Blåsborttur til Sponhuset

Det ble en sen turstart denne søndagen, og vi var lenge usikker på om vi gadd, for tidvis bøttet det ned og det blåste friskt fra vest. Temperaturen var rundt fem grader. Så klokka var rundt to da Anita og Svein Erling la i vei, med regntrekk både på oss og sekkene.

Først en liten omvei om den lokale blomsterbutikken og Tiller kirkegård. Derfra bar det ned gjennom Sjetnemarka, over Øvre Leirfoss-demningen, opp bakkene til Leira gård, forbi Leira kapell og over til Utleira og bakkene opp til Steinan. Derfra ned til Dragvoll hvor vi startet på turens morsomste avdeling, stien ned langs Stokkbekken til Jakobsli og videre ned til Ladestien ved Statoilbygget. På Ladestien var det få fotgjengere, regnvær legger ofte en demper på utferdstrangen, selv for tøffe trøndere. Så vi fikk fin framdrift på den underholdene stien langs Trondheimsfjorden ut til Ringvebukta, der dagens mål Sponhuset ligger.

Vi låste syklene fast i et gjerde og fant oss et bord i det koselige serveringshuset, med utsyn bl.a mot syklene våre. Vi spanderte på oss kaffe og varm eplekake med krem og is. Mmm. Praten gikk lett og ledig, så det ble nødvendig med kaffepåfyll.

Tilbaketuren gikk via Lade, Valentinlyst, Moholt, Voll, Steinan, Leira og Sjetnemarka. Totalt var turen på 3,6 mil i følge tur-appen. Både syklene og Svein Erling måtte spyles, syklene (og Svein Erling) var veldig sølete etter turen. Da vi kom inn var det himmelsk med varm dusj og tørre klær. :-)

Alenetur til Skistua

RSP-generalen Svein Erling var opptatt med korseminar den her helga. Anita var opptatt med kortreff dagen og kvelden før, og var tvilsom omkring hennes deltakelse på søndagens tur. Ingen andre hadde meldt om verken frafall eller sikkert oppmøte heller. Så om det ble RSP-tur i dag var… helt riktig: Usikkert! Anita hadde en sen frokost, men tok beslutningen om at det måtte bli en sykkeltur i dag. 10 plussgrader, delvis overskyet, vindstilt og ingen nedbør. Klokka 1315 startet Anita fra Tonstadbrinken med Bymarka som mål. Det ble den vanlige veien opp til Vådan gård, Skråstien, Lianvegen og Skistua. Returen ble i samme sporene som oppoverturen. Føret var tungt (vått og gjørmete) på alle grusveier. Snøen er stort sett borte nå med noen få unntak der hvor skiløypa krysser Lianvegen. På Skistua var det godt med en pust i bakken på en benk. Medbragt vann smakte godt, og det fikk klare seg med det før returen. De rare gubbene som er avbildet her er å treffe på Skråstien. Etter denne gjørmeturen, som tok ca 2 timer, ble det spyling av sykkel og meg selv ved hjemkomst.
Det er ikke meldt om andre aleneturer i RSP-ånd i skrivende stund.

Solotur til Rønningen med sommardekk

Utan avtale var det kanskje ikkje anna å vente, men etter å ha venta ved Granåsen til ca 12.35 vart det solotur til Rønningen. 30 m langt felt med snø på høgste punktet og eit vesentleg kortare parti med snø nederst i siste bakken opp mot Rønningen, ellers bart på grusvegen frå Smistad (i alle fall ei stripe midt på), men relativt vått. Men årets første tur utan piggdekk (la om i går) var i alle fall ikkje noko problem. Etter kanelbolle og kaffe (inne, fullt utandørs), barst det same vegen tilbake. Minst like mykje folk i farta då som tidlegare på dagen.

Helge M