Blåsborttur til Sponhuset

Det ble en sen turstart denne søndagen, og vi var lenge usikker på om vi gadd, for tidvis bøttet det ned og det blåste friskt fra vest. Temperaturen var rundt fem grader. Så klokka var rundt to da Anita og Svein Erling la i vei, med regntrekk både på oss og sekkene.

Først en liten omvei om den lokale blomsterbutikken og Tiller kirkegård. Derfra bar det ned gjennom Sjetnemarka, over Øvre Leirfoss-demningen, opp bakkene til Leira gård, forbi Leira kapell og over til Utleira og bakkene opp til Steinan. Derfra ned til Dragvoll hvor vi startet på turens morsomste avdeling, stien ned langs Stokkbekken til Jakobsli og videre ned til Ladestien ved Statoilbygget. På Ladestien var det få fotgjengere, regnvær legger ofte en demper på utferdstrangen, selv for tøffe trøndere. Så vi fikk fin framdrift på den underholdene stien langs Trondheimsfjorden ut til Ringvebukta, der dagens mål Sponhuset ligger.

Vi låste syklene fast i et gjerde og fant oss et bord i det koselige serveringshuset, med utsyn bl.a mot syklene våre. Vi spanderte på oss kaffe og varm eplekake med krem og is. Mmm. Praten gikk lett og ledig, så det ble nødvendig med kaffepåfyll.

Tilbaketuren gikk via Lade, Valentinlyst, Moholt, Voll, Steinan, Leira og Sjetnemarka. Totalt var turen på 3,6 mil i følge tur-appen. Både syklene og Svein Erling måtte spyles, syklene (og Svein Erling) var veldig sølete etter turen. Da vi kom inn var det himmelsk med varm dusj og tørre klær. :-)

Klatretur til Estenstadhytta

Helge Ø og Svein Erling stilte til start. Det var strålende sol og ca tjue grader, men med en avkjølende vind fra nord. Langarmet overdel var derfor ikke så dumt.

Vi startet ned gjennom Sjetnemarka, over demningen ved Øvre Leirfoss og bortover veien til Bratsbergveien. Så bortover sletta forbi Bjørkmyr, opp gjennom Utleira og Steinan. Ved enden av Steintråveien klatret vi sørover opp bakken til marka og fortsatte sørøstover og østover i Tomsetmarka til vi møtte veien opp til Estenstadhytta ved Tømmerholt. Deretter fulgte vi veien til topps.

Dette er en stri bakkeklating uten særlige naturlige pauser i terrenget, så vi var ganske slappe da vi endelig kom opp. Etter en kort pause på et bord utenfor hytta fikk vi handlet oss hver vår kanelbolle og kaffe. Det smakte godt. Så satt vi der og beundret utsikten over byen og fjorden og snakket om løst og fast.

På nedturen valgte vi å starte østover ned bakenfor hytta og deretter stien som svinger seg nord og vestover mellom Estenstadhøyden og Stokkåsen. Tanken var å følge stien ned til parkeringen ved Bekkea, men vi bommet nok på et stivalg et eller annet sted slik at vi havnet inn på hovedveien et stykke nedenfor hytta. Så vi lot som ingenting og fortsatte. Ved Bekkea tok vi nordvestover over høyden til Kleivaveien og der tvert sørvestover snarveien over jordene tilbake til østenden av Steintråveien.

I stedet for å returnere ned gjennom Utleira til Bratsbergveien tok vi gangstien over den høye gangbrua til Tverreggen og videre vestover og sørover forbi Leira kapell, Leira gård og ned til Leirgjerdet gård. Der går det ned en flott opparbeidet sti ned til enden av demningen ved Øvre Leirfoss. Så klatret vi oppover gjennom Sjetnemarka til vi atter var hjemme på Tiller. Da var vi skikkelig godslitne og var enige om at det hadde vært en fin tur, til tross for den litt sure vinden.