Våt tur til Lavollen

Denne lett fuktige søndagen var det bare Svein Erling som startet fra Tonstad, og ved Granåsen møtte Helge M opp. Vi ble enige om å sykle til Lavollen, og håpet at oppholdsværet skulle holde.

Vi syklet nordover Odd Husebys vei, krysset Vådanveien i bunnen og fortsatte opp dalen til østsiden av Lianvannet. Derfra krysset vi trikkelinja og fortsatte turstien nedover mot Kyvannet. der svingte vi av nordvestover opp til Femstikrysset, stupte ned til Baklidamparkeringen, fortsatte på stien langs sørsiden av vannet og svingte nordover gjennom Tunga gård, over Ilabekken og opp bakkene til Lavollen.

Der benket vi oss først utendørs. Men de få spredte regndråpene ble flere og flere, så da det var tid for kaffepåfyll flyttet vi til et bord innendørs, i førsteetasjen.

Etter en god pause hadde regnet gitt seg noe, så vi la i vei på hjemveien. Først nesten ned til Ilabekken, der tok vi av vestover oppover i bekkedalen, over ei bru og videre opp varierende motbakker til vi kom ut ved avkjøringen til Kobberdammen. Derfra syklet vi noen titalls meter opp Fjellseterveien før vi svingte av sørøstover Lianveien og videre ned skråstien. Der sa Helge takk for seg. Svein Erling fortsatte via baksidestien øst for Vådan gård og østover til Nilsbyen. Deretter Kongsveien og tilbake til Tonstad.

En litt fuktig tur, men det finnes som kjent ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

Grønliatur med hullete forviklinger

Det var delvis sol og temperaturen var god, rundt 17 grader, men lufta kjentes likevel ørlite kvass med litt vind. Så et par av de tre deltagerne Helge Ø, Helge M og Svein Erling hadde bekledning med lange armer.

I stedet for å ta av ved Granåsen fortsatte vi bortover Leirbruveien mot Nilsbyen og Ugla. Men akkurat der Leirbruveien blir til Nils Uhlin Hansens vei med en bom fant Svein Erling ut at han skulle hoppe opp over en fortauskant. Han kjente at bakhjulet fikk en hard kakk, men skjønte sekunder etterpå hva som virkelig ble konsekvensen, for da var bakhjulet helt flatt.

Men ingen fare, vi i RSP har jo alltid med lappesaker og håndpumpe. Så hjulet ble løsnet og dekket vrengt av felgen. For å finne hullet blåste jeg inn litt tetteskum i slangen. Men død og fyse? Det var to digre hull, et oppå og ett under slangen. Og det var bare én stor lapp igjen i lappesakene. Så jeg forsøkte å lappe det andre hullet med to små lapper. Jeg prøvde, men det holdt ikke. Mens jeg prøvde å få opp trykket i hjulet kom den velkjente luftpuffen. Mislykket.

Vi ble da enige om at jeg skulle gå hjem, noe vi anslo ville ta fra en halv time til tre kvartér. Deretter skulle jeg skifte til ny slange og deretter møte de andre på Grønlia. Klokka var nå ca 13.00.

Helge og Helge dro videre og tok omveien via Kyvannet, stien over til Baklia-parkeringen, opp Fjellseterveien, ned Lianveien og ned Grønliaveien forbi Lagmannsetera til Grønlia. Der kjøpte de kaffe og noe spisbart og ventet utendørs på at tredjemann skulle dukke opp. De trakk inn da det regnet litt, men regnet ga seg fort og de satte seg utendørs igjen og ventet igjen. I mens diskuterte de bl.a fotball.

Svein Erling gikk og gikk og brukte nesten nøyaktig tre kvartér på hjemveien. Slangen ble skiftet på relativt kort tid og ca 14.10 satte han i gang igjen. På en bensert (bensinstasjon på trøndersk) ble hjulene etterfylt til ca 60 psi lufttrykk.

Svein Erling vurderte underveis hva som kunne være raskeste vei, men ved Granåsenområdet kom styrtregnet. I busskuret ved krysset med Smistadgrenda var det stappfullt av syklister og turgåere, så det var bare å bite tennene sammen og trø videre. Jeg tok opp gjennom Vådan gård og videre oppover Vådanstiens nedre del, videre oppover forbi Stykket (der ga regnet seg) og inn skiløype-stien inn til Grønlia. Der dukket jeg opp våt og varm ca kl. 14.50. Noe som vel betyr at det kun tok ca 40 minutter opp til Grønlia. Vi var enige om at det var relativt raskt.

Svein Erling fikk seg en kopp kaffe og praten gikk videreom et eller annet, muligens politikk i disse førvalgstider?

Deretter tok vi ut skiløypestien til Stykketveien, der svingte vi sørover til Storfurua, der svingte vi østover Våddanveien. Før brattbakken tok vi av sørover gjennom skogen til Frøset gård. Denne skogstien var svææært sølete, det så ut til å ha vært et sykkelløp der kun et par dager tidligere. Fra Frøset gård ned til Granåsenpakeringen og hjem til Tiller over Bjørndalsbrua.

Alt i alt var vi alle svært fornøyd med denne turen, en tur som nok vil bli husket lenge som en av de mer begivenhetsrike RSP-turene.

Til Grønlia mellom regnbygene

Det regnet hele formiddagen, men rett før kl 12 ble det oppholdsvær. Det klarnet ikke opp, det var fortsatt overskyet, men både Helge Ø og Svein Erling tok sjangsen på å sykle i shorts og langarmet overdel. Temperaturen var behagelige 15 grader.

Etter den sedvanlige åpningen tok vi til skogs ved Granåsen-parkeringen. Videre opp gjennom tunet på Frøset, skogstien, Våddanveien vestover forbi Halsetaunet og ned til Storfurua ved Skjellbreia. Deretter nordover på østsiden av Skjellbreia og deretter skarp vestover til Grønlia.

Vi kjøpte kaffe og kake/bolle og satte oss ute i "solveggen", bortsett fra at det fortsatt var overskyet. Temperaturen var fortsatt behagelig og knotten var knapt merkbar. Praten kretset bl.a rundt den kommende malingen/beisingen av husene i Granlund borettslag (der vi begge bor).

Tibakeveien ble som så ofte ellers "øverveien" opp forbi Lagmannssetra, ned Lianvien, Skråstien, ned gjennom Vådan gård og ned til Leirbrua og ut på Kongsveien via stien ved Granåsen-parkeringen. Straks etter at vi var kommet i hus i 14:30-tida kom det ei regnbyge igjen, snakk om flaks! :)

Skistua

Vind, regnbyger og sju grader. Igjen meldte de andre avbud, så igjen ble det en tur der jeg selv bestemte alt.

Jeg var egentlig ikke kledd for regn, så ved starten av den første styrtbygen fant jeg ly under et tak på Kolstad skole. Så var det ganske bra et langt stykke, forbi Granåsen/Leirbrua. Rett sør for Vådan gård er det en liten ridebane, foran sekretariatet der var det et nytt tak å søke ly under ved neste styrtbyge. Så opp via Vådan gård, Skråstien og Lianveien. Nesten helt oppe ved Skistua begynte neste fossbyge. Pausen med kaffe og vaffel smakte derfor ufattelig godt.

Fordi jeg allerede var delvis gjennomvåt, tok jeg raskeste vei tilbake, ned Lianveien, Skråstien, gjennom Vådan gård, via Leirbrua og hjem. Det kom ingen regnbyger på hjemveien, så jeg var fornøyd med å være hjemme ca halv tre.