Grønliatur med hullete forviklinger

Det var delvis sol og temperaturen var god, rundt 17 grader, men lufta kjentes likevel ørlite kvass med litt vind. Så et par av de tre deltagerne Helge Ø, Helge M og Svein Erling hadde bekledning med lange armer.

I stedet for å ta av ved Granåsen fortsatte vi bortover Leirbruveien mot Nilsbyen og Ugla. Men akkurat der Leirbruveien blir til Nils Uhlin Hansens vei med en bom fant Svein Erling ut at han skulle hoppe opp over en fortauskant. Han kjente at bakhjulet fikk en hard kakk, men skjønte sekunder etterpå hva som virkelig ble konsekvensen, for da var bakhjulet helt flatt.

Men ingen fare, vi i RSP har jo alltid med lappesaker og håndpumpe. Så hjulet ble løsnet og dekket vrengt av felgen. For å finne hullet blåste jeg inn litt tetteskum i slangen. Men død og fyse? Det var to digre hull, et oppå og ett under slangen. Og det var bare én stor lapp igjen i lappesakene. Så jeg forsøkte å lappe det andre hullet med to små lapper. Jeg prøvde, men det holdt ikke. Mens jeg prøvde å få opp trykket i hjulet kom den velkjente luftpuffen. Mislykket.

Vi ble da enige om at jeg skulle gå hjem, noe vi anslo ville ta fra en halv time til tre kvartér. Deretter skulle jeg skifte til ny slange og deretter møte de andre på Grønlia. Klokka var nå ca 13.00.

Helge og Helge dro videre og tok omveien via Kyvannet, stien over til Baklia-parkeringen, opp Fjellseterveien, ned Lianveien og ned Grønliaveien forbi Lagmannsetera til Grønlia. Der kjøpte de kaffe og noe spisbart og ventet utendørs på at tredjemann skulle dukke opp. De trakk inn da det regnet litt, men regnet ga seg fort og de satte seg utendørs igjen og ventet igjen. I mens diskuterte de bl.a fotball.

Svein Erling gikk og gikk og brukte nesten nøyaktig tre kvartér på hjemveien. Slangen ble skiftet på relativt kort tid og ca 14.10 satte han i gang igjen. På en bensert (bensinstasjon på trøndersk) ble hjulene etterfylt til ca 60 psi lufttrykk.

Svein Erling vurderte underveis hva som kunne være raskeste vei, men ved Granåsenområdet kom styrtregnet. I busskuret ved krysset med Smistadgrenda var det stappfullt av syklister og turgåere, så det var bare å bite tennene sammen og trø videre. Jeg tok opp gjennom Vådan gård og videre oppover Vådanstiens nedre del, videre oppover forbi Stykket (der ga regnet seg) og inn skiløype-stien inn til Grønlia. Der dukket jeg opp våt og varm ca kl. 14.50. Noe som vel betyr at det kun tok ca 40 minutter opp til Grønlia. Vi var enige om at det var relativt raskt.

Svein Erling fikk seg en kopp kaffe og praten gikk videreom et eller annet, muligens politikk i disse førvalgstider?

Deretter tok vi ut skiløypestien til Stykketveien, der svingte vi sørover til Storfurua, der svingte vi østover Våddanveien. Før brattbakken tok vi av sørover gjennom skogen til Frøset gård. Denne skogstien var svææært sølete, det så ut til å ha vært et sykkelløp der kun et par dager tidligere. Fra Frøset gård ned til Granåsenpakeringen og hjem til Tiller over Bjørndalsbrua.

Alt i alt var vi alle svært fornøyd med denne turen, en tur som nok vil bli husket lenge som en av de mer begivenhetsrike RSP-turene.