På kryss og tvers fra Elgsethytta

Denne søndagen var perfekt for en markasykkeltur, tretten grader og sol ved turstart, lite vind og enkelte skyer her og der. Til tross for invitasjoner både via sms og fjesboka ble det kun Anita og Svein Erling som la av gårde fra Tiller i godt tempo.

Oppover til Elgsethytta valgte vi "standardtraséen", opp gjennom Vådan gård, opp Skråstien, Lianveien nesten til endes og skiløypestien sør for og parallelt med Fjellseterveien. Så fortsatte vi kjøreveien oppover til markas høyestliggende serveringssted Elgsethytta. Oppturen på ca 1,5 mil og ca 300 høydemeter tok ca søtti minutter, noe vi var godt fornøyd med, både med hensyn til alle turgåerne og det til deles sterkt sugende "sirupsføret" (teleløsning) på enkelte deler av veien. Men alt i alt var de fleste veiene og stiene i marka allerede tørre og fine.

Vi fant oss en ledig stein utenfor Elgsethytta, alle benkene var opptatt og finværet tilsa utepause. Der "steinet" vi oss med kaffe og melisboller. Praten gikk om morsomme småunger i området, om navnevalg på unger, om dagens praksis med balansetreningssykler for småbarn, om sykkelføret og om hvilke omveier vi skulle ta tilbake, for variasjonens skyld. Etter hvert ble det ledig plass ved et bord. Der tok vi bl.a dagens selvbilde (selfie). Men etter litt mer pause, skyet det over og vi fant ut at det var på tide å starte på returen.

Vi startet der vi kom, inkludert skiløypestien parallelt med Fjellseterveien. Men midtveis nede i denne tok vi en smal snarveisti mot Lagmannsætervollen. Vi fortsatte på overveien ned til krysset med skiløypestien mellom Grønlia og stykket. Vi valgte denne østover mot Stykket og stupte nedover og sørover bakkene mot Storfuruakrysset. Der tok vi til høyre vestover, over brua nedenfor Skjellbreia-demningen og til Marka. Derfra bar det sørover over Markamyra og brua i bunnen. Vi tok sikte på bakkene opp til Rønningen. Men oppe i bunnen av bakken snudde vi, stien videre oppover den bratteste bakken så ut som et digert gjørmehull.

Så bar det igjen nordover opp til Marka, østover Vådanveien, forbi Skjellbreia-demningen, Storfurua, Hallsetaunet, ned Almenningsbakken og så svingte vi av ved Vådansaga sørover travveien, så opp kneika til Frøset gård og østover ned til Leirbrua og Granåsen. Derfra langs Kongsveien via Huseby, Kolstad, Bjørndalsbrua, Tonstadkrysset og hjem til Soleng. Nedturen var på ca 2 mil, noe vi brukte litt over én time på. Etter obligatorisk skylling av syklene var vi godt fornøyd med turen, tempoet og det fine sykkelværet.

Årets første til Lavollen

Kun seks grader og sur vestavind møtte Helge Ø og Svein Erling på vei over Bjørndalsbrua. Ved Granåsen møtte vi Helge M. Der ble vi enige om å ta sikte på Lavollen, i og med at vi ikke hadde vært der enda denne "sommeren".

I stedet for å ta opp i marka ved Leirbrua, fortsatte vi bortover Leirbruveien og videre til Odd Husebys vei. Så svingte vi opp Våddanveien via trekantsnarveien Ola Setroms vei. I den første kneika opp mot Haukvannet ble vi forbikjørt av en lastebil i svingen, slik at en møtende personbil måtte bråstoppe. Lastebilen fortsatte, sneiet en fotgjenger med barnevogn og svingte opp til Haukåsen. Noen yrkessjåfører burde faktisk ikke hatt lappen i det hele tatt, og de beviser det altså selv med slike idiotmanøvrer som dette.

Vi fortsatte dog videre opp bakken og tok deretter av oppover Skråstien. På toppen, der denne munner ut i Lianveien unnet vi oss en pustepause. Et par av oss merket at det var et par uker siden siste sykkeltur, to gode turer med en passe porsjon bakkeklatring per uke er omtrent minimum for opprettholde formen.

Så fortsatte vi oppover i marka til der Lianveien munner ut i Fjellseterveien, vi svingte østover litt nedover den og tok av ved avkjøringen mot Kobberdammen. Men i stedet for for å fortsette til Kobberdammen, svingte vi av nedover den gamle akebakken (som går langs Fjellseterveien). Et stykke lengre nede var det et Y-kryss, der valgte vi en sti som fortsatte i bru over Ilabekken og munnet i stikrysset nesten nede ved Ilabekken, der veien fra Tunga gård krysser. Der svingte vi bratt opp til venstre og klatret med lavt gir oppover jordene til Lavollen.

Der truet tunge grå skyer med regn, vi kjente såvidt de første dråpene da vi parkerte syklene. Så etter å handlet de obligatoriske (og gode) svelene, Lavollens spesialitet, så entret vi den trange loftstrappa og satte oss godt til rette i ei sofagruppe. Der diskuterte vi vulkaner, vulkanaske, platektonikk, Island (Helge M hadde nettopp vært der), jordskjelvsoner, dataprogram, kompilering av dataprogram, Java-program, musikksalg via nettet, post og mye mer. Samtalen varte både lenge og vel, men til slutt ble vi enige om komme oss på sykkelen igjen.

Nå tok vi stien nedover jordene og passerte Tunga gård. Vi fortsatte et stykke nedover Fjellseterveien til rett nedenfor Bakkelidamparkeringen, der svingte vi av stien sørover, opp bakken til Femstikrysset (rett øst for Bakliåsen) og videre nedover til Gamle Lianvei og litt vestover denne. Vi tok videre Sigrid Johansens vei, krysset trikkesporet og ned Kyvannveien, videre sørover langs Gamle Oslovei og Odd Husebys vei. Ved Dalgård takket Helge M for turen og Helge Ø og Svein Erling fortsatte via Leirbrua, Kolstad, Bjørndalsbrua (nå med medvind) og til Tiller, der vi ankom litt før kl. 16. Vi takket hverandre for turen og avtalte at vi tar sikte på tur også neste søndag.