Knott kr 20 på Grønlia

Denne søndagen startet regnfullt, det silte ned til litt før start (etter en pen og varm fredag og en ditto lørdag). Men rett før klokka 12 lettet været litt og det ble oppholdsvær. Temperaturen var dog bare ti grader. Likefullt startet både Helge Ø og Svein Erling fra Tiller ca kl. 12.10. Vi tok det med ro, ingen av oss hadde rørt oss så voldsomt mye de siste to ukene (i praksis ingenting). En av oss slet dessuten med restene av en bihulebetennelse. Så vi satset på Grønlia, for selv om det er noen motbakker opp dit også, så kommer de i passe posjoner. Ihvert fall når man er frisk og opplagt.

Fra Granåsenparkeringen fortsatte vi opp bakkene til Frøset gård og videre opp stien gjennom skogen opp til Vådanveien. Denne vestover, skarpt høyre ved Storfurua og skarpt venstre en liten kilometer før Stykket. Dermed var vi inne på stien mot Grønlia. På vei ned en bakke la jeg merke til et vakkert smilende dameansikt under en lys lugg på en fotgjenger vi møtte, men uten passende sjekkereplikk lot jeg dame være dame og fortsatte (Var dette dumt av meg? Kommentér under rapporten!)

Da vi parkerte syklene utenfor Grønlia ble vi straks angrepet av bitende knott, så vi ble straks enige om å ta pausen innendørs. Kakestykke, bolle med brunost og kaffe satte vi på bordet der gjesteboka lå klar for inspeksjon. Vi fant bl.a en hilsen datert 28. juli 2009 som var signert noen som kalte seg Romemyras søndagspedalister. Så vi skrev inn en ny hilsen. Se etter våre håndskrevne hilsner neste gang du kommer over ei gjestebok på ei markahytte!

Praten gikk om både fotball og severdigheter i Nord-Norge, etter at undertegnede kom i prat med en kar på et nabobord mens Helge Ø hentet kaffepåfyll. Men etter hvert brøt vi opp og syklet hjem via Lianveien, Skråstien og Vådan gård. Mindre enn en time etter at vi kom kom hjem plasket regnet ned i igjen. Trøndersk sommer kan være lunefull.

Og knott til 20 kroner stykket? Sjekk prislista over betalingsluka på Grønlia neste gang du er der, det står der: Knott kr 20.

Grønlia

10 grader og lette regnbyger, etter tropevarme i flere dager, sånn er den trønderske sommeren. For å bo i midtnorge må man være en evig optimist.

Juli måned betyr at vi kun hadde to alternativer, Grønlia i vest eller Estenstadhytta i øst. Vi dro mot vest, via Leibrua, opp forbi Frøset, opp snarvegen gjennom skogen, videre via Vådanveien, til høyre forbi Storfurua og skarpt venstre inn mot Grønlia. Det var få folk å se i marka, men inne på Grønlia var det relativt fullt. Men vi fant oss da en plass etter å ha forsøkt å sitte ute (der var det en sky med knott).

Tilbaketuren tok vi opp de bratte bakkene mot Lianveien, ned Skråstien, litt langs Vådanveien, ned via Vådan til Leirbrua/Granåsen og hjem. Alt i alt en tur på litt over to timer.

Grønlia

Helge, Helge og undertegnede startet i samlet trupp. 14 grader og delvis sol og Helge hadde sin første test av nysykkelen.

Den vanlige ruta opp til Granåsen/Leirbrua og videre via Frøset, via skogsvegen opp til Vådanvegen som vi fulgte inn til Storfurua ved Skjellbreia. Deretter østvegen nesten opp til Stykket og skarpt venstre inn til Grønlia. Der ble pausen litt amputert av en sverm med knott.

Tilbake tok vi avstikkeren oppover til Lianvegen, ned denne, ned Skråstien og ned via Vådan. Men i stedet for å ta rett ned til Leirbrua (slik vi pleier) viste Helge oss en annen vei til Nilsbyen. Det var et trivelig alternativ og vi fikk prøvd noe nytt. Fra Nilsbyen forbi Granåsen og hjem til Tiller. Total turlengde ca 2,5 mil.