Våt tur til Storheia

Tore ringte på i 12-tiden og lurte på om Svein Erling ville bli med på en sykkeltur til Elgsethytta, med innlagt fottur til toppen av Storheia, og det ville Svein Erling. Ca 12:30 la vi i vei, da var det 12 grader og oppholdsvær.

Først over Bjørndalsbrua, via Kolstad/Huseby og videre oppover langs Kongsveien. Vi fortsatte på Leirbruveien, Nils Uhlin Hansens vei, Odd Husbys vei, deretter svingte vi av mot venstre gjennom "trekantsambandet" (snarveien) via Ole Setroms vei. Videre oppover Våddanveien forbi Haukvatnet (189 moh) og opp til toppen ved Våddan. Deretter opp Skråstien opp til Lianveien og denne til den munnet ut i Fjellseterveien. Videre opp til parkeringsplassen Kumlokket, der vi tok av til venstre innover Elgsetveien forbi Vintervatnet (382 moh).

Vi syklet ca 20 meter oppover stien mot Storheia og satte syklene under noen trær på nordsiden av Rundheia. Deretter tok vi beina fatt. Stien langs vestsiden av Kvistingen (435 moh) opp mot Storheia er gjort svært farbar med lemmer og stokker over myrhullene. Dermed kan denne stien nå benyttes selv med småsko (joggesko) på beina. Underveis begynte det å regne, først lett, men etter hvert ble vi våte til skinnet, for vi hadde ikke kledd oss for regn. Men opp til toppen kom vi (565 moh), Tore foreviget Svein Erling på toppen som bevis, skjønt bildet viser ikke annet enn en person i tåke.

Deretter trasket vi tilbake til syklene og trødde opp de siste bakkene til Elgsethytta, som var åpen fra 12-20 på denne torsdagen. Vi kjøpte oss kaffe, kake/bolle og en liten sjokolade og satte oss foran peisbålet. Vi vrengte av oss jakkene og hang de til tørk foran peisen. Det knitret lunt i peisen og vi hadde en laaang pause der, med prat og påfyll av kaffen. Mens vi satt der fikk vi selskap av et par trivelige damer som også var ganske gjennomvåte.

Nedoverturen var samme trasé som oppoverturen, bortsett fra at vi selvsagt droppet omveien via Storheia. Vel hjemme var det deilig med en dusj og få på seg tørre klær.