Via omveier til Grønlia

Anita og Svein Erling var de eneste som møtte til tur i mildt og overskyet oppholdsvær.

Vi startet med kneikene opp mot Frøset, men bøyde av nordøstover gjennom Vådan, videre opp Skråstien opp til Lianveien. Så fulgte vi denne nesten til enden, rett før svingen før den siste bakken tok oppover nystien til Elgsetveien. Så denne østover til Kumlokket (parkeringsplassen) der vi svingte brått oppover mot Skistua.

Vel oppe ved skistua møtte vi et skilt på døra som varslet om sommerferie fra 1. juli til og med 5. august. I morgen mandag 6. august er det altså åpent igjen. Så vi måtte velge et nytt turmål. Vi hadde lagt merke til at Kumlokket var smekkfullt av biler, så regnet med at det var mye folk på Elgsethytta. Vi valgte derfor å satse på Grønlia. Så vi satte utfor bakkene, tok Fjellseterveien ned til Lianveien og denne ned til Grønliaveien. Deretter strake veien til Grønlia (skjønt veien er slett ikke strak, men morsomt svingete).

På Grønlia fant vi oss en ledig ende på et bord, der det satt et annet par med en svært ung toller-retriver (en av de få hunderasene Svein Erling kjenner navnet på). Med kaffe og hver vår digre kanelbolle gikk praten livlig om både manglende solskinn (bildet viser unntaket, et streif av sol), mulige sykkelturer med telt og litt om bærplukking. Pluss mye mer. Etter en påtår og enda mer jabbing satte vi oss på sykkelsetet nok en gang.

Denne gangen tok vi østover skiløypestien, så sørover mot Storfurua. Der svingte vi vestover mot Marken og tok veien over Markamyrene. Veien i dalbunnen og oppover den første kneika har blittt kraftig forbedret, men enda bør det nok gruses litt til før vi kan anbefale strekningen til for eksempel barnefamilier. Så klatret opp bakkene til toppen ved Rønningen. Der skinte sola ca ett minutt, så vi tok en liten pause før vi stupte nedover stien mot Granåsen. Et par steder valgte vi å gå av sykkelen, men ellers hadde vi en fin stil helt hjem til Tiller.