Rønningen og mannen i skogen

Denne søndagen åpnet med så godt som oppholdsvær, altså kun en og annen regndråpe i lufta, ikke noe å kle seg i forhold til. Det hadde vi da heller ikke gjort da vi la i vei over Bjørndalsbrua oppover mot Granåsen, der Helge Ø og Svein Erling møtte Helge M. Vi valgte å dra til Rønningen, dette var den første søndagsåpne dagen der etter stengingen i fellesferien.

Først sørover opp bakken til Smistad gård, der vi valgte snarveien gjennom skogen inn til Smistadveien langs Kattåtjønna og Lokmyran. Deretter oppover kneikene mot Rognåsen og til slutt den uendelig seige sluttbakken opp mot Rønningen. Da var det godt å finne et ledig bord på terrassen utendørs der vi benket oss med diger kanelbolle, vafler og kaffe.

Men så kom regnet, og vi rykket inn og tok påtåren der. Og påtårens påtår, for regnet så ikke ut til å gi seg. Men så syntes det som det stilnet litt og vi tok sikte på hjemturen. Vi hadde tenkt å fortsette over Leiråsen og komme oss inn på veien ned mot Lauglovannet og Ringvålveien.

Men: Vi tok feil avstikker fra hovedstien over Leiråsen, nemlig den første, og kom helt feil ut. I ettertid har jeg funnet ut at vi syklet nedover (sørøstover) Gurumyra. Underveis nedover oppstod det litt uenighet om hvor vi egentlig var, så vi deltes for å søke om vi fant tilbake til veien. Etter kort tid var Svein Erling utenfor gjensidig høreavstand til de andre to, så vi bestemte oss heldigvis på hver vår kant om å fortsette mot sivilisasjonen i stedet for å lete etter hverandre. Et par ganger underveis brukte vi mobiltelefon for å sikre at ingen rotet seg helt bort. Det var nok en lur beslutning, hvor vi hadde verken kart eller skikkelig peiling på hvor vi var. Men på hver vår kant fant vi hver vår traktorsti.

Svein Erling fant faktisk noe annet også, en mann i ulljakke som var spent fast til et tre med bagasjereim (se bildet og flere bilder i galleriet). Det var faktisk litt nifst til han oppdaget at mannen var en trefigur i full målestokk. Så han fikk stå der han stod. Straks etter fant Svein Erling bolighus og gjenkjente hvor han var, nemlig øverst i boligområdet Ringvål, rett øst for Lauglovannet. Helge og Helge kom straks etterpå fram til Ringvålveien rett vest for Hestsjøen. Der ble vi gjenforent og kunne avslutte turen i en skikkelig våt regnbyge mens vi syklet østover forbi Hestsjøen.

Da vi kom hjem til Tiller måtte syklene skylles, de så ut som de hadde vært "i krigen" for å bruke en kjent klisjé. Og selv var vi våte til skinnet. Men alt i alt var det en vellykket pedalisttur. Neste gang kanskje du deltar? Alle er like velkommen!