Grønlia på frosset mark

Wow, for et nydelig høstvær! Et par tre plussgrader, sol, vindstille og helt klar og høstfrisk luft. Dessverre var Helge M bortreist og Helge Ø syk og ingen andre var klare for tur i finværet, så det ble nok en alenetur for Svein Erling. Men det ble likevel en framifrå tur, bortsett fra at den sosiale biten altså manglet.

Etter den sedvanlige åpningen opp mot Granåsenområdet bar det inn i marka og oppover bakkene mot Frøset, gjennom tunet og rundt låven (der det i dag var flere barnefamilier, det så ut som de hadde det trivelig i finværet). Videre over enga og opp gjennom skogstien, som slett ikke var sølet, for all søla var frosset, så det bar fint overalt selv med hardpumpa hjul. Så jeg benyttet sjangsen til å sykle der det vanligvis er nesten uframkommelig, nemlig over bløtmyrhullene. Videre vestover Våddanveien til Storfurua ved Skjellbreia, der svingte jeg av nordover Stykketveien. Men før jeg kom til Stykket tok jeg av vestover stien mot Grønlia.

Der var det mye folk og lang matkø, men jeg fikk meg en bolle og en kopp kaffe og satte meg ute i solveggen. Skjellbreia var blikkstille og speilblank og den lave høstsola spilte vakkert i trekronene. Men pausen ble kort, det var kjølig å sitte lenge.

Fordi jeg allerede hadde merket at det bar så fint over bløytmyrene på grunn av at det øverste laget var frosset, så tok jeg vestsidestien sørover langs Skjellbreia. Det var dog til dels svært humpete når alle småkuler var hardfrosne og ikke ga etter det minste, på de verste plassene valgte jeg å leie sykkelen. Men ellers bar det fint slik jeg hadde regnet med og alt i alt var dette strekket turens fineste del, også fordi det knapt var folk der så jeg kunne bestemme tempo og sporvalg uten å ta hensyn til noen. Jeg stoppet et par steder underveis for å fotografere og et av bildene ble dagens blinkskudd.

Tilbake på Våddanveien ved Marka valgte jeg det trygge og greie, nemlig å følge Våddanveien østover, sør for Skjellbreia og oppover forbi Hallsetaunet. Så tok jeg skogstien til Frøset og ned bakkene til Leirbrua og Granåsenparkeringen. Deretter hjem til Tiller. Og jeg var enig med meg selv at det hadde vært en fin tur. :)