Grønlia

15 grader og litt fuktighet i lufta ved start. Undertegnede var alene i dag. Opp gjennom Nilsbyen, via Vådan, Skråstien, Lianveien og ned til Grønlia for bolle og kaffe. Tilbake via østsiden av Skjellbreia, Marka og liten stopp på Markamyra for å smake på multene (få men gode). Videre opp til Rønningen (som så åpen ut) og ned "skiløypa" ned mot Granåsen og hjem. Tidsforbruk i alt (inkludert kaffepause og bærplukking) ca 2,5 timer. Sykkelkomputeren streiket, så jeg vet ikke hvor lang turen var, men jeg tipper rundt 3 mil.

Skjellbreia, 30 grader

Rett over 30 grader i skyggen er nesten for hett for sykkeltur, men i skyggene og i nedoverbakkene var det deilig. Jeg tok opp forbi Frøset, snarveien gjennom skogen (der jeg stoppet for å plukke store modne deilige blåbær) opp til Vådanveien og ned til Skjellbreia. 

Der tok jeg en pause i vannkanten og syklet deretter tilbake via travveien og deretter ned via Frøset. Alt i alt en tur på omtrent 2 mil, med bedagelig søndagsturtempo (ikke nok til å bli skikkelig svett). Men til tross for en gloheit lufttemperatur var det en deilig tur.

Grønlia

20 grader og lettskyet. Helge og skribenten dro vestover mot Grønlia i dag. Men vi varierte retningen litt. Opp ved Nilsbyen, via Vådan, Vådanveien, opp Skråstien, via Lianveien og videre ned mot Grønlia.

Det var faktisk overraskende mange folk på Grønlia i dag, men vi fant oss et ledig bord og koste oss med kaffe og noe å bite i. Litt deilig vind holdt mesteparten av knotten unna, så vi hadde det veldig bra i sola denne nydelige sommerdagen.

Tilbaketuren gikk via østsiden av Skjellbreia ned forbi Storfurua, deretter Vådanveien til skogstien mot Frøset (som var overraskende lite sølete). På en bakketopp fant vi noen modne blåbær, men halvparten var fortsatt kart.

Via Frøset og Leirbrua og hjem. Omtrent ved Kolsås traff jeg forresten dirigenten i Byneset Songlag med sykkel og tilhenger, så jeg slo av en liten prat

Grønlia

Dagen opprant med trøstesløst regnvær, men utpå dagen ble det opphold. Derfor var vi to naboer som la i vei til Grønlia. I marka var det ikke veldig vått, og det regnet ikke, men blåbæra var store og kjempegode. På slutten på hjemveien var det faktisk litt sol også.