Til Skistua med returvariasjon

Du verden for en trønderhøst, den ene flotte søndagen etter den andre! Nok en gang stilte Anita og Svein Erling fra Tiller og Helge M fra Byåsen.

Fra Granåsen syklet vi opp til Vådan, rundt gården via baksidestien, opp Skråstien og videre nordvestover Lianveien. Før siste bakke opp til Fjellseterveien tok vi til venstre oppover den grusete skiløyepestien som går parallet med Fjellseterveien på sørsiden. På toppen tok vi til høye til parkeringen og opp Fjellseterveien. I den siste venstresvingen valgte Svein Erling en liten stikneik opp på østsiden av Skistua og de andre fulgte hakk i hæl.

Vi fant oss et flott naturtømmerbord ved flaggstanga og startet jabbingen straks vi hadde fått kaffematen og kaffen på bordet. Vi pratet om både dette og hint, bl.a universet.

På returen tok vi ned en bratt sti mot østenden av Vintervatnet, deretter ned den før omtalte grusstien parallelt med Fjellseterveien til Lianveien. Så svingte vi av mot Grønlia, ned til venstre til Stykket, og videre rett fram østover mot Vådanstien.

Rett før vi kom dit punkterte Anita, og det lot seg ikke gjøre å få luft i hjulet igjen, så Svein Erling lovte å sykle rett hjem og hente bilen. Helge M og Svein Erling syklet så ned via Vådan gård til Leirbrua-benserten. Vi var der enige om at det hadde vært en herlig tur, bortsett fra Anitas punktering. Derfra syklet Svein Erling direkte hjem til Tiller der han hentet bilen.

Tidlig vårtur til Grønlia

Et strålende solskinn burde tilsi varmt vær, men denne første maidagen kunne bare by på rundt tolv grader, så det var ikke vær for shorts.

Vi var to som startet fra Tiller, Tore og Svein Erling. Oppe ved Granåsen stod Helge M og ventet på oss. Vi diskuterte litt turalternativene og bestemte oss for å se om det var farbart til Grønlia, med Skistua som alternativ, for april hadde vært rekordvarm. Vi svingte av mot marka ved benserten ved Leirbrua, fortsatte opp bakkene mot Frøset og deretter ned til og over Vådabekken og nordover travveien langs Nordmyra fram til Vådanveien. Så fulgte vi denne mot Skjellbreia. Men på toppen av Almenningsbakken måtte Tore snu, forhjulet var punktert. Svein Erling hadde en boks med dekkskum, trodde han, men den var tom.

Så det var bare Helge M og Svein Erling som fortsatte til Skjellbreia og oppover Stykketveien til stien langs Skjellbreialia innover mot Grønlia. Halve strekningen innover fra Stykketveien var bar, men vi måtte leie syklene et par steder over snødekte partier. Heldigvis bar snøen såpass at vi gikk oppe på snødekket. Så turen innover gikk greit.

Vi fant oss et ledig bord i solveggen, og der var det herlig å sitte. Vi satt der og pratet om mye og mangt leeenge. Med kaffe og noe å bite i selvsagt. Først klokka halv fire brøt vi opp og startet på hjemveien. Vi valgte å returnere samme vei som vi kom og skiltes ved benserten ved Leirbrua, Helge M bor jo på Byåsen.

Tore hadde forøvrig kommet seg vel hjem, lufta tok slutt først ved Bjørndalsbrua, så det var en kort spasertur den siste biten.

Grønliatur med hullete forviklinger

Det var delvis sol og temperaturen var god, rundt 17 grader, men lufta kjentes likevel ørlite kvass med litt vind. Så et par av de tre deltagerne Helge Ø, Helge M og Svein Erling hadde bekledning med lange armer.

I stedet for å ta av ved Granåsen fortsatte vi bortover Leirbruveien mot Nilsbyen og Ugla. Men akkurat der Leirbruveien blir til Nils Uhlin Hansens vei med en bom fant Svein Erling ut at han skulle hoppe opp over en fortauskant. Han kjente at bakhjulet fikk en hard kakk, men skjønte sekunder etterpå hva som virkelig ble konsekvensen, for da var bakhjulet helt flatt.

Men ingen fare, vi i RSP har jo alltid med lappesaker og håndpumpe. Så hjulet ble løsnet og dekket vrengt av felgen. For å finne hullet blåste jeg inn litt tetteskum i slangen. Men død og fyse? Det var to digre hull, et oppå og ett under slangen. Og det var bare én stor lapp igjen i lappesakene. Så jeg forsøkte å lappe det andre hullet med to små lapper. Jeg prøvde, men det holdt ikke. Mens jeg prøvde å få opp trykket i hjulet kom den velkjente luftpuffen. Mislykket.

Vi ble da enige om at jeg skulle gå hjem, noe vi anslo ville ta fra en halv time til tre kvartér. Deretter skulle jeg skifte til ny slange og deretter møte de andre på Grønlia. Klokka var nå ca 13.00.

Helge og Helge dro videre og tok omveien via Kyvannet, stien over til Baklia-parkeringen, opp Fjellseterveien, ned Lianveien og ned Grønliaveien forbi Lagmannsetera til Grønlia. Der kjøpte de kaffe og noe spisbart og ventet utendørs på at tredjemann skulle dukke opp. De trakk inn da det regnet litt, men regnet ga seg fort og de satte seg utendørs igjen og ventet igjen. I mens diskuterte de bl.a fotball.

Svein Erling gikk og gikk og brukte nesten nøyaktig tre kvartér på hjemveien. Slangen ble skiftet på relativt kort tid og ca 14.10 satte han i gang igjen. På en bensert (bensinstasjon på trøndersk) ble hjulene etterfylt til ca 60 psi lufttrykk.

Svein Erling vurderte underveis hva som kunne være raskeste vei, men ved Granåsenområdet kom styrtregnet. I busskuret ved krysset med Smistadgrenda var det stappfullt av syklister og turgåere, så det var bare å bite tennene sammen og trø videre. Jeg tok opp gjennom Vådan gård og videre oppover Vådanstiens nedre del, videre oppover forbi Stykket (der ga regnet seg) og inn skiløype-stien inn til Grønlia. Der dukket jeg opp våt og varm ca kl. 14.50. Noe som vel betyr at det kun tok ca 40 minutter opp til Grønlia. Vi var enige om at det var relativt raskt.

Svein Erling fikk seg en kopp kaffe og praten gikk videreom et eller annet, muligens politikk i disse førvalgstider?

Deretter tok vi ut skiløypestien til Stykketveien, der svingte vi sørover til Storfurua, der svingte vi østover Våddanveien. Før brattbakken tok vi av sørover gjennom skogen til Frøset gård. Denne skogstien var svææært sølete, det så ut til å ha vært et sykkelløp der kun et par dager tidligere. Fra Frøset gård ned til Granåsenpakeringen og hjem til Tiller over Bjørndalsbrua.

Alt i alt var vi alle svært fornøyd med denne turen, en tur som nok vil bli husket lenge som en av de mer begivenhetsrike RSP-turene.

Skistua

14 grader og strålende sol gjorde dette til en drømmedag for sykling. Det ble ingen tur til Vassfjellet, for en av dagens deltagere måtte se en fotballkamp på TV som begynte kl. 15.

To ganger Helge og jeg syklet avgårde uten å avtale noe som helst. Helge Ø hadde imidlertid en plan. Vi syklet inn i marka ved Leirbrua, opp forbi Frøset, opp skogstien til Våddanveien. Denne krysset vi og fortsatte på skiløypa forbi Klokktjern, over demningen og opp til Stykket. Derfra rett opp stien til veien ovenfor (jeg må visst skaffe meg et bedre kart over marka). Så nordøstover til Lianveien, opp denne, opp Fjellseterveien til dagens mål: Skistua.

På Skistua hadde vi en lang pause på terassen, før det var på tide å dra hjem. Da oppdaget jeg at bakhjulet var flatt. Krise. Helge Ø, som måtte se fotball, stakk i forveien. 

Jeg hadde heldigvis med lappesaker, men dessverre så var hullet litt for stort og feil plassert til å kunne lappes skikkelig, det var en diger sprekk ved foten av ventilen. Jeg lappet så godt det var mulig, fikk i litt nødgass og kunne trille nesten ned til Lian, men måtte gå resten, via Skråstien og Vådan gård. Hjemturen tok derfor ca halvannen time. Takk til Helge som holdt meg med selskap.

Vel hjemkommet byttet jeg slange, så nå er sykkelen klar for neste tur.

Grønlia, etter punktering

Glassflasker burde vært forbudt. Når de knuses (ofte på gang- og sykkelveger), så fører de til en rekke punkteringer for syklister. Sånn startet dagens tur, en av våre deltagere punkterte og det sa svisj, svisj, svisj hver gang luftlekkasjen pekte opp mot våre ører.

Vi prøvde først å tette hullet med dekkskum (vi har alltid med en boks), men hullet var for stort. Vi kunne lappet dekket (vi har med lappesaker også), men fordi dette var helt i starten av turen og en av deltagerne ville låne bort en reservesykkel, så ble det slik.

Det var 9 grader og overskyet, men litt surt i lufta. Uansett bestemte vi at dette måtte bli tur via Granåsen, Frøset, Skjelbreia til Grønlia. Der startet serveringskøen på trappa, men vi stilte oss opp og fikk oss noe varmt å drikke og litt å bite i. Hyggelig prat om fotball og mere til.

Hjemtur uten overraskelser via Lian og Vådan.