Oppover og oppover til Estenstadhytta

Dagen opprant med forholdsvis fint turvær, lett overskyet med noen solgløtt. Og passe temperatur for bakkeklatring, det vil si ca 12 grader. Kun ungkarene Helge Ø og Svein Erling stilte til start. Det er sjelden vi sykler til Estenstadhytta, forrige gang var faktisk i september 2007, så i dag valgte vi å ta turen dit.

Vi syklet ned gjennom Sjetnemarka, ned Egganveien, Mikkelveien, Carl Schjetnans vei, Haldor Flatens vei og ned til bomveien over Øvre Leirfoss. Videre østover jordene til Bratsbergveien, denne nordover til Utleira og Kastbrekkveien og videre opp Steinanveien og østover Steintrøveien. Så stien sørover opp på østsiden av Steinåsen og videre østover stien i Tomsetmarka til vi kom innpå Estenstadveien som vi så fulgte helt til topps til Estenstadhytta. De siste bakkene er ikke noe kjære mor, det er ingen pauser, kun vedvarende stigning oppover og oppover til serveringshytta som ligger på 314 moh (meter over havet). Der var det mye folk og matkø. Dessuten fant vi oss ikke noe bord, bare enden av en benk. Men vi fikk i oss hver vår digre kanelbolle og kaffe og fikk tatt en real pause før vi startet på hjemveien.

Denne gangen fulgte vi Estenstadveien helt ned til parkeringsplassen. Der krysset vi over åskammen til Kleivaveien og fulgte denne et lite stykke til en sti tvers over jordene til Ole Nordgaards vei. Derfra en liten tverrvei sørover til parallellveien Steintrøveien og ut på Steinanveien. Der tok vi en avstikker ned en sti til Hoeggen skole og deretter gangstier fram til høyblokka på Risvollan. Der valgte vi gangbrua over Utleirveien, forbi Utleir skole og over den høye gangbrua over Bratsbergveien til Tverreggen. Så fortsatte vi østover og sørover Leira forbi Leira kapell, Leira gård og ned steien til Øvre Leirfoss. Så opp til Sjetnemarka, opp Haldor Flatens vei, Carl Schjetnans vei, Mikkelveien, Granhaugan, vestover til Østre Rosten og hjem til Tiller.

Der var vi enige om at det hadde vært en framifrå tur. Og akkurat da vi satte inn syklene (ca kvart over to) begynte det å regne.

Rønningen og mannen i skogen

Denne søndagen åpnet med så godt som oppholdsvær, altså kun en og annen regndråpe i lufta, ikke noe å kle seg i forhold til. Det hadde vi da heller ikke gjort da vi la i vei over Bjørndalsbrua oppover mot Granåsen, der Helge Ø og Svein Erling møtte Helge M. Vi valgte å dra til Rønningen, dette var den første søndagsåpne dagen der etter stengingen i fellesferien.

Først sørover opp bakken til Smistad gård, der vi valgte snarveien gjennom skogen inn til Smistadveien langs Kattåtjønna og Lokmyran. Deretter oppover kneikene mot Rognåsen og til slutt den uendelig seige sluttbakken opp mot Rønningen. Da var det godt å finne et ledig bord på terrassen utendørs der vi benket oss med diger kanelbolle, vafler og kaffe.

Men så kom regnet, og vi rykket inn og tok påtåren der. Og påtårens påtår, for regnet så ikke ut til å gi seg. Men så syntes det som det stilnet litt og vi tok sikte på hjemturen. Vi hadde tenkt å fortsette over Leiråsen og komme oss inn på veien ned mot Lauglovannet og Ringvålveien.

Men: Vi tok feil avstikker fra hovedstien over Leiråsen, nemlig den første, og kom helt feil ut. I ettertid har jeg funnet ut at vi syklet nedover (sørøstover) Gurumyra. Underveis nedover oppstod det litt uenighet om hvor vi egentlig var, så vi deltes for å søke om vi fant tilbake til veien. Etter kort tid var Svein Erling utenfor gjensidig høreavstand til de andre to, så vi bestemte oss heldigvis på hver vår kant om å fortsette mot sivilisasjonen i stedet for å lete etter hverandre. Et par ganger underveis brukte vi mobiltelefon for å sikre at ingen rotet seg helt bort. Det var nok en lur beslutning, hvor vi hadde verken kart eller skikkelig peiling på hvor vi var. Men på hver vår kant fant vi hver vår traktorsti.

Svein Erling fant faktisk noe annet også, en mann i ulljakke som var spent fast til et tre med bagasjereim (se bildet og flere bilder i galleriet). Det var faktisk litt nifst til han oppdaget at mannen var en trefigur i full målestokk. Så han fikk stå der han stod. Straks etter fant Svein Erling bolighus og gjenkjente hvor han var, nemlig øverst i boligområdet Ringvål, rett øst for Lauglovannet. Helge og Helge kom straks etterpå fram til Ringvålveien rett vest for Hestsjøen. Der ble vi gjenforent og kunne avslutte turen i en skikkelig våt regnbyge mens vi syklet østover forbi Hestsjøen.

Da vi kom hjem til Tiller måtte syklene skylles, de så ut som de hadde vært "i krigen" for å bruke en kjent klisjé. Og selv var vi våte til skinnet. Men alt i alt var det en vellykket pedalisttur. Neste gang kanskje du deltar? Alle er like velkommen!

Orienterings-VM og Lavollen

På formiddagen regnet det, men så klarnet det opp. Men det var litt kjølig, så det var kun Helge Ø som stilte i shorts. Helge Ø og Svein Erling møtte Helge M ved Granåsen og vi bestemte at vi skulle ta sikte på enten Grønlia eller Lavollen. På grunn av orienterings-VM, som ble arrangert i Granåsenområdet, så ventet vi til benserten ved Leirbrua før vi svingte av vestover mot marka og Frøset gård. Der fortsatte vi opp skogstien opp til Vådanveien. Deretter inn til Skjellbreia og videre nordover Stykketveien. Deretter vestover stien mot Grønlia.

Men der veien kommer ned fra Lianveien, der bestemte vi oss for at det det så ut som det var litt for mange turgåere på vei mot Grønlia, vi fryktet matkø. Så vi snudde våre forhjul nordover, opp kneikene til Lianveien, deretter litt østover nedover Fjellseterveien og så ned mot Kobberdammen. Der valgte vi til avveksling stien på vest- og nordsiden og ut på Tømmerdalsveien. Så fulgte vi denne til vi kom til Lavollen. Langs hele veien nedover stod det tett med parkerte biler så vi fryktet matkø på Lavollen også, men den gang ei. Vi kjøpte oss sveler og kaffe og fant oss et ledig bord bak gammellåven (se bildet). Der ble vi sittende både lenge og vel og diskutere både ferieopplevelser og kvantefysikk. Det er rart med det, ofte er det de utroligste linker mellom hverdagslige opplevelser og helt andre temaer, noe man ofte opplever i våre kaffepauser.

Etter pausen fortsatte vi ned forbi Tunga gård og videre ned til Baklidammen. Deretter krysset vi over Fjellseterveien og fortsatte opp snarveien mot kyvannområdet. Opp kneika, over toppen og ut på Sigrid Johansens vei og Kyvannveien. Deretter langs Gamle Oslovei og Odd Husebys vei mot Leirbrua og hjem til Tiller. Det var enighet om at det var en ypperlig tur.

Multetur til Lavollen

Det var shorts- og sandalvær denne søndagen i begynnelsen av juli. Svein Erling var eneste deltager (noe som betyr at målet kan bestemmes underveis). Så jeg satte kursen mot Granåsenområdet og Frøset gård. Deretter opp gjennom skogstien. Jeg krysset over Vådanveien og fortsatte over demningen på Klokkertjernet og videre oppover skogstien mot Stykket. På ei myr der var det helt gult i gult på ei myr. Jeg hadde ingenting å plukke bæra i annet enn munnen, så da puttet jeg de i munnen.
Så fortsatte jeg opp til Stykket gård og bakken opp mot forhenværende Lagmannsætra. Videre nordøstover til Lianveien og opp til Fjellseterveien. Litt nedover de og til venstre inn stien mot Kobberdammen. Over demningen og ned stien på nordsiden av og langs Ilabekken mot Lavollen. Der satte jeg ned i vestveggen med en kaffe og ei nystekt svele. Nam.

På tilbakeveien tok jeg først ned bakkene i retning Tunga gård, men rett før brua over Ilabekken tok jeg av stien vestover oppover langs Ilabekken. Litt lengre opp krysser stien over til sydsiden og fortsetter til den møter den gamle akebakken langs Fjellseterveien. Så fortsatte jeg et lite stykke oppover Fjellseterveien og til venstre sydover Lianveien. Ned Skråstien og gjennom Vådan gård. Derfra østover til Nilsbyen og hjem. En god og litt lengre tur, med noen utfordringer underveis, sånn det skal være.

Værskifte på Elgsethytta

Dagen begynte strålende. Det var ikke mer enn 20 grader i skyggen, men sola skinte. Så Svein Erling la optimistisk i vei iført shorts og sandaler, men likevel langarmet jumper, noe som nok var en fordel slik været utviklet seg.

På vei opp gjennom Vådan gård syntes jeg at jeg hørte litt tordenromling, og det samlet seg grå skyer i sørvest. Men ellers så det bra ut, så i valget mellom Grønlia og Elgsethytta valgte jeg sistnevnte. Trøndere er optimister, ellers hadde vi nok neppe holdt ut været i Trøndelag.

Været holdt fint det, så i motbakkene oppover Skråstien, Lianveien og Fjellseterveien begynte jeg så smått å angre den langarmede overdelen. Men det gikk noenlunde greit likevel oppover bakkene, selv om jeg ble forbisyklet av en sprekere kar oppover Fjellseterveien mot Kumlokket.

Vel oppe ved Elgsethytta kjente jeg de første spredte regndråpene, så etter å ha investert i kanelbolle og kaffe tok jeg sikte på en plass innendørs. Dette skulle vise seg å være et sjakktrekk, for snart høljet det ned. Kaffen ble drøyet leeenge og den ble komplettert med påfyll.

Til slutt så det imidlertid ut til å gi seg litt, selv om det fortsatt regnet, så jeg bestemte meg for å bite i det sure eplet og hive meg ut i det. Det ble vått. Og skittent. Og våtere. Og skitnere. Da jeg passerte Vådan gård sluttet det imidlertid å regne, så selv om jeg nå var nærmest våt til skinnet så klarte jeg å holde varmen til jeg var hjemme. Der ble både sykkel, mann, sandaler og klær spylt med hageslangen før jeg våget meg inn. Det var fantastisk deilig å få av seg alt og få på noe tørt, og sånn sett var det jo en herlig tur. ;-)