Skistua

Også denne gangen var vi tre startende, selv om Helge ikke kunne bli med. Ganske fint vær med sol ganske varmt i begynnelsen. Vi bestemte oss for tur til Skistua, for én av oss hadde ikke vært der etter oppussingen.

Først den vanlige ruta opp til Granåsen/Leirbrua. Videre opp gjennom Vådan, opp Skråstien opp til Lianveien. Lianveien helt til endes der den møter Fjellseterveien. Den siste kneika opp til Skistua er tung, så én gikk mens vi andre syklet. Jeg lot Helge få litt forsprang og sprintet forbi ham i tredjegiret. En gang gutter alltid gutter. ;)

Mens vi var på Skistua kom det ei regnbyge (det var meldt fare for tordenvær), så vi trakk inn i peisestua. Hjemveien startet med en svipptur opp til militærleiren (som er nedlagt, men fortsatt er avstengt). Deretter ned til Lianveien, ned denne til og skarp opp til høyre mot Grønlia (for variasjon). Ned snarbakken til Stykket, deretter Grønliaveien og Vådanveien, ned via Vådan til Leirbrua/Granåsen og hjem.

Grønlia

Helge, Helge og undertegnede startet i samlet trupp. 14 grader og delvis sol og Helge hadde sin første test av nysykkelen.

Den vanlige ruta opp til Granåsen/Leirbrua og videre via Frøset, via skogsvegen opp til Vådanvegen som vi fulgte inn til Storfurua ved Skjellbreia. Deretter østvegen nesten opp til Stykket og skarpt venstre inn til Grønlia. Der ble pausen litt amputert av en sverm med knott.

Tilbake tok vi avstikkeren oppover til Lianvegen, ned denne, ned Skråstien og ned via Vådan. Men i stedet for å ta rett ned til Leirbrua (slik vi pleier) viste Helge oss en annen vei til Nilsbyen. Det var et trivelig alternativ og vi fikk prøvd noe nytt. Fra Nilsbyen forbi Granåsen og hjem til Tiller. Total turlengde ca 2,5 mil.

Grønlia

I dag ble det en tur med kun 1 deltager, undertegnede. Mellom 15 og 20 grader og sol. Opp til Granåsen/Leirbrua, opp forbi Vådan og oppover Grønliaveien forbi Stykket og inn til hytta i skogen. Jeg traff kjente på veien, så det ble en relativt avslappet tur oppover. Kaffepausen ble derimot ganske kort, tilbaketuren gikk ned østvegen til Skjellbreia, Vådanveien et stykke østover og deretter snarvegen gjennom skogen til Frøset. Derfra ned til Granåsen/Leirbrua. 

Alt i alt en tur på ca 2,5 mil og tidsforbruk ca 2 timer. Sykkelen trengte en skyll etterpå, nå står den og tørker.

Lavollen

18 grader og lettskyet. Vi satte Lavollen som mål. Over Bjørndalsbrua og opp gjennom Kolstad til Granåsen/Leirbrua. Via Vådan og Skråstien opp til Lianveien overfor Lian, videre opp til Fjellsetervegen, ned til Kobberdammen og stien ned til Lavollen. Kaffe og svele ble inntatt på benkene bak låven.

Retur ned over Ilabekken, forbi Tunga gård og ned til parkeringen ved Baklidammen, deretter tverrforbindelsen til Vestmarka (på baksiden av Kyvatnet). Opp gjennom Arnebyen til Lianvatnet, ned på nordsiden av Haukåsen og videre forbi Granåsen, ned gjennom Kolstad, over Bjørndalsbrua og hjem til Tiller.

Vassfjellet

12-13 grader, overskyet og noen få regndråper i lufta. Bare Helge og undertegnede var klar til start, så vi ble enige om at i dag skulle det skje, vi skulle opp til toppen av Vassfjellet (710 m.o.h).  Sørover til Kvål tok vi via Rødde, Melhus sentrum og Søberg. Siste biten mot Kvål tok vi en lokal ‘snarveg’ over et jorde med sauer, opp et traktorspor opp gjennom skogen hvor vi nærmest måtte bære syklene. Men opp kom vi og da så vi at vi kom på rett kjøl. ‘Til Vassfjellet’ stod det på et skilt. Men litt lengre opp bommet vi i et veiskille, noe som ga en bomtur på et par tre km. Tilbake ned igjen og nå rett vei opp. Fyttegrisen for noen tunge oppoverbakker, og så uendelig lange og seige. Etterhvert la tåka seg, til slutt var den så tykk at da vi fikk øye på de første bardunfestene på toppen kunne vi fortsatt ikke skimte skyggen av selve kringkastingsmasta. Men vi kom da helt opp, tok noen bilder, drakk litt væske og satte utfor bakkene. Ned gikk det forunderlig raskt, på bensinstasjonen på Kvål fikk vi oss litt energimat og en kaffe, og startet på hjemturen. Etter Melhus sentrum tok vi sykkelvegen mot Klett (ca 20 m.o.h) og videre oppover den svingete Heimdalsvegen (seig og lang bakke uten naturlige pauser) opp til Heimdal sentrum (143 m.o.h). Derfra strake vegen hjem til Romemyra (ca 150 m.o.h). Alt i alt en tur på 58 km (i følge Helges kalibrerte sykkelkomputer). Derav 6 km vei med vel 650 meter høydeforskjell fra Kvål (50 m.o.h) og opp til toppen. Maks høydeforskjell 690 meter og totalt tidsforbruk ca 5 timer, noe vi begge var svært godt fornøyd med. Vel framme var beina som gelé og det føltes vidunderlig med en dusj.