Dette var en ekstratur alene på en sommervarm onsdag, for å om mulig finne et sted i marka vi kun har hørt om. Det var over 25 grader og sol, og det var kun Svein Erling som syklet. Kartet ble sjekket før avgang, men ikke tatt med (noe som ikke var noe godt sjakktrekk skulle det vise seg).Tradisjonen tro valgte jeg å ta av inn i marka ved Granåsenparkeringen, deretter bar det opp gjennom Vådan gård. Videre opp Skråstien og opp Lianveien (der dro jeg av meg t-skjorta på grunn av varmen) til Fjellseterveien. Så litt nedover denne til avkjøringen til Kobberdammen, over demningen der og videre langs østsiden av vannet til jeg kom ut på Tømmerdalsveien (Gamle Bynesvei). Videre vestover denne, nedover bakkene nord for Gråkallen til endeparkeringen.
Der svingte jeg av nordover i retning mot Trolla. Litt lengre nede går det en kjettingstengt markavei videre nordover der bilveien svinger skarpt til venstre. Jeg valgte denne markaveien. Det var en laaang slak bakke nedover/nordover før jeg passerte over demningen på Holstdammen og kom fram til Damhaugen, ei markahytte som eies/drives av Trolla IL. Den var stengt denne dagen.
Men nå begynte jeg å bli i tvil om det videre veivalget. Akkurat da dukket det opp en annen kar på sykkel, og han var også i området for første gang. Eneste forskjellen fra meg var at han hadde et annet mål for turen, pluss at han hadde et kart. Jeg fikk ta en god titt på kartet hans og dro optimistisk avgårde vestover mot den nedlagte gården Holstvollen. Derfra skulle det gå en sti videre til St.Olavsspranget, turens mål.
Jeg fant Holstvollen og prøvde nå å finne stien videre. Det var ingen markaskilt noensteder bortsett fra et skilt om at dette var Holstvollen og litt om historien til gården. Så jeg syklet gjennom tunet, men klarte ikke å finne noen sti videre. Akkurat da jeg var i ferd med å gi opp dukket den andre syklisten opp, han med kartet. Så jeg fikk ta en ny titt og skjønte hvor jeg skulle lete etter stien videre, nemlig i det sørvestre hjørnet av engene rundt Holstvollen. Jeg fant nå en sti i rett retning, men den jeg fant var ikke framkommelig med sykkel, så jeg låste sykkelen fast i et tre og fortsatte til fots med drikkeflaska i hånda.
Den smale ulendte stien jeg hadde valgt munnet ut på en annen og større sti, denne fulgte jeg nordvestover. På den kunne man syklet, men jeg gikk heller videre enn å gå tilbake og hente sykkelen. Og denne gangen hadde jeg funnet rett vei, den store stien rundt ei diger furu og der var jeg på stupet og så rett ned på Bynesveien ca to hundre meter lengre nede (jeg har sjekket på kartet etterpå). Høydefølelsen ble så sterk at jeg måtte sette meg ned litt, noen trygge meter fra kanten.
Utsikten var formidabel og om litt kunne jeg reise meg igjen og nyte synet. Bynesveien var så langt nede at bilene bare vistes som uklare små flekker som beveget seg på veien, det var umulig å vite hva slags biler det var jeg så. Innover fjorden kom en speedbåt og laget en laaang hvit skumstripe etter seg. Langs kanten av stupet er det satt opp et lavt stålgjerde, men jeg kjente på det og det var litt vaklevorent, så jeg lente meg ikke over kanten for å se ned, jeg er da ikke dum heller.
På tilbaketuren traff jeg den andre syklisten, og jeg anbefalte ham å ta turen ut til stupet, for dette var virkelig noe å se. Han gjorde det, og jeg fant sykkelen min som jeg bar ned til den store stien, jeg ville finne ut hvor den gikk den andre veien, sørøstover. Det viste seg at denne endte opp ved skiltet som omtalte Holstvollen, dette betydde at jeg nå hadde funnet den riktige stien til St.Olavsspranget. Så jeg fortsatte tilbake til Damhaugen og oppover bakkene til Tømmerdalsveien. Nå var jeg tom for drikke, så jeg fulgte Tømmerdalsveien østover til jeg fant Olavskilden. Der fylte jeg opp flaska igjen og tok meg noen slurker godt klart kildevann. Supergodt!
Så snudde jeg oppover Tømmerdalen igjen, rett før Lavollen tok jeg ned en sti som førte over Ilabekken og opp til Tunga gård. Derfra fulgte jeg stien på sørsiden av Baklidammen og ned til Bakliparkeringen. Så skaret på østsiden av Bakliåsen over Femstikrysset til Vestmarka/Kyvann-området, der vendte jeg tilbake til "sivilisasjonen". Så sørover/hjemover via Ugla, Nilsbyen og Leirbruveien, Kongsveien forbi Granåsen, gjennom Huseby/Kolstad, over Bjørndalsbrua og hjem. Hele turen inkludert alle forviklinger hadde tatt rundt fire timer, da var tempoet avslappet på grunn av varmen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar