Så vi satte kursen mot Skistua, og Helge valgte en litt ny start. I stedet for å ta opp i marka ved Granåsen fortsatte vi på Leirbruveien/Nils Uhlin Hansens vei/Odd Husebys vei til skråsnarveien Ola Setroms vei. Deretter krysset vi over Vådanveien og fortsatte opp Anders Hovdens vei til stien opp gjennom skogen langs Larsbyen til østsiden av Lianvannet. Der tok vi langs sørsiden av vannet og krysset Solemsveien. Stien oppover jordene var faktisk ganske tørr, men i bratteste laget for våre sykler, vår form og våre ferdigheter. Så vi leide syklene ganske langt. Til slutt kom vi inn på øverste del av Skråstien som vi tok opp til Lianveien. Deretter opp til Fjellseterveien og opp denne til Skistua. Den siste bakken er alltid seig og krever ganske god form for å komme opp i fin stil, noe vi ikke påstår at vi gjorde.
Vi benket oss ute på terrassen i kaffepausen og snakket om løst og fast i en god halvtime pluss litt til. Deretter returnerte vi uten kunstferdige omveier, ned Skråstien og ned gjennom Vådan gård. Spesielt i utforkjøringen i første del av Fjellseterveien merket vi at temperaturen var i kjøligste laget, men alt i alt var det en fin tur som ga mersmak.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar