På vei opp gjennom Vådan gård syntes jeg at jeg hørte litt tordenromling, og det samlet seg grå skyer i sørvest. Men ellers så det bra ut, så i valget mellom Grønlia og Elgsethytta valgte jeg sistnevnte. Trøndere er optimister, ellers hadde vi nok neppe holdt ut været i Trøndelag.
Været holdt fint det, så i motbakkene oppover Skråstien, Lianveien og Fjellseterveien begynte jeg så smått å angre den langarmede overdelen. Men det gikk noenlunde greit likevel oppover bakkene, selv om jeg ble forbisyklet av en sprekere kar oppover Fjellseterveien mot Kumlokket.
Vel oppe ved Elgsethytta kjente jeg de første spredte regndråpene, så etter å ha investert i kanelbolle og kaffe tok jeg sikte på en plass innendørs. Dette skulle vise seg å være et sjakktrekk, for snart høljet det ned. Kaffen ble drøyet leeenge og den ble komplettert med påfyll.
Til slutt så det imidlertid ut til å gi seg litt, selv om det fortsatt regnet, så jeg bestemte meg for å bite i det sure eplet og hive meg ut i det. Det ble vått. Og skittent. Og våtere. Og skitnere. Da jeg passerte Vådan gård sluttet det imidlertid å regne, så selv om jeg nå var nærmest våt til skinnet så klarte jeg å holde varmen til jeg var hjemme. Der ble både sykkel, mann, sandaler og klær spylt med hageslangen før jeg våget meg inn. Det var fantastisk deilig å få av seg alt og få på noe tørt, og sånn sett var det jo en herlig tur. ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar