mandag 5. april 2010

Aleintur til Rønningen

Andre påskedag opprant like strålende som dagen før, og innbød til markatur. Jeg ville se om veien opp Rønningen var farbar også uten vinterdekk, pluss at jeg var litt slapp ett skistuturen dagen før, og Rønningen er en kortere tur, i hvert fall for oss som starter fra Tiller.
Jeg valgte å starte som normalt, opp til Granåsenområdet, deretter sørover Smistadgrenda til innkjøringen for Smistadveien, altså hovedveien opp til Rønningen. Bilparkeringen der er forresten noenlunde ferdig og tatt i bruk, så det er færre biler som står parkert i tømmerlunna ved innkjørselen, en ypperlig forbedring for både de som ankommer per bil og vi som bruker sykkel, som dermed slipper å navigere oss mellom biler på kryss og tvers.
Dette var en udramatisk tur uten noen hendelser, så kort fortalt trødde jeg opp stort sett alle bakkene, bortsett fra at jeg ga meg midt i den siste og gikk resten. Og føret, det var delvis godt strødd is og delvis bar grus. Det er altså mulig å sykle til Rønningen på sommerdekk allerede nå. Men jeg var likevel glad for å ha piggdekk, da kunne jeg bruke iskantene der det ikke var strødd for å passere turgåere.
Jeg kjøpte meg kaffe og en diger kanelbolle med melis, à kr 25, plukket med meg et sitteunderlag og fant meg et ledig hjørne på et bord på terassen. Sola varmet bra, men det var en svak vind, så det ble aldri overhett. Jeg unnet meg en laaang pause.
Tilbake gikk det til dels radig nedover bakkene, for det var mindre folk ute å gikk enn normalt til/fra Rønningen. For variasjonens skyld tok jeg Ringvålveien tilbake og gjennom Heimdal sentrum. Vel hjemme skylte jeg sykkelen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar