Solotur til Rønningen med sommardekk

Utan avtale var det kanskje ikkje anna å vente, men etter å ha venta ved Granåsen til ca 12.35 vart det solotur til Rønningen. 30 m langt felt med snø på høgste punktet og eit vesentleg kortare parti med snø nederst i siste bakken opp mot Rønningen, ellers bart på grusvegen frå Smistad (i alle fall ei stripe midt på), men relativt vått. Men årets første tur utan piggdekk (la om i går) var i alle fall ikkje noko problem. Etter kanelbolle og kaffe (inne, fullt utandørs), barst det same vegen tilbake. Minst like mykje folk i farta då som tidlegare på dagen.

Helge M

Alle krefter i bruk på tur til Grønlia

Denne siste søndagen i mars var også en fin dag for sykkeltur. Været i Trondheim den siste uken har vært helt fantastisk! Mye snø har smeltet og på kjerrevegene i marka er det mest grus å se nå. Anita og Svein Erling startet litt sent denne søndagen. Tidspunktet var ikke så viktig i dag da ingen andre kunne være med. Gradestokken viste 8 grader og delvis overskyet. I Granåsen var det Barnas Skidag, og det betyr mindre folk i marka. Vi tok sikte på Grønlia i dag. Den vanlige vegen opp til Vådan gård er nesten helt bar. Med skikkelig våt grus som hjulene borrer seg dypt nedi får blodpumpa godt i gang. Vi syklet Vådanvegen ned til Skjelbreia og svingte av ved storfurua opp mot Stykket. Grusvegen mot Stykket er tuuung i vårløsninga! Det var vel den strekningen som hadde mest snø-is-slaps på dagens tur. Rett før Stykket tok vi av til venstre og inn mot Grønlia. Det er en skitrasé med oppkjørte løyper. Vi kastet oss optimistisk ut i skøytetraséen med turen tidligere i uka friskt i minnet hvor dette gikk som en lek. Det gikk nok ikke like lekende lett i dag. Snøen hadde blitt våtere og hjulene sank lengre ned i snøen. Teknikken var å holde god fart og bare peis på. He he… lettere sagt enn gjort når man hadde brukt så mye krefter tidligere. Det ble å trille sykkelen i en del partier fram til Grønlia. Godt å komme frem til hytta og slappe av ved et bord ute i hytteveggen. Sola var framme og det var godt og varmt. Ikke så mye folk på Grønlia. Jan Ivar (hytteverten) var ikke like glad for Barnas Skidag som tok alle gjestene hans. Han hadde en diger stabel med kanelboller som han ikke ble kvitt. Hjemturen ble samme vei som vi kom. Det ble litt stopp under veis for fotografering. Anita hadde sett en del fotoobjekter på turen til Grønlia som hun ville forevige. Vel hjemme ble det spyling av sykler og klær igjen før dusj, middag og en rolig tv-kveld. Fin søndag :-)

Variert føre til Skistua

Anita og Svein Erling startet til vanlig tid (kl 12) fra Soleng/Tonstad/Tiller (kjært barn osv…). Det ble kun oss to denne søndagen. Vi bestemte oss for å forsøke Skistua som mål. Grusvegen fra Granåsen til Vådan gård var veldig varierende og bar preg av vårløsning. Vi klarte å komme oss opp til gården uten alt for store problemer, men måtte bruke litt mer krefter enn vanlig. God og varm fortsatte vi opp Skråstien og innover Lianvegen. Der Lianvegen går inn i marka var vegen fortsatt dekket med snø de fleste steder. Noen hull med grus og litt snøslusch enkelte steder. Det var bare å sette alle kluter til å trø trø trø… puhh… En god del folk ute i det fine været både på ski, føtter og hest. Da vi kom opp til Fjellsetervegen var det godt med fast dekke under hjulene. Men den derre Fjellsetervegen er pyton uansett! Asfalten suger krefter, og det blir bare brattere og brattere før vi endelig når toppen og Skistua. Da koker det skikkelig i topplokket! Denne søndagen trengte vi litt tid til avheting på en benk utenfor før vi gikk inn og bestilte kaffe og kanelbolle. Det var fullt på bordene ute i solveggen så vi valgte bordet nærmest døra til altanen som sto oppe og slapp den deilige vårlufta inn i rommet. Vi holder på å pusse opp badet i kjelleren så praten dreide seg mye om det. Tilbaketuren gikk samme vei som vi kom, og det gikk godt unna i nedoverbakkene. Vårløsningsføret hadde dekorert absolutt alt så både sykler, klær og oss selv måtte ha en helvask da vi kom hjem. En velfortjent hvil på verandaen var godt etter denne fine sykkelturen.

Flott sykkelføre til Elgsethytta

Denne søndagen var det fortsatt den tørre sørøsten som dominerte været, selv om det faktisk kom noen få dråper på turen. Øverst i marka kom nedbøren som snøfnugg, til sammen et tynt melisdryss. Noen få plussgrader og nesten vindstille, men overskyet. Fra Tiller møtte Anita og Svein Erling, ved Leirbrua-benserten møtte vi Helge M.

Vi ble enige om å prøve å sykle til Elgsethytta, med Grønlia som alternativ om nødvendig. Så trampet vi oss opp bakkene gjennom Vådan gård, opp Skråstien, helt opp til enden på Lianveien og oppover Fjellseterveien til Kumlokket-parkeringen. Derfra veien innover mot Elgsethytta. Den var fullt farbar for sykler med vinterdekk, fast og fin, med noen få ispartier. Men det var også strødd ei stripe som vi benyttet i de bratteste kneikene.

På Elgsethytta var det ingen skiløpere (se det tomme skistativet utenfor på det øverste bildet), og godt med plass inne, det var jo OL på TV2 og første helga av vinterferien. Så vi fant oss et hjørnebord (det nederste bildet) og diskuterte både smøreglippen for de norske OL-deltagerne, norsk og engelsk rettskriving, takstoler og strekkfisker (synlige i hytta), hvor gammel Elgsethytta egentlig var (1957), og selvsagt den snøfattige vinteren. En runde påfyll på kaffen ble det også tid til.

Så entret vi sykkelsetene og returnerte den veien vi var kommet (i motsatt retning). Vi var enige om at det hadde vært en fin sykkeltur, og at vi gjerne tar en neste helg også. Det er meldt noe nedbør utover vinterferieuka, men det blir vel neppe i form av særlig mye snø?

Grønlia igjen

Denne søndagen var det fortsatt flott sykkelføre i marka, og igjen gikk turen til Grønlia.

fortsettes ...