Blåsborttur til Sponhuset

Det ble en sen turstart denne søndagen, og vi var lenge usikker på om vi gadd, for tidvis bøttet det ned og det blåste friskt fra vest. Temperaturen var rundt fem grader. Så klokka var rundt to da Anita og Svein Erling la i vei, med regntrekk både på oss og sekkene.

Først en liten omvei om den lokale blomsterbutikken og Tiller kirkegård. Derfra bar det ned gjennom Sjetnemarka, over Øvre Leirfoss-demningen, opp bakkene til Leira gård, forbi Leira kapell og over til Utleira og bakkene opp til Steinan. Derfra ned til Dragvoll hvor vi startet på turens morsomste avdeling, stien ned langs Stokkbekken til Jakobsli og videre ned til Ladestien ved Statoilbygget. På Ladestien var det få fotgjengere, regnvær legger ofte en demper på utferdstrangen, selv for tøffe trøndere. Så vi fikk fin framdrift på den underholdene stien langs Trondheimsfjorden ut til Ringvebukta, der dagens mål Sponhuset ligger.

Vi låste syklene fast i et gjerde og fant oss et bord i det koselige serveringshuset, med utsyn bl.a mot syklene våre. Vi spanderte på oss kaffe og varm eplekake med krem og is. Mmm. Praten gikk lett og ledig, så det ble nødvendig med kaffepåfyll.

Tilbaketuren gikk via Lade, Valentinlyst, Moholt, Voll, Steinan, Leira og Sjetnemarka. Totalt var turen på 3,6 mil i følge tur-appen. Både syklene og Svein Erling måtte spyles, syklene (og Svein Erling) var veldig sølete etter turen. Da vi kom inn var det himmelsk med varm dusj og tørre klær. :-)

Alenetur til Skistua

RSP-generalen Svein Erling var opptatt med korseminar den her helga. Anita var opptatt med kortreff dagen og kvelden før, og var tvilsom omkring hennes deltakelse på søndagens tur. Ingen andre hadde meldt om verken frafall eller sikkert oppmøte heller. Så om det ble RSP-tur i dag var… helt riktig: Usikkert! Anita hadde en sen frokost, men tok beslutningen om at det måtte bli en sykkeltur i dag. 10 plussgrader, delvis overskyet, vindstilt og ingen nedbør. Klokka 1315 startet Anita fra Tonstadbrinken med Bymarka som mål. Det ble den vanlige veien opp til Vådan gård, Skråstien, Lianvegen og Skistua. Returen ble i samme sporene som oppoverturen. Føret var tungt (vått og gjørmete) på alle grusveier. Snøen er stort sett borte nå med noen få unntak der hvor skiløypa krysser Lianvegen. På Skistua var det godt med en pust i bakken på en benk. Medbragt vann smakte godt, og det fikk klare seg med det før returen. De rare gubbene som er avbildet her er å treffe på Skråstien. Etter denne gjørmeturen, som tok ca 2 timer, ble det spyling av sykkel og meg selv ved hjemkomst.
Det er ikke meldt om andre aleneturer i RSP-ånd i skrivende stund.

Solotur til Rønningen med sommardekk

Utan avtale var det kanskje ikkje anna å vente, men etter å ha venta ved Granåsen til ca 12.35 vart det solotur til Rønningen. 30 m langt felt med snø på høgste punktet og eit vesentleg kortare parti med snø nederst i siste bakken opp mot Rønningen, ellers bart på grusvegen frå Smistad (i alle fall ei stripe midt på), men relativt vått. Men årets første tur utan piggdekk (la om i går) var i alle fall ikkje noko problem. Etter kanelbolle og kaffe (inne, fullt utandørs), barst det same vegen tilbake. Minst like mykje folk i farta då som tidlegare på dagen.

Helge M

Alle krefter i bruk på tur til Grønlia

Denne siste søndagen i mars var også en fin dag for sykkeltur. Været i Trondheim den siste uken har vært helt fantastisk! Mye snø har smeltet og på kjerrevegene i marka er det mest grus å se nå. Anita og Svein Erling startet litt sent denne søndagen. Tidspunktet var ikke så viktig i dag da ingen andre kunne være med. Gradestokken viste 8 grader og delvis overskyet. I Granåsen var det Barnas Skidag, og det betyr mindre folk i marka. Vi tok sikte på Grønlia i dag. Den vanlige vegen opp til Vådan gård er nesten helt bar. Med skikkelig våt grus som hjulene borrer seg dypt nedi får blodpumpa godt i gang. Vi syklet Vådanvegen ned til Skjelbreia og svingte av ved storfurua opp mot Stykket. Grusvegen mot Stykket er tuuung i vårløsninga! Det var vel den strekningen som hadde mest snø-is-slaps på dagens tur. Rett før Stykket tok vi av til venstre og inn mot Grønlia. Det er en skitrasé med oppkjørte løyper. Vi kastet oss optimistisk ut i skøytetraséen med turen tidligere i uka friskt i minnet hvor dette gikk som en lek. Det gikk nok ikke like lekende lett i dag. Snøen hadde blitt våtere og hjulene sank lengre ned i snøen. Teknikken var å holde god fart og bare peis på. He he… lettere sagt enn gjort når man hadde brukt så mye krefter tidligere. Det ble å trille sykkelen i en del partier fram til Grønlia. Godt å komme frem til hytta og slappe av ved et bord ute i hytteveggen. Sola var framme og det var godt og varmt. Ikke så mye folk på Grønlia. Jan Ivar (hytteverten) var ikke like glad for Barnas Skidag som tok alle gjestene hans. Han hadde en diger stabel med kanelboller som han ikke ble kvitt. Hjemturen ble samme vei som vi kom. Det ble litt stopp under veis for fotografering. Anita hadde sett en del fotoobjekter på turen til Grønlia som hun ville forevige. Vel hjemme ble det spyling av sykler og klær igjen før dusj, middag og en rolig tv-kveld. Fin søndag :-)

Variert føre til Skistua

Anita og Svein Erling startet til vanlig tid (kl 12) fra Soleng/Tonstad/Tiller (kjært barn osv…). Det ble kun oss to denne søndagen. Vi bestemte oss for å forsøke Skistua som mål. Grusvegen fra Granåsen til Vådan gård var veldig varierende og bar preg av vårløsning. Vi klarte å komme oss opp til gården uten alt for store problemer, men måtte bruke litt mer krefter enn vanlig. God og varm fortsatte vi opp Skråstien og innover Lianvegen. Der Lianvegen går inn i marka var vegen fortsatt dekket med snø de fleste steder. Noen hull med grus og litt snøslusch enkelte steder. Det var bare å sette alle kluter til å trø trø trø… puhh… En god del folk ute i det fine været både på ski, føtter og hest. Da vi kom opp til Fjellsetervegen var det godt med fast dekke under hjulene. Men den derre Fjellsetervegen er pyton uansett! Asfalten suger krefter, og det blir bare brattere og brattere før vi endelig når toppen og Skistua. Da koker det skikkelig i topplokket! Denne søndagen trengte vi litt tid til avheting på en benk utenfor før vi gikk inn og bestilte kaffe og kanelbolle. Det var fullt på bordene ute i solveggen så vi valgte bordet nærmest døra til altanen som sto oppe og slapp den deilige vårlufta inn i rommet. Vi holder på å pusse opp badet i kjelleren så praten dreide seg mye om det. Tilbaketuren gikk samme vei som vi kom, og det gikk godt unna i nedoverbakkene. Vårløsningsføret hadde dekorert absolutt alt så både sykler, klær og oss selv måtte ha en helvask da vi kom hjem. En velfortjent hvil på verandaen var godt etter denne fine sykkelturen.