Kosetur til Rønning i finværet

Godt over 15 grader og strålende sol stormsmelter de siste snøflekkene under granene i marka. Så på årets første påskedag var det ingen skigåere på Rønningen. Men vi var der, Helge Ø og Svein Erling, sistnevnte hadde satset på shorts i finværet.

Vi startet normalt, over Bjørndalsbrua og opp gjennom Kolstad/Huseby og videre opp til sivilforsvarsleiren ved Granåsen, der vi tok av sørover og oppover bakkene på Smistadgrenda. Vi tippet at snarveien gjennom skogen fortsatt var delvis snødekt, så vi svingte av mot Rønningen nede ved tømmerlunna/parkeringen. Nede ved bekken i dalbunnen var det et digert hull i veibanen, men noen hadde markert dette med å sette oppi deler av et vissent tre. En stor takk til de som hadde gjort dette hvis de leser dette! :)

I bakkene oppover mot Rønningen kjente vi at vi fortsatt manglet litt på toppformen (egentlig ganske mye), men opp kom vi uten å måtte gå av sykkelen. Vi gikk selvsagt av sykkelen før vi kjøpte kanelbolle/vaffel og kaffe og benket oss i solveggen. Ah, for en herrrrrlig dag! Praten gikk om datalagringmedier, iPad, trådløst nett, bluetooth og så videre. Altså ganske nerdete og guttete. Pausen ble god og lang, men etter den andre kaffen bestemte vi oss for å starte på returen.

Nedturen ble som vanlig vesentlig raskere enn oppturen, dessuten tok vi via Ringvålveien og Heimdal sentrum for variasjonens skyld. Vi var hjemme i Romemyra ca kl 15 og var enige om at det hadde vært en fin sykkeltur.
• Bonus: Turlogg med løypeprofil og kart

Grønlia, første påskedag

Minus tre og strålende sol fra skyfri himmel i trønderhovedstaden. Vindstille og silkeføre for de som gikk på ski i marka. Jeg syklet (årets første sykkeltur til Grønlia ei mil inn i Bymarka). Litt gjennomslag de siste par km inn til hytta for sykkeldekkene, ellers hardt og fint på de plogte markaveiene. Piggdekk var imidlertid helt nødvendig, ellers hadde jeg ikke kommet opp alle bakkene. Ingen uhell/velt, men ganske mange undrende skiløpere og gående. Jeg så også noen som brukte spark, rattkjelke og hest med vogn.

Jeg syklet til Granåsen, opp bakkene forbi Vådan, inn til Skjellbreia og nordover på østsida av vannet (brøytet så langt). Omtrent samme vei tilbake, men retur via travtreningsveien nedenfor Vådan og via Frøset. Turen tok drøyt to timer alt i alt, inkludert kaffepause i solveggen ved Grønlia.

Hvorfor sykle? Fordi det var mulig ...