Fra Tiller startet Helge Ø og Svein Erling på denne søndagen med antydning til fuktighet i lufta. Ved Granåsen så vi ingen andre deltagere, så vi fortsatte mot Grønlia.
Fordi det hadde vært tørt og fint i dagene før satset vi på å sykle opp gjennom Frøset gård, runde låvebrua og fortsette opp over jordet og gjennom skogstien. Det var et bra veivalg. Selv det verste gjørmehullet var passérbart på sykkel uten sjenerende sølesprut. Skogstien ender på toppen av Almenningsbakken. Så fortsatte vi på Vådanveien mot Skjellbreia. Der snudde vi nesa mot nord og tråkket så vestover innover mot Grønlia, hvor vi benket oss inne ved ovnet med kaffemat og kaffe.
Noen minutter etter at Helge Ø og Svein Erling hadde passert Granåsen-området kom Helge M dit, og ventet der nesten ti minutter før han gav opp. Av en eller annen grunn valgte også han å sykle til Grønlia. På veien opp ble han angrepet av ei lita regnskur, eller gikk turen uten noen store bravader. Da han ankom Grønlia satt vi andre der og var klar for kaffepåtår.
Og da ble vi sittende både vel og lenge og jabbe om både Trondheims sykkelsatsing, om hva som var Møre og Romsdals høyeste fjell og om det var over eller under 2000 meter og masse andre tema.
Så da vi var klar for retur hadde vi hatt enda en påtår og klokka hadde passert tre. Som så ofte før valgte vi ruta vi kaller "overveien", altså Grønliaveien forbi forhenværende Lagmannssætra opp til Lianveien. Deretter ned Lianveien til Skråstien, og så ned Skråstien og videre ned gjennom Vådan gård.
Ved Leirbrua-benserten sa vi hade til Helge M og fortsatte til Tiller der vi ankom ca kl fire. Vi var enige om at det hadde vært en helt framifrå sykkeltur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar