Sesongåpning på Skistua

Til tross for vekslende værmeldinger i uka før, så ble dette en strålende dag, perfekt for en sesongåpning. Selv om Svein Erling allerede har syklet i marka flere ganger i vinter, regner vi det som sesongåpning når det inviteres til fellestur. Oppmøtet var bra, om ikke kvantitivt så i hvert fall kvalitivt. Etter en start fra Tiller i ensom majestet hadde jeg avtalt å treffe Helge Mork ved Granåsen.

Der bestemte vi å endre målet for turen fra Rønningen (hvor vi regnet med det var mye folk og matkø) til Skistua i stedet. Vi svingte av innover i marka fra Leirbrua-benserten, veien innover langs Leirelva var bar og faktisk nesten tørr allerede. Videre opp bakkene mot og gjennom Vådan gård (vi møtte ingen hesteekvipasjer). Så litt østover Våddanveien og så opp Skråstien til Lianveien. Øverste delen av Skråstien er fortsatt sterkt preget av vårløsning, så der måtte vi gå et stykke.

Lianveien var stort sett bar, men på enkelte partier var det øverste laget vått og i full oppløsning. Føret der var svært sugende. Vi tok en pustepause ved utkjøringen til Fjellseterveien. Svein Erling justerte setet en cm høyere for å få fullt tråkk i motbakken opp til Skistua, som er seig selv for de som er noenlunde godt trent. Men opp kom vi og vi fant oss et ledig bord på terassen med flott utsikt over deler av byen.

Praten gikk om ganske mye, vi ble sittende nesten en time i solsteken. Temaer var bl.a Granlund borettslag, laserlesing av slitasjespor i veibanen, sonarer, fortidens fremtidsvyer, Helges nye hus og mye annet.

Hjemveien var udramatisk, vi skiltes som gode venner ved Leirbrua-benserten. Vel hjemme måtte jeg skylle av sykkelen, skoene og buksa. Pluss nederste delen av ryggen på jakken. Sølete grusveier spruter nemlig når man sykler på de, sånn er det med den saken.