Fint trøndersk sommervær, og Helge Ø og Svein Erling la trøstig i vei fra Tiller ikledd shorts og t-skjorte. Helge M møtte oss ved Granåsen. Deretter syklet vi nordover Leirbruveien/Nils Uhlin Hansens vei/Odd Husebys vei og svingte opp trekantsnarveien Ola Setroms vei. Deretter krysset vi Vådanveien og fortsatte opp Anders Hovdens vei og stien i dalen langs Larsbyen opp til sørøstsiden av Lianvannet. Der tok vi langs sørsiden av Lianvannet fram til Solemsveien. Denne nordover og videre opp bakken mot Lian-restauranten. Denne bakken var tøff, et par av oss måtte stå av sykkelen. Men opp kom vi.
Vi fortsatte oppover Lianveien til endes og deretter oppover Fjellseterveien til Kumlokket. Der svingte vi av innover mot og forbi Vintervannet og klatret opp alle bakkene opp til Elgsethytta. Der fant vi oss et ledig bord i solveggen der vi kunne beundre den nye rullestolrampen foran hyttas inngang. Men hvordan i alle dager kommer rullestolbrukere seg så langt? F.eks opp den siste kneika som knapt syklister klarer å forsere? Vi ble enige om at rullestolmennesker enten er supermennesker med effektive armmuskler, at de blir dyttet av utholdende dyttere, eller de har en effektiv elektrisk rullestol. Ellers dreide samtalen seg om både fotball og mere til.
Vi hadde en laaang pause inkludert kaffepåfyll før vi igjen entret sykkelsetet og slapp oss utfor bakkene ned mot sivilisasjonen. Ned Lianveien, Skråstien og gjennom Vådan gård til Leirbrua, der Helge M takket for turen og ønsket oss god sommer. Takk, likæns!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar