Aleintur til Skistua

Et fantastisk strålende vær innbød til en skikkelig søndagstråkk. Jeg la i vei og kjente på formen oppover gjennom Kolstad/Huseby. Jeg vurderte å ta turen ned til Sverresborg og deretter Gamle Bynesvei opp til nordsiden av Lavollen, men endte opp med å entre marka ved Leirbrua og heller ta sikte på Skistua igjen.

Veien opp til og gjennom Vådan gård er nå helt bar, men det gjelds å ikke treffe de mykeste partiene av grusen, for der er det såpass mye nedsynking at det blir blytungt. Den kjørbare delen av Skråstien er også bar, men i det øverste partiet måtte jeg gå, for der er det nå snødekke i oppløsning. Lianveien blir stadig mer bar, men det er et par partier som ligger i skyggen mellom trærne, og der var det nå et snødekke i oppløsning. Fjellseterveien er nå en eneste støvsky hver gang biler passerer, så jeg håper feiemaskinene snart får bort strøsanda fra i vinter.

Også denne gangen ble det en laaang pause i solveggen på terassen på Skistua. Kaffe, vaffel og pære (de har et fat med gratis frukt). Jeg ble sittende og prate med et pensjonistektepar som hadde vært på Kanariøyene. I bakgrunnen hørte jeg noen som snakket engelsk og andre som snakket italiensk.

Nedturen gikk greit. Nederst på markadelen av Lianveien, ved bommen og snuplassen, tok jeg igjen en kar på en sykkel med kun ett digert hjul. Den kunne minne om en velcioped uten støttehjul. En enhjulssykkel der hjulet var såpass stort at rytteren såvidt nådde ned til pedalene i hjulnavet. Foran setet var det endog et lite håndtak å holde seg i. Han holdt god fart, nesten like god fart som vanlige tohjulssyklister. Det var skikkelig tøft.

Nedenfor Vådan gård tok jeg omveien mot Frøset, for variasjonen. Det meste av veien var bar, men nedenfor Frøset var det noen snøpartier. Nederst i bakkene lå det en diger smeltevanndam med snø i, som på avstand så ut som fast isdekke. Så jeg plumpet selvsagt uti og ble stående. Dammen var nesten ti cm dyp. Jeg fikk karet meg på "land" og trukket sykkelen etter. Resten av turen gikk uten flere overraskelser og vel hjemme skylte jeg av sykkelen og meg selv. Så byttet jeg klær og satte meg i solsteken på terassen kun iført t-skorte og benklær. Våren har definitivt kommet.