Rønningen, 3. søndag i advent

Snøen ligger fortsatt, men likevel satte jeg meg i dag på sykkelsetet og la i vei mot marka. Alene. Et par minusgrader. Over Bjørndalsbrua, opp gjennom Kolstad og opp til Granåsen. Der svingte jeg opp Smistadveien. Der var det delvis bart, delvis is, så piggdekk på sykkelen var bra. På toppen svingte jeg mot høyre, gjennom tunet på Smistad, men jeg måtte snu, snarstien gjennom skogen var ikke farbar med sykkel. Så dermed måtte jeg lengre ned i dalen før jeg svingte av oppover mot Rønningen. Hovedveien opp dit er etter sigende alltid brøytet og farbar, og det var den nå også.

Etter en god lang pause innendørs med en gigantisk kanelbolle og kaffe, tok jeg ut på hjemveien. Det blåste da jeg kom ut, det var rene snøstormen. Det roet seg etterhvert som jeg kom ned i skogen, men det var skikkelig surt. For å slippe å blåse bort langs jordene på Ringvålveien mot Heimdal, så tok jeg samme vei som jeg kom, via Granåsen og Kolstad.