Grønlia, alein i lett regnvær

Kun 8 grader og yr (lett regn) i dag. Kun Svein Erling stilte til start (ferietid), og det først ca 12.40 (etter en sein frokost). Klesdrakt var langt undertøy under regnsett og goretexsko.

Opp til Grønlia den etter hvert svært tradisjonelle løypa opp til og langs Kongsveien til Granåsen-parkeringen. Her opplevde jeg en ganske skummel overraskelse: Mot meg, på gang- og sykkelveien langs Kongsveien, kom en bil, en sølvgrå Peugeot 207 eller 307. Bilisten viste ingen tegn på at vedkommende var klar over at gang- og sykkelveien ikke var ment for biler. Jeg rakk ikke å ta bilnummeret eller et bilde i forfjamselsen, men rakk i hvert fall å registrere at den kortvokste og mørkhårete bilføreren var kvinnelig ... Bilen svingte av opp mot Smistad.

Etter at jeg fikk summet meg fortsatte jeg på stien langs Granåsenparkeringen, videre opp gjennnom Frøset, stien gjennom skogen (som var litt mer sølet enn normalt) og videre vestover Våddanveien forbi Halsetaunet til Storfurua ved Skjellbreia, så nordover retning Stykket og senere vestover skiløypestien inn til Grønlia. Der var det såpass trangt om plassen inndørs at jeg satte meg utendørs. Noe som faktisk var ganske behagelig. Jeg pratet litt med ei dame der mens jeg gaflet i meg skjokoladekake og kaffe.

Tilbaketuren var også ganske tradisjonell, opp forbi Lagmannsetra til Lianveien, ned Lianveien til Skråstien, ned Skråstien, gjennom Vådan gård og så dagens eneste avbrekk fra det vante, stien mot skistadion og ned gjennom Nilsbyen, videre Nils Uhlin Hansens vei sørover, fortsettelse på Leirbruveien og videre på gang- og sykkelveien lang Kongsveien forbi Granåsenområdet og videre hjem, der jeg var ca 15:10. Det var en fuktig, men også svært trivelig tur.

Til Grønlia mellom regnbygene

Det regnet hele formiddagen, men rett før kl 12 ble det oppholdsvær. Det klarnet ikke opp, det var fortsatt overskyet, men både Helge Ø og Svein Erling tok sjangsen på å sykle i shorts og langarmet overdel. Temperaturen var behagelige 15 grader.

Etter den sedvanlige åpningen tok vi til skogs ved Granåsen-parkeringen. Videre opp gjennom tunet på Frøset, skogstien, Våddanveien vestover forbi Halsetaunet og ned til Storfurua ved Skjellbreia. Deretter nordover på østsiden av Skjellbreia og deretter skarp vestover til Grønlia.

Vi kjøpte kaffe og kake/bolle og satte oss ute i "solveggen", bortsett fra at det fortsatt var overskyet. Temperaturen var fortsatt behagelig og knotten var knapt merkbar. Praten kretset bl.a rundt den kommende malingen/beisingen av husene i Granlund borettslag (der vi begge bor).

Tibakeveien ble som så ofte ellers "øverveien" opp forbi Lagmannssetra, ned Lianvien, Skråstien, ned gjennom Vådan gård og ned til Leirbrua og ut på Kongsveien via stien ved Granåsen-parkeringen. Straks etter at vi var kommet i hus i 14:30-tida kom det ei regnbyge igjen, snakk om flaks! :)

Elgsethytta og "skitur" via Linboløypa

Over 20 grader og sol var fabelaktig etter et par ganske våte dager. Helge Ø og Svein Erling la i vei. Først over Bjørndalsbrua, via Kolstad/Huseby og videre oppover langs Kongsveien. Vi fortsatte på Leirbruveien, Nils Uhlin Hansens vei, Odd Husbys vei, deretter svingte vi av mot venstre gjennom "trekantsambandet" (snarveien) via Ole Setroms vei. Videre oppover Våddanveien forbi Haukåsen og opp til toppen ved Våddan. Deretter opp Skråstien opp til Lianveien og denne til den munnet ut i Fjellseterveien. Videre opp til parkeringsplassen Kumlokket, der vi tok av til venstre innover Elgsetveien (elller hva den heter) forbi Vintervatnet og innover, vestover, oppover til Elgsethytta der vi nøt kaffe og kake/bolle i solveggen. Samtalen kretset bl.a inn på rovdyr, bjørn, jerv og lignende, delvis inspirert av en høylydt samtale om lignende tematikk på nabobordet.

Da vi forlot hytta foreslo Helge Ø ei alternativ rute, som han visste var trivelig på vinteren med ski på beina. Svein Erling tenkte at dette kom til å bli spennende (se tidligere "skiturer") og samtykket i forslaget. Så i stedet for å svinge ned Elgsetveien mot øst, så la vi i vei utover/oppover myrene rett sydover. Etter noe trilling og til dels bæring av syklene forbi Litj-Kvistingen trødde vi nedover våtmyrene mot Kvistingen. Der fortsatte vi på Storheia-stien på vestsiden av Kvistingen, Helge Ø var overbevist om at vi der kom til å finne en sti som tok av i retning mot Skjellbreia. Men stien dukket ikke opp, så vi bar syklene oppover de første kneikene oppover mot toppen av Storheia. Der møtte vi andre forbløffete turgåere som mente de aldri før hadde sett syklister der.

Men litt oppe i bakkene fant vi faktisk et tråkk/en sti som tok av fra hovedstien. Vi parkerte og låste syklene der og gikk til fots til toppen av Storheia (565 moh) fordi vi jo likevel var så nært. Vel oppe tok vi dagens bilde. Etter å ha beundret den fantastiske utsikten ei stund (Storheia er 14 m høyere enn Gråkallen), så returnerte vi ned til syklene.

Denne stien ned fra Storheia og ned mot sørenden av Kvistingen var ulendt og svært sølete, så vi leide syklene nedover til vi kom til fast grunn (gresskledt myr). Etter å tråkket sørover myrene mellom Storheia og Litj-Storheia (492 moh), fortsatte vi nedover Linboløypa. Også denne bestod stort sett av flate og nedoverhellende gresskledte myrer, og bortsett fra litt for mange hissige klegger var det å sykle over myrene fantastisk morsomt, selv om det til dels var svært tungt å sykle på det myke underlaget. Noen steder var det såpass ulendt at vi måtte leie syklene, men størsteparten av nedfarten satt vi på sykkelsetet. Linboløypa munnet ut på skiløypa/stien på vestsiden av Skjellbreia, bare et par hundre meter fra Marka.

Fra Marka tok vi Våddanveien østover. Vi tok en pause på/ved Skjellbreia-demningen med påfylling av vann på flaskene. Så fortsatte vi østover Våddanveien, forbi Storfurua, forbi Halsetaunet til vi svingte av sørover på skogstien som munner ut ved Frøset. Deretter Frøsetveien ned til Leirbrua/Granåsen og stien langs Granåsen-parkeringen til utkjøringen på Kongsveien. Deretter den vanlige veien hjem.

Vi var enige om at det var en fin tur og om at vi nok hadde angret hvis vi ikke hadde gjennomført Linboløypeturen. Det er jo en skam å snu. Så ble syklene skylt og det ble nok deltagerne også.

Våt tur til Storheia

Tore ringte på i 12-tiden og lurte på om Svein Erling ville bli med på en sykkeltur til Elgsethytta, med innlagt fottur til toppen av Storheia, og det ville Svein Erling. Ca 12:30 la vi i vei, da var det 12 grader og oppholdsvær.

Først over Bjørndalsbrua, via Kolstad/Huseby og videre oppover langs Kongsveien. Vi fortsatte på Leirbruveien, Nils Uhlin Hansens vei, Odd Husbys vei, deretter svingte vi av mot venstre gjennom "trekantsambandet" (snarveien) via Ole Setroms vei. Videre oppover Våddanveien forbi Haukvatnet (189 moh) og opp til toppen ved Våddan. Deretter opp Skråstien opp til Lianveien og denne til den munnet ut i Fjellseterveien. Videre opp til parkeringsplassen Kumlokket, der vi tok av til venstre innover Elgsetveien forbi Vintervatnet (382 moh).

Vi syklet ca 20 meter oppover stien mot Storheia og satte syklene under noen trær på nordsiden av Rundheia. Deretter tok vi beina fatt. Stien langs vestsiden av Kvistingen (435 moh) opp mot Storheia er gjort svært farbar med lemmer og stokker over myrhullene. Dermed kan denne stien nå benyttes selv med småsko (joggesko) på beina. Underveis begynte det å regne, først lett, men etter hvert ble vi våte til skinnet, for vi hadde ikke kledd oss for regn. Men opp til toppen kom vi (565 moh), Tore foreviget Svein Erling på toppen som bevis, skjønt bildet viser ikke annet enn en person i tåke.

Deretter trasket vi tilbake til syklene og trødde opp de siste bakkene til Elgsethytta, som var åpen fra 12-20 på denne torsdagen. Vi kjøpte oss kaffe, kake/bolle og en liten sjokolade og satte oss foran peisbålet. Vi vrengte av oss jakkene og hang de til tørk foran peisen. Det knitret lunt i peisen og vi hadde en laaang pause der, med prat og påfyll av kaffen. Mens vi satt der fikk vi selskap av et par trivelige damer som også var ganske gjennomvåte.

Nedoverturen var samme trasé som oppoverturen, bortsett fra at vi selvsagt droppet omveien via Storheia. Vel hjemme var det deilig med en dusj og få på seg tørre klær.

Til Grønlia i varmen

Dagen opprant med det samme finværet vi nå har hatt i over to uker, en uvant situasjon for trøndere. Temperaturen var dog litt mer moderat enn noen dager tidligere, bare rundt 25 grader i dag. Pluss litt svalende vind. Et perfekt sommervær med andre ord. Vi ble tre deltagere, Tore (nettopp hjemkommet fra ferietur), Helge Ø (litt slapp etter hard løpetur dagen før) og Svein Erling (lettere overvektig). Valget av turmål ble derfor enkelt, Grønlia.

Vi kom oss avgårde ca halv ett og tok tradisjonen tro over Bjørndalsbrua, opp gjennom Kolstad, gjennom Huseby, forbi Kolsås og opp til Leirbrua. Videre opp gjennom Frøset, rundt låvebrua, over enga og opp gjennom skogstien til Våddanveien. Så fulgte vi denne til Storfurua der vi svingte av nordover på Stykketveien. Til slutt på stien vestover langs skiløypa og siste del av Grønliaveien inn til Grønlia.

På Grønlia var det få gjester, så vi fant oss en grei plass i solveggen. Praten gikk om måkeplagen i borettslaget de siste ukene (som nå er løst), om en tilbakelagt sykkelferie i Italia og Kroatia. Videre om sykkelteknologi (bl.a skivebremser) og ymse tilsvarende samtaleemner. En skikkelig guttesamtale med andre ord, det vil si ingenting om "livet".

Etter pausen tok vi Grønliaveien tilbake, det vil si øverveien forbi Lagmannssætra og opp til Lianveien. Deretter denne nedover forbi Lian (ikke ned Skråstien) og vi fortsatte på Solemsveien til Våddan. Der tok vi Våddanveien østøver ned forbi Haukåsen og ned til Ole Setroms vei. Fra den går det en snarvei ut til Odd Husbys vei. Denne sørover og videre på Nils Uhlin Hansens vei, Leirbruveien og videre på gang- og sykkelveien langs Kongsveien, forbi Granåsen, forbi Kolsås, gjennom Huseby, ned gjennom Kolstad, over Bjørndalsbrua og hjem. Alt i alt en svært vellykket pedalisttur.

Ekstratur til Grønlia

Til tross for 28 grader så bestemte Helge og Svein Erling seg for en tur, med 10 minutts forberedelser. Vi startet omtrent midt på dagen og tok oss goood tid.

Ved Granåsen/Leirbrua tok vi av oppover mot Frøset, tvers gjennom tunet, rundt låvebrua, over enga og opp gjennom skogen til Våddanveien. Videre på Våddanveien til Storfurua, der Helge konstaterte punktert forhjul.

Vi prøvde først å bøte på skaden ved å fylle på tetteskum, men det sprutet bare ut gjennom slangen og dekket. Så vi trillet syklene ned til Skjellbreia-demningen. Der fikk vi lirket av dekket ved hjelp av medbrakte dekkspaker og lappet slangen på tradisjonelt vis. Vi sjekket dekket grundig for glassbrott, men fant ikke noe. Kanskje var det blåst ut av skummet? Så satte vi hjulet sammen og pumpet opp dekket med håndpumpe. Det holdt lufta.

Deretter fortsatte vi turen oppover Stykketveien før vi svingte av mot Grønlia.

På Grønlia var det ingen andre da vi kom, unntatt ei søt vertinne som nok ikke hadde hadde verdens travleste dag. Vi satte oss i solveggen med hver vår kaffe. Mens vi satt der kom det bare 4-5 andre turgåere/joggere/syklister forbi/innom.

På hjemveien tok vi øverveien opp til Lianveien, ned denne, ned Skråstien, videre gjennom Vådan gård og bakkene ned til Leirbrua. Deretter hjem. Hele turen tok nesten 4 timer, som sagt så tok vi det med ro i varmen.

Jepp, det blir tur 5. juli

Klokken 12 på søndag er vi klare igjen, så møt opp!

Flere av hyttene i marka er stengt i juli, men Grønlia og Elgsethytta er åpne.
Grønlia er åpen tirsdag kl 10 - 20, torsdag kl 11 - 15, fredag kl 11 - 15, lørdag kl 10 - 16 og søndag kl 10 - 16.
Elgsethytta er åpen onsdag kl 12 - 20, lørdag kl 10 - 16 og søndag kl 10 - 16.

Rønningen, Skistua, Lavollen og Estenstadhytta åpner igjen lørdag 1. august.