Til Grønlia i varmen

Dagen opprant med det samme finværet vi nå har hatt i over to uker, en uvant situasjon for trøndere. Temperaturen var dog litt mer moderat enn noen dager tidligere, bare rundt 25 grader i dag. Pluss litt svalende vind. Et perfekt sommervær med andre ord. Vi ble tre deltagere, Tore (nettopp hjemkommet fra ferietur), Helge Ø (litt slapp etter hard løpetur dagen før) og Svein Erling (lettere overvektig). Valget av turmål ble derfor enkelt, Grønlia.

Vi kom oss avgårde ca halv ett og tok tradisjonen tro over Bjørndalsbrua, opp gjennom Kolstad, gjennom Huseby, forbi Kolsås og opp til Leirbrua. Videre opp gjennom Frøset, rundt låvebrua, over enga og opp gjennom skogstien til Våddanveien. Så fulgte vi denne til Storfurua der vi svingte av nordover på Stykketveien. Til slutt på stien vestover langs skiløypa og siste del av Grønliaveien inn til Grønlia.

På Grønlia var det få gjester, så vi fant oss en grei plass i solveggen. Praten gikk om måkeplagen i borettslaget de siste ukene (som nå er løst), om en tilbakelagt sykkelferie i Italia og Kroatia. Videre om sykkelteknologi (bl.a skivebremser) og ymse tilsvarende samtaleemner. En skikkelig guttesamtale med andre ord, det vil si ingenting om "livet".

Etter pausen tok vi Grønliaveien tilbake, det vil si øverveien forbi Lagmannssætra og opp til Lianveien. Deretter denne nedover forbi Lian (ikke ned Skråstien) og vi fortsatte på Solemsveien til Våddan. Der tok vi Våddanveien østøver ned forbi Haukåsen og ned til Ole Setroms vei. Fra den går det en snarvei ut til Odd Husbys vei. Denne sørover og videre på Nils Uhlin Hansens vei, Leirbruveien og videre på gang- og sykkelveien langs Kongsveien, forbi Granåsen, forbi Kolsås, gjennom Huseby, ned gjennom Kolstad, over Bjørndalsbrua og hjem. Alt i alt en svært vellykket pedalisttur.