Knott kr 20 på Grønlia

Denne søndagen startet regnfullt, det silte ned til litt før start (etter en pen og varm fredag og en ditto lørdag). Men rett før klokka 12 lettet været litt og det ble oppholdsvær. Temperaturen var dog bare ti grader. Likefullt startet både Helge Ø og Svein Erling fra Tiller ca kl. 12.10. Vi tok det med ro, ingen av oss hadde rørt oss så voldsomt mye de siste to ukene (i praksis ingenting). En av oss slet dessuten med restene av en bihulebetennelse. Så vi satset på Grønlia, for selv om det er noen motbakker opp dit også, så kommer de i passe posjoner. Ihvert fall når man er frisk og opplagt.

Fra Granåsenparkeringen fortsatte vi opp bakkene til Frøset gård og videre opp stien gjennom skogen opp til Vådanveien. Denne vestover, skarpt høyre ved Storfurua og skarpt venstre en liten kilometer før Stykket. Dermed var vi inne på stien mot Grønlia. På vei ned en bakke la jeg merke til et vakkert smilende dameansikt under en lys lugg på en fotgjenger vi møtte, men uten passende sjekkereplikk lot jeg dame være dame og fortsatte (Var dette dumt av meg? Kommentér under rapporten!)

Da vi parkerte syklene utenfor Grønlia ble vi straks angrepet av bitende knott, så vi ble straks enige om å ta pausen innendørs. Kakestykke, bolle med brunost og kaffe satte vi på bordet der gjesteboka lå klar for inspeksjon. Vi fant bl.a en hilsen datert 28. juli 2009 som var signert noen som kalte seg Romemyras søndagspedalister. Så vi skrev inn en ny hilsen. Se etter våre håndskrevne hilsner neste gang du kommer over ei gjestebok på ei markahytte!

Praten gikk om både fotball og severdigheter i Nord-Norge, etter at undertegnede kom i prat med en kar på et nabobord mens Helge Ø hentet kaffepåfyll. Men etter hvert brøt vi opp og syklet hjem via Lianveien, Skråstien og Vådan gård. Mindre enn en time etter at vi kom kom hjem plasket regnet ned i igjen. Trøndersk sommer kan være lunefull.

Og knott til 20 kroner stykket? Sjekk prislista over betalingsluka på Grønlia neste gang du er der, det står der: Knott kr 20.

Grønlia

Kun 3 grader og lett fuktighet i lufta gjorde dagens luftetur til en ganske sur opplevelse, men Helge, Helge og undertegnede tråkket likevel lystig av sted. 

Vi svingte inn ved Granåsen og fortsatte opp ved Frøset. Så ned i bekkedalen og videre via travstien gjennom skogen til Våddanveien. Vestover til Storfurua ved Skjellbreia, der svingte vi nordover. Et stykke før Stykket tok vi av vestover til Grønlia, der vi ble sittende i tre kvartér, bl.a skrev vi en hilsen i gjesteboka.

Tilbake opp øverveien til Lianveien og ned denne til Skråstien, så via Vådan gård og ned til Leirbrua. Derfra via Granåsen-parkeringen, Kolstad, Bjørdalsbrua og hjem til Tiller. Det var en trivelig tur til tross for det sure været, det var vi alle tre enige om.

Grønlia, den første snøen

Surt vær, kun noen få plussgrader, vind, skyet og antydninger til nedbør i lufta. Den ene etter den andre meldte avbud, helst av andre grunner enn været.

Jeg selv hadde kledd meg og var klar og dro derfor alene. Først til Granåsen/Leirbrua (der SNØDDE det faktisk litt), opp via Frøset og skogstien (som var overraskende farbar til tross for mye nedbør i uka som har gått). Det ble kun et lite stykke Våddanvei i dag, for jeg svingte av mot Klokktjern. Der valgte jeg "skiløypa" sør for tjernet. Det er en spennende sti, men man bør ha gode og godt pumpete dekk for det stikker opp noen steiner i stien, som stort sett er så smal at man ikke bør møte noen der. Noe jeg heller ikke gjorde. Jeg måtte leie sykkelen et par steder. Stien munner ut på østvegen ved Skjellbreia, omtrent midtveis til avkjøringen mot Grønlia.

På Grønlia satt stort sett alle innendørs, og der var det smekkfullt. Jeg fikk plass på hjørnet av et bord og nøt en rosinbolle og en kopp kaffe. Dessuten skrev jeg en liten hilsen fra Romemyra søndagspedalister i gjesteboka. 

Tilbake tok jeg overveien til Lianveien, ned denne, ned Skråstien, gjennom Vådan og stien bort til Nilsbyen, ned og bort til Leirbrua, deretter hjem til Tiller. Der avsluttet jeg med å skylle av sykkelen, for det trengtes virkelig. Nå går vaskemaskinen med turtøyet i. Men det har vært en hyggelig tur uten uhell av noe slag.