lauglovannet og videre på Ringvålveien til Heimdal. Helge M skilte lag med oss andre i  Smistadgrenda-krysset. Vi andre fortsatte til Tiller via Heimdal sentrum og Jarveien.

søndag 19. august 2012

Solotur til Rønningen

Var litt seint ute (dette internettet ...), men venta i busskuret ved Granåsen ca til 12:35 på at evt. nokon som litt betre enn underteikna representerer R'en i RSP skulle dukke opp. Akkurat då kom det ein syklist, men det var nok ikkje "rette sorten".

Så det vart solotur til Rønningen, som ca 10. august (avvik mellom nettsida og oppslag) opna etter sommarstengt. Etter berre ein sykkeldag etter sommarferien (fredagen) vart det antatt (med rette, etter sveitteutbrotet å døme ...) å vere langt nok, men kom meg heilt opp utan å sette foten i bakken.

Kaffepause med noko attåt ca 13:00-13:30, før retur ca same vegen (returen ikkje heilt representativ, for måtte innom Bunnpris Ugla (dagens tekstreklame) for å handle).

Etter eit relativt heftig regnver på føremiddag, slutta det faktisk å regne under pausa på Rønningen. For så vidt etter meldingane, men kanskje litt tidlegare enn venta (truleg det som var hovudgrunnen til relativt lite folk på tur). I staden låg tåka tett over toppane, i alle fall var ikkje Gråkallen synleg. Så returen skjedde i opplett, men med regnbukse, så litt usikkert om fuktigheita mest kom utanifrå eller innanifrå ...

Faktisk gjorde sola eit desperat, men fånyttes forsøk på å kome gjennom før eg var heime ca 14:00. Uansett, godt med ein dusj!

Helge M

søndag 12. august 2012

Lengre vei til Skistua

Anita og Svein Erling var eneste deltagere i god sommervarme og sol.

Mens vi syklet over mot Granåsen kom vi til at vi ville velge en litt utradisjonell trasé til Skistua denne søndagen. Vi valgte å fortsette forbi Leirbrua. Fra Odd Husebys vei krysset vi over Vådanveien til Anders Hovdens vei. Derfra fortsatte vi oppover dalen mot østsiden av Lianvannet. Så langs sørsiden av vannet og opp forbi Lian. Videre oppover Lianveien, og så klatret vi opp den nye grusveien som går parallelt med og sør for Fjellseterveien. Så østover Vintervannsveien til Elgsethyttaparkeringen, og der den siste asfaltstripa opp Fjellseterveien til Skistua.

Vi fant oss et ledig bord på terrassen og satt der og koste oss i sola og pratet om oss og livet og alt det der, mens vi spiste kanelboller og drakk varm kaffe.

På nedveien valgte vi den smale stien som går inn sørover fra Fjellseterveien rett før avkjøringen til Lianveien. Dette gikk ganske bra, helt til Svein Erling prøvde å forsere et steinete parti i litt for stor fart. Sykkelhjulene traff et par kanter, sykkelen stoppet, Svein Erling mistet balansen og stupte utenfor stien på nedsiden. Sekken traff en stein i terrenget og kameraet som lå i sekken ble dessverre ødelagt. :( Men Svein Erling var heldigvis uskadet, bare litt forslått. :) Etter å sjekket sykkelen, fortsatte vi ferden, nå i litt roligere tempo.

Stien munner ut i veien mot Grønlia, vi fortsatte ned til forhenværende Lagmanssætra, der svingte vi av til venstre ned kneika til Stykket. Nedenfor Stykket hårnålsvingte vi av mot Skjellbreia og Storfurua, der valgte vi Vådanveien østover. Rett etter Rasmusstykket valgte vi stien gjennom Frøsetmarka nedover mot Stor-Leirsjøen. Men før vi kom helt ned til sjøen valgte vi stien opp over jordet til Frøset. Derfra bar det ned veien mot Leirbrua. Og derfra hjem til Tiller.

søndag 5. august 2012

Via omveier til Grønlia

Anita og Svein Erling var de eneste som møtte til tur i mildt og overskyet oppholdsvær.

Vi startet med kneikene opp mot Frøset, men bøyde av nordøstover gjennom Vådan, videre opp Skråstien opp til Lianveien. Så fulgte vi denne nesten til enden, rett før svingen før den siste bakken tok oppover nystien til Elgsetveien. Så denne østover til Kumlokket (parkeringsplassen) der vi svingte brått oppover mot Skistua.

Vel oppe ved skistua møtte vi et skilt på døra som varslet om sommerferie fra 1. juli til og med 5. august. I morgen mandag 6. august er det altså åpent igjen. Så vi måtte velge et nytt turmål. Vi hadde lagt merke til at Kumlokket var smekkfullt av biler, så regnet med at det var mye folk på Elgsethytta. Vi valgte derfor å satse på Grønlia. Så vi satte utfor bakkene, tok Fjellseterveien ned til Lianveien og denne ned til Grønliaveien. Deretter strake veien til Grønlia (skjønt veien er slett ikke strak, men morsomt svingete).

På Grønlia fant vi oss en ledig ende på et bord, der det satt et annet par med en svært ung toller-retriver (en av de få hunderasene Svein Erling kjenner navnet på). Med kaffe og hver vår digre kanelbolle gikk praten livlig om både manglende solskinn (bildet viser unntaket, et streif av sol), mulige sykkelturer med telt og litt om bærplukking. Pluss mye mer. Etter en påtår og enda mer jabbing satte vi oss på sykkelsetet nok en gang.

Denne gangen tok vi østover skiløypestien, så sørover mot Storfurua. Der svingte vi vestover mot Marken og tok veien over Markamyrene. Veien i dalbunnen og oppover den første kneika har blittt kraftig forbedret, men enda bør det nok gruses litt til før vi kan anbefale strekningen til for eksempel barnefamilier. Så klatret opp bakkene til toppen ved Rønningen. Der skinte sola ca ett minutt, så vi tok en liten pause før vi stupte nedover stien mot Granåsen. Et par steder valgte vi å gå av sykkelen, men ellers hadde vi en fin stil helt hjem til Tiller.