På skitraséen til Grønlia

Anita og Svein Erling ville prøve å sykle til Grønlia fordi snødekket i marka var tynt og hardt. Vi startet fra Tiller ca klokka to og var begge utstyrt med oppladbar LED-hjelmlykt på 900 lumen. Vi tok opp gjennom Vådan gård, Skråstien, oppover Lianveien og svingte av mot Grønlia. Det første stykket var det kun tråkket sti, men det bar godt og var ganske jevnt. Så selv om det var relativt smalt gikk det ganske greit. Ved veiens høyeste punkt møtte den skiløypetraséen, og selv der, i skiskøytingsfeltet, bar det godt for sykkeldekkene. Så uten særlig store problemer tråkket vi oss helt inn til Grønlia. Da vi ankom hadde det begynt å skumre.

Vi benket oss i stua med kaffe og kaffemat. Det var få andre gjester, til slutt var det bare oss og hytteverten. Vi fikk ham til å ta et bilde av oss foran juletreet før vi gikk ut i det store markamørket.

På tilbaketuren kom hjelmlyktene helt til sin rett. Vi valgte retur via overveien. Ved bambibakken fortsatte vi rett over myrene til Lianveien. Der tok vi av nordover til Fjellseterveien. Så snudde vi snutene nedover mot Sverresborg. Fra Sverresborg bar det videre nedover til Byåsveien og videre via Ila til kinosenteret Prinsen. Der kjøpte vi kinobiletter til Hobbitten 2 i 3D neste kveld. Så trødde vi oss hjemover over Elgester bru, Udbyes gate, Tempe, Sluppenbrua, Selsbakk og opp Gamle Okstadbakken til Tiller. Alt i alt var det en trivelig romjulstur.

Kjapp skumringstur til Rønningen

Anita og Svein Erling startet fra Tiller litt over klokka to denne søndagen rett før jul. Vi syklet opp gjennom Kolstad/Huseby og tok av opp Smistadgrenda, og deretter hovedveien opp til Rønningen. Der var vi ca klokka tre på ettermiddagen, og det hadde begynt å skumre. Vi tok kun en kort pustepause med litt kveldsfotografering før vi bremset oss utfor bakkene igjen. Vi returnerte via Ringvålveien og Heimdal for å få litt trasévariasjon.

På hjemveien traff Svein Erlings forhjul på siden av en litt høy issvull og han datt så lang han var. Men bortsett fra såret stolthet og litt forslåtte muskler gikk det bra.

Til Grønlia etter Hilde

Første stille dag etter høststormen Hilde opprant klar og kald, med solgløtt og et par grader. Men før turstart skyet det til og det kom flere snøbyger på turens første del. Fra Tiller startet Anita og Svein Erling (på piggdekk) og møtte Helge M (på sommerdekk) ved Leirbrua-benserten.

Vi valgte å starte oppover kneikene mot Frøset gård, deretter ned i dalen mot Vådan og videre nordvestover på travveien. Så ut på Vådanveien, opp Almenningsbakken, forbi Halsetaunet og til Storfurua. Det var tungt oppover bakkene, men vi kom oss opp alle tre. Så fortsatte vi nordover på Stykket-veien og så vestover skiløypestien til Grønlia.

Før Grønlia måtte vi forsere over et tre som var falt over veien. I området så vi flere rotvelt, så det hadde nok blåst friskt i marka natta før. På Grønlia var det matkø helt ned yttertrappa og da vi kom inn var kakefatene stort sett tomme. Så vi måtte ta til takke med det vi fant, ei plastinnpakket lefse, en sjokolademuffin og en energisjokolade. Og tre kaffe. Tilfeldigvis ble det ledig et lite bord inne som vi benket oss rundt. Praten gikk bl.a om dab-radioer, FM-bilradioer, nettradio og så videre.

Vi satt og pratet ganske lenge, da vi brøt opp var den tidligere velfyllte stua nærmest tom og det var ikke lengre noen trengsel ved kassen. Vi valgte overveien tilbake, deretter via Skråstien ned til skogstien øst for Vådan og endte opp ved Leirbrua-benserten. Helge M hadde en hjertet-i-halsen-situasjon påveien nedover bakkene, ellers hadde vi ingen skumle hendelser.

Vi ble enige om å satse på sykkeltur også neste søndag, med forbehold hvis det blir snøstorm. Dagens tur var uansett en stor opplevelse, vi kan godt tenke oss noen flere sånne før vinteren slår til for alvor.

Til Grønlia på vinterens første snø

Bare såvidt over null grader og ørlite nedbør i lufta ved turstart. Dagens deltagere var Anita og Svein Erling, som begge hadde lagt om til vinterdekk med pigger. Det var et fornuftig valg.

Vi startet opp gjennom bakkene mot Vådan gård, fortsatte på baksidestien, opp Skråstien og videre oppover Lianveien. Så svingte vi av på overveien ned til Grønlia. Føret varierte fra bar asfalt på Tiller til en cm is med våt snø oppå lengre opp i marka. Det var altså til dels ganske glatt, så vinterdekkene kom godt til sin rett.

På Grønlia var det trangt innendørs, men vi fant oss et ledig bord innerst i kroken. Et par andre syklister spurte om vi hadde lappesaker, men selv om vi hadde med ei flaske dekkskum trengte de mer enn det, den ene slangen deres hadde ei flenge på ca halvannen cm, og for sånt hjelper ikke dekkskum. Så vi kunne dessverre ikke hjelpe dem.

Kaffe og kaffemat ble satt på bordet, og praten gikk om moderne grafisk uttrykk, enkle farger og uttrykksfulle skriftbilder. En av oss hadde påtatt seg en oppgave som krever litt tenking rundt dette. Dessuten snakket vi om den kommende jula, om julemat og Svein Erlings favoritt: Krumkaker.

Da vi dro fra Grønlia hadde skydekket slått enkelte sprekker, så ei lav høstsol kastet sine gule, men akk så kjølige stråler på landskapet i noen sparsomme minutter. Vi tok først opp overveien, og deretter tok vi av overstien oppover mot Fjellseter. Nesten fremme svingte vi av skiløypestien ned til Lianveien, ned Skråstien, bak Vådan og hjem til Tiller, der vi ankom ca 15.30. Det hadde vært en kald og fuktig tur, men vi var godt kledd og godt skodd (eller rettere sagt godt "dekt"), så alt i alt var denne snøturen åkei.

Ingen tur

Det ble ingen tur denne søndagen.