Sesongåpning delvis på snøføre

Forrige helg syklet én av RSP-erne til topps på Vassfjellet i strålende solskinn, så til tross for diverse snø- og haglbyger de siste dagene innkalte vi RSP-deltagerne til årets sommersesongåpning. Vi lovte oppholdsvær og sommerføre, men det var nok godt at ikke flere enn Anita og Svein Erling (som begge er vant til vinterføre) var klare til start denne første søndagen i mai, begge på sommerdekk.

Vi startet fra Tiller i ei lett snøbyge, som ga seg før vi ankom Heimdal sentrum. Derfra syklet vi Ringvålveien nesten til Hestsjøen, hvor vi tok av nordover mot Smistad. Så oppover Smistadveien vestover opp til Rønningen. Oppover bakkene måtte vi flere steder trø oss over et snødekke som var såpass tykt at vi ikke nådde ned til grusen. Vi syklet rett forbi Rønningen og fortsatt over toppen og nedover på nordvestsiden mot Marka. Denne delen var turen tyngste del, med såpass mye snø at det kvalifiserte til godt skiføre. Vi syklet og leide syklene om hverandre. Og sannelig kom vi oss ned på et vis uten alvorlige avkjøringer.

Fra Marka fortsatte vi østover sør for Skjellbreia. Også her var det nesten skiføre, og egentlig ikke voldsomt farbart med sykkel. Ved Storfurua tok vi et selvbilde før vi fortsatte nordøstover mot Stykket. Her var føret forholdsvis akseptabelt det meste av strekningen, kun noen få steder måtte vi stå av og leie syklene. Så fortsatte vi vestover skiløypestien mot Grønlia. Også her var det et par avsporinger for begge syklistene, men likevel var dette en av turens best sykkelbare partier.

Vi fant oss et bord i solveggen på Grønlia, og benket oss med kanelboller og kaffe. Og så nøt vi mat, kaffe og vårsola, som stort sett klarte å manøvrere seg mellom de digre skyene på himmelen. Det var rett og slett så deilig i solveggen at vi ble sittende både vel og lenge. Praten gikk bl.a om lyshastigheten og avstander i universet, om mellommenneskelige relasjoner og om dette og hint.

På returen valgte vi å prøve overveien forbi Lagmannsætervollen opp til Lianveien. Mesteparten av strekningen gikk det an å sykle, men det er nok fortsatt litt i tidligste laget for syklister uten vintersyklingerfaring. Lianveien og Skråstien var stort sett helt bare, det samme var veien gjennom og ned fra Vådan gård. Ved Granåsen syklet vi over parkeringen og rundt sirkusteltet til Merano. Vi ankom Tiller ca kl. 16, etter en delvis strabasiøs, men også morsom sommersesongåpningstur.