Gnistrende føre til Grønlia

Fem minus og gnistrende snøføre høres mer ut som en herlig blåswixskitur enn en sykkeltur, men snølaget var knapt et par-tre cm, så skiføret var ikke-eksisterende, selv i marka. Dessuten var det nydelig sol fra en nesten skyfri himmel og vindstille, så dette var en nydelig dag for en sykkeltur, i hvert fall med piggdekk. Helge M hadde lyst å bli med, men hadde ikke vinterdekk. Så han ble tilbudt å låne Svein Erlings reservesykkel. Noe han takket ja til.

Fordi det tross alt var ganske kaldt, så tok vi det med ro. I hvert fall litt. Ved Granåsenparkeringen stakk vi til skogs, oppover motbakkene til Frøset gård. Bakkene gikk som lek med skikkelige dekk. En og annen fotgjenger og en hest trakk vennlig til siden og slapp oss forbi når vi klemtet forsiktig med sykkelbjella. Sannelig var det et og annet forbauset smil også over disse "gale" syklistene på snøføre. Vi tok gjennom tunet på Frøset, rundet låvebrua, bortover jordene og opp gjennom driftsveien i skogen. Øverst på kjekkasbakkene hadde vi en liten pause med fotografering og inspeksjon av en småtrøblete bakgiring på reservesykkelen (se bilde). Deretter fortsatte vi videre over toppen og ned på den andre siden. Ingen våte hull, det vil si de var nok like våte som før, men alt det våte var steinhardt, frosset til is. Så syklene var helt tørre og fine da vi fortsatte vestover Våddanveien forbi Hallsetaunet.

Nede i dumpa før Storfurua traff vi på en fotsyklist. Det så trøstesløst ut så vi spurte om han trengte hjelp. Og det gjorde han. Mens han syklet så hadde slangen plutselig tittet fram mellom felgen og dekket. Og han stoppet. Men manglet pumpe. Så om vi hadde det? Vi hadde både pumpe pluss adapter for hans racingventiler. Så etter noen minutter syklet han videre østover mens vi fortsatte vestover.

Ved Storfurua tok vi av nordover på Stykketveien. Helge M syntes bakkene var seige, til tross for hardt og godt underlag, men så hadde han jo en uvant sykkel også. Så fortsatte vi innover "skiløypestien" og den siste biten vei inn til Grønlia.

Kaffe og boller smakte fortreffelig inne i den hyggelige stua, og sannelig bød vertskapet på gratis pepperkjeks også. Fordi det snart er jul, dette var jo første søndag i advent. Praten gikk om sære og rare biler, Lotus, Fiat, Matra, Toyota og diverse annet, diverse vektfordeling, plastkarosseri, vinterdekk og mye annet. Vi ble sittende leeenge.

Det begynte såvidt å skumre da vi begynte på hjemveien. Pausen hadde gjort oss godt så vi valgte "øverveien" på returen, opp alle kneikene forbi Lagmannsætra, opp til Lianveien, nedover denne, ned Skråstien og ned gjennom Vådan gård. Da vi var hjemme på Tiller var klokka over fire på ettermiddagen. Begge var enige om at det hadde vært en framifrå tur. Der skulle du ha vøri, ka'l!