Solotur til Rønningen

Første RSP-tur alene for min del. Gutta boys hadde andre jern i ilden i dag. Etter en stund med elle melle piggdekk eller ikke piggdekk, falt valget på piggdekk. Minus 2 grader, barfrost og godt strødde veier, men i Bymarka kan det være isete.

Kl 12 presis startet jeg fra Tiller i solskinn og blå himmel. Er så glad for hver dag det er snøfritt! Skientusiastene er nok ikke enig i det :) Da jeg kom til Granåsen la jeg i vei mot Grønlia av gammel vane, men snudde da jeg så den isete stien ved p.plassen på Granåsen. Bestemte meg for å sykle til Rønningen i stedet. Oppover bar det til toppen av Smistad og gjennom gårdstunet på Smistad. Stien fra gården var tørr og fin. Der det er gjørmete i mildvær var nå frosset og lett å passere. Da jeg kom til veien mot Rønningen møtte jeg turgåerne som hadde samme mål som meg. Folk er veldig hyggelige mot syklister når man viser at vi tar hensyn, setter ned farten, vokter oss for små barn og passerer i rolig tempo. Mange hyggelige smil og kommentarer kan man få.

Vel fremme på Rønningen parkerte jeg sykkelen ved siden av en Siberian Huskey. Han virket litt utålmodig og sto og ynket seg. Han var ikke interessert i meg i det hele tatt. Blikket var festet mot retningen hvor antagelig hans eier forsvant. Så begynte halen å vifte og han hoppet opp og ned av glede over å se sin eier komme med en stor stabel vafler. På Rønningen kan man få gamle vafler å mate hunden sin med. «Han vet hva som venter ham når vi går på tur til Rønningen. Derfor er han så utålmodig», sa eieren.

Innomhus kjøpte jeg en kopp kaffe. Jeg droppet kanelbollen. Det ble så mange krumkaker i går. Det får da være måte på hvor mye man skal kose seg! :) Jabbing er en del av RSP-turenes virksomhet, så jeg tenkte jeg måtte finne et bord hvor det satt folk og som hadde en ledig stol, uten å virke alt for påtrengende. Og det gjorde jeg. Været er et sikkerstikk og en fin åpning på en samtale. Mine medbordere var hyggelige folk og konverserte høflig tilbake på mine kommentarer om været. Vel, det var alt vi rakk å snakke om før de startet på hjemturen. Hmmm... ja ja :) Nye medbordere kom til, men da var jeg opptatt med å fundere på om jeg skulle ta stien ned til Granåsen i stedet for veien.

Det hadde vært ei uke med mildvær, og i dag var det minusgrader. Jeg gikk ut i fra at snøen var blitt hard og mulig å kjøre på i tillegg til is. Jeg bestemte meg for å prøve. Jeg hadde jo piggdekk. Kan jo snu hvis det blir for ille, tenkte jeg. Ohh yessss, for et godt valg!!! Det ble en heidundrades tur mot Granåsen. Det var fullt ut farbart på hardpakket snø og is. Noe kupert dekke som ga en skikkelig ristende opplevelse. Jeg gikk av sykkelen kun to plasser hvor det var litt for bratt og isete til å sette utfor. Piggdekkene fungerte supert! Det var kjempemoro :) Møtte kun et par stavgåere og Oddvar Brå som kom joggende (med bare én stav). Nedover Strupen var forholdene så bra at det var bare å nyte nedturen. Dagens forhold gjorde denne ordinære ruta perfekt for stifrelste som liker litt tekniske utfordringer.

Full av adrenalin ble hjemturen Granåsen-Tiller til en lek. Litt over kl 14 var jeg hjemme igjen og klar for resten av søndagens gjøremål.

Anita