Kjedelig avbrekk mot Grønlia

Denne søndagen var det 12 grader og ganske fint vær. Svein Erling la i vei fra Tiller og møtte Helge M ved Granåsen. Vi ble enige om å besøke Grønlia, Helge hadde ikke vært der i år, i hvert fall ikke per sykkel.

Vi klatrert opp kneikene mot Frøset, Svein Erling opplevde ett og annet kjedeglipp, men opp kom vi i fin stil. På tunet på Frøset passerte vi ei skikkelig svensk maistang, komplett med gule og blå bånd. Her hadde nok noen feiret midtsommarafton på svensk manér. Rett før kjekkasbakken på skogstien hoppet Svein Erlings kjede av det innerste tannhjulet bak og kilte seg fullstendig fast mellom tannkransen og eikefestet. Svein Erling prøvde først å lirke ut kjedet med pinner, men innså etterhvert at han måtte til pers med fingrene. Etter mye lirking og glupe forslag fra Helge, så smatt kjedet på plass igjen. Svein Erling vasket de svarte fingrene i et søledam med gjørme på bunnen og tørket seg på et medbrakt stykke tørkepapir. Så fortsatte vi.

Resten av turen via Skjellbreia gikk strålende og vi kunne benke oss på et bord ute i solveggen. Der kom vi i prat med noen på bordet om veivalg i marka. Etterpå diskuterte vi muligheter for alternative RSP-turer, f.eks Ladestien med kaffestopp på Sponhuset og ikke minst en tur til toppen av Vassfjellet. Helge innrømte at han faktisk aldri hadde vært helt oppe på toppen tidligere. Så vi ble enige om at hvis været blir fint nok på neste søndag (4. juli), så blir det Vassfjelltur opp serviceveien fra Kvål.

På tilbakeveien klatret vi opp kneikene til Lianveien og tittet innom Lagmannssetra, som nå var fullstendig jevnet med jorda, faktisk var det planert og sådd med plen på stedet (se bildet). Kun benken som tidligere stod rett ved hytta stod der fremdeles, som om alt var som før. Fra Lianveien fortsatte vi ned Skråstien og ned gjennom Vådan gård. Dette var en fin og trivelig tur, tross det kjedelige avbrekket i starten av turen.

Årets første til Lavollen

Kun seks grader og sur vestavind møtte Helge Ø og Svein Erling på vei over Bjørndalsbrua. Ved Granåsen møtte vi Helge M. Der ble vi enige om å ta sikte på Lavollen, i og med at vi ikke hadde vært der enda denne "sommeren".

I stedet for å ta opp i marka ved Leirbrua, fortsatte vi bortover Leirbruveien og videre til Odd Husebys vei. Så svingte vi opp Våddanveien via trekantsnarveien Ola Setroms vei. I den første kneika opp mot Haukvannet ble vi forbikjørt av en lastebil i svingen, slik at en møtende personbil måtte bråstoppe. Lastebilen fortsatte, sneiet en fotgjenger med barnevogn og svingte opp til Haukåsen. Noen yrkessjåfører burde faktisk ikke hatt lappen i det hele tatt, og de beviser det altså selv med slike idiotmanøvrer som dette.

Vi fortsatte dog videre opp bakken og tok deretter av oppover Skråstien. På toppen, der denne munner ut i Lianveien unnet vi oss en pustepause. Et par av oss merket at det var et par uker siden siste sykkeltur, to gode turer med en passe porsjon bakkeklatring per uke er omtrent minimum for opprettholde formen.

Så fortsatte vi oppover i marka til der Lianveien munner ut i Fjellseterveien, vi svingte østover litt nedover den og tok av ved avkjøringen mot Kobberdammen. Men i stedet for for å fortsette til Kobberdammen, svingte vi av nedover den gamle akebakken (som går langs Fjellseterveien). Et stykke lengre nede var det et Y-kryss, der valgte vi en sti som fortsatte i bru over Ilabekken og munnet i stikrysset nesten nede ved Ilabekken, der veien fra Tunga gård krysser. Der svingte vi bratt opp til venstre og klatret med lavt gir oppover jordene til Lavollen.

Der truet tunge grå skyer med regn, vi kjente såvidt de første dråpene da vi parkerte syklene. Så etter å handlet de obligatoriske (og gode) svelene, Lavollens spesialitet, så entret vi den trange loftstrappa og satte oss godt til rette i ei sofagruppe. Der diskuterte vi vulkaner, vulkanaske, platektonikk, Island (Helge M hadde nettopp vært der), jordskjelvsoner, dataprogram, kompilering av dataprogram, Java-program, musikksalg via nettet, post og mye mer. Samtalen varte både lenge og vel, men til slutt ble vi enige om komme oss på sykkelen igjen.

Nå tok vi stien nedover jordene og passerte Tunga gård. Vi fortsatte et stykke nedover Fjellseterveien til rett nedenfor Bakkelidamparkeringen, der svingte vi av stien sørover, opp bakken til Femstikrysset (rett øst for Bakliåsen) og videre nedover til Gamle Lianvei og litt vestover denne. Vi tok videre Sigrid Johansens vei, krysset trikkesporet og ned Kyvannveien, videre sørover langs Gamle Oslovei og Odd Husebys vei. Ved Dalgård takket Helge M for turen og Helge Ø og Svein Erling fortsatte via Leirbrua, Kolstad, Bjørndalsbrua (nå med medvind) og til Tiller, der vi ankom litt før kl. 16. Vi takket hverandre for turen og avtalte at vi tar sikte på tur også neste søndag.

Veien til Brungmarka

Stort sett oppholdsvær, ei regnbyge som vi knapt ble fuktige av, rett under ti grader og litt vind er godt sykkelvær for tøffe trøndere. Sten og Svein Erling stilte til start og bestemte seg for å sykle til Brungmarka i Klæbu til en forandring.

Vi startet sørover Østre Rosten og deretter sørover Brøttemsveien (fylkesvei 704) over Sjøla og gjennom Tanemskrysset, forbi avkjøringene til Svean og Ler og videre over brua i Trongfossen og fram til gården Brøttem ved vestenden av Selbusjøen. Der går det en vei ned til høyre merket Brungmarka, dagens mål.

Inngangen til Brungmarka er ei lav betongbru med bom i enden og rett ved denne bommen fant vi et kart over området. Brungmarka strekker seg sørover til Rensfjellet og utgjør faktisk en tredjedel av Klæbu kommune. Der er det veier som er såpass bra at de egner seg for bil, traktorveier og stier. Og fiskevann og myrer. Mesteparten av Brungmarka ligger et par hundre meter høyere enn Selbusjøen, men vi holdt oss nede i det laveste området på dagens tur. Man må ha med seg turmat, for det er ingen salgssteder for sånt. Det er nesten 1,5 mil fra Tiller til Brungmarka, eventuelle turer i selve Brungmarka kommer i tillegg.

Etter en kort matpause snudde vi og syklet hjemover samme vei. Uheldigvis hadde vinden snudd, så vi fikk motvind begge veier. Men alt i alt var det en vellykket tur, vi opplevde faktisk et solgløtt underveis (på ca ett minutt).

Opptur til Skistua

Dette var nok en kjølig sommerdag med under 10 grader. Kun Svein Erling og Helge Ø la avgårde, Helge hadde fått tilbake godsykkelen fra service og var klar for dyst.

Så vi satte kursen mot Skistua, og Helge valgte en litt ny start. I stedet for å ta opp i marka ved Granåsen fortsatte vi på Leirbruveien/Nils Uhlin Hansens vei/Odd Husebys vei til skråsnarveien Ola Setroms vei. Deretter krysset vi over Vådanveien og fortsatte opp Anders Hovdens vei til stien opp gjennom skogen langs Larsbyen til østsiden av Lianvannet. Der tok vi langs sørsiden av vannet og krysset Solemsveien. Stien oppover jordene var faktisk ganske tørr, men i bratteste laget for våre sykler, vår form og våre ferdigheter. Så vi leide syklene ganske langt. Til slutt kom vi inn på øverste del av Skråstien som vi tok opp til Lianveien. Deretter opp til Fjellseterveien og opp denne til Skistua. Den siste bakken er alltid seig og krever ganske god form for å komme opp i fin stil, noe vi ikke påstår at vi gjorde.

Vi benket oss ute på terrassen i kaffepausen og snakket om løst og fast i en god halvtime pluss litt til. Deretter returnerte vi uten kunstferdige omveier, ned Skråstien og ned gjennom Vådan gård. Spesielt i utforkjøringen i første del av Fjellseterveien merket vi at temperaturen var i kjøligste laget, men alt i alt var det en fin tur som ga mersmak.