Oppover og oppover til Estenstadhytta

Dagen opprant med forholdsvis fint turvær, lett overskyet med noen solgløtt. Og passe temperatur for bakkeklatring, det vil si ca 12 grader. Kun ungkarene Helge Ø og Svein Erling stilte til start. Det er sjelden vi sykler til Estenstadhytta, forrige gang var faktisk i september 2007, så i dag valgte vi å ta turen dit.

Vi syklet ned gjennom Sjetnemarka, ned Egganveien, Mikkelveien, Carl Schjetnans vei, Haldor Flatens vei og ned til bomveien over Øvre Leirfoss. Videre østover jordene til Bratsbergveien, denne nordover til Utleira og Kastbrekkveien og videre opp Steinanveien og østover Steintrøveien. Så stien sørover opp på østsiden av Steinåsen og videre østover stien i Tomsetmarka til vi kom innpå Estenstadveien som vi så fulgte helt til topps til Estenstadhytta. De siste bakkene er ikke noe kjære mor, det er ingen pauser, kun vedvarende stigning oppover og oppover til serveringshytta som ligger på 314 moh (meter over havet). Der var det mye folk og matkø. Dessuten fant vi oss ikke noe bord, bare enden av en benk. Men vi fikk i oss hver vår digre kanelbolle og kaffe og fikk tatt en real pause før vi startet på hjemveien.

Denne gangen fulgte vi Estenstadveien helt ned til parkeringsplassen. Der krysset vi over åskammen til Kleivaveien og fulgte denne et lite stykke til en sti tvers over jordene til Ole Nordgaards vei. Derfra en liten tverrvei sørover til parallellveien Steintrøveien og ut på Steinanveien. Der tok vi en avstikker ned en sti til Hoeggen skole og deretter gangstier fram til høyblokka på Risvollan. Der valgte vi gangbrua over Utleirveien, forbi Utleir skole og over den høye gangbrua over Bratsbergveien til Tverreggen. Så fortsatte vi østover og sørover Leira forbi Leira kapell, Leira gård og ned steien til Øvre Leirfoss. Så opp til Sjetnemarka, opp Haldor Flatens vei, Carl Schjetnans vei, Mikkelveien, Granhaugan, vestover til Østre Rosten og hjem til Tiller.

Der var vi enige om at det hadde vært en framifrå tur. Og akkurat da vi satte inn syklene (ca kvart over to) begynte det å regne.

Aleintur til Grønlia

Været denne søndagen var strålende, steikende sol og temperatur omtrent som datoen, altså midt på 20-tallet. På grunn av besøk fra feriegjester kom ikke Svein Erling seg avgårde før ca halv to, med turstart fra Sjetnemarka.

Det gikk egentlig ganske radig oppover bakkene mot Granåsen, også oppover bakkene mot Frøset. Et par eldre damer skvatt litt da jeg passerte de og rundet låvebrua på vei oppover jordene. Opp kjekkasbakken sto jeg av sykkelen og gikk, jeg begynte å kjenne temperaturen. Men jeg klaget ikke, en trønder bør ikke klage på varmen når den endelig kommer. Jeg nøt det heller i langdrag. Herlig. :-)

Det var fortsatt litt sølete et par steder opp gjennom skogen, men mesteparten av stien var tørr og fin. Jeg fortsatte vestover Vådanveien til Storfurua og svingte av i retning mot Stykket. Så inn i skogen på stien mot Grønlia. Ved trappa stod faktisk en enhjulssykkel, neppe det aller beste framkomstmiddelet i marka. Så kjøpte jeg meg kaffe og den siste rosinbollen og satte meg ute i solveggen. Der slo jeg av en prat med en eldre herre. En trivelig prat om hvor lite folk det ofte er i marka, spesielt de andre seks dagene i uka.

På veien tilbake droppet jeg å klatre oppover kneikene mot forhenværende Lagmannsætra, og valgte i stedet stien rett fram og veien nordøstover forbi Stykket og videre ned til Vådanveien. Deretter ned via Vådan gård og tilbake til Sjetnemarka, der jeg var bedt på søndagsmiddag ... :-)