Kjedelig avbrekk mot Grønlia

Denne søndagen var det 12 grader og ganske fint vær. Svein Erling la i vei fra Tiller og møtte Helge M ved Granåsen. Vi ble enige om å besøke Grønlia, Helge hadde ikke vært der i år, i hvert fall ikke per sykkel.

Vi klatrert opp kneikene mot Frøset, Svein Erling opplevde ett og annet kjedeglipp, men opp kom vi i fin stil. På tunet på Frøset passerte vi ei skikkelig svensk maistang, komplett med gule og blå bånd. Her hadde nok noen feiret midtsommarafton på svensk manér. Rett før kjekkasbakken på skogstien hoppet Svein Erlings kjede av det innerste tannhjulet bak og kilte seg fullstendig fast mellom tannkransen og eikefestet. Svein Erling prøvde først å lirke ut kjedet med pinner, men innså etterhvert at han måtte til pers med fingrene. Etter mye lirking og glupe forslag fra Helge, så smatt kjedet på plass igjen. Svein Erling vasket de svarte fingrene i et søledam med gjørme på bunnen og tørket seg på et medbrakt stykke tørkepapir. Så fortsatte vi.

Resten av turen via Skjellbreia gikk strålende og vi kunne benke oss på et bord ute i solveggen. Der kom vi i prat med noen på bordet om veivalg i marka. Etterpå diskuterte vi muligheter for alternative RSP-turer, f.eks Ladestien med kaffestopp på Sponhuset og ikke minst en tur til toppen av Vassfjellet. Helge innrømte at han faktisk aldri hadde vært helt oppe på toppen tidligere. Så vi ble enige om at hvis været blir fint nok på neste søndag (4. juli), så blir det Vassfjelltur opp serviceveien fra Kvål.

På tilbakeveien klatret vi opp kneikene til Lianveien og tittet innom Lagmannssetra, som nå var fullstendig jevnet med jorda, faktisk var det planert og sådd med plen på stedet (se bildet). Kun benken som tidligere stod rett ved hytta stod der fremdeles, som om alt var som før. Fra Lianveien fortsatte vi ned Skråstien og ned gjennom Vådan gård. Dette var en fin og trivelig tur, tross det kjedelige avbrekket i starten av turen.