Knott kr 20 på Grønlia

Denne søndagen startet regnfullt, det silte ned til litt før start (etter en pen og varm fredag og en ditto lørdag). Men rett før klokka 12 lettet været litt og det ble oppholdsvær. Temperaturen var dog bare ti grader. Likefullt startet både Helge Ø og Svein Erling fra Tiller ca kl. 12.10. Vi tok det med ro, ingen av oss hadde rørt oss så voldsomt mye de siste to ukene (i praksis ingenting). En av oss slet dessuten med restene av en bihulebetennelse. Så vi satset på Grønlia, for selv om det er noen motbakker opp dit også, så kommer de i passe posjoner. Ihvert fall når man er frisk og opplagt.

Fra Granåsenparkeringen fortsatte vi opp bakkene til Frøset gård og videre opp stien gjennom skogen opp til Vådanveien. Denne vestover, skarpt høyre ved Storfurua og skarpt venstre en liten kilometer før Stykket. Dermed var vi inne på stien mot Grønlia. På vei ned en bakke la jeg merke til et vakkert smilende dameansikt under en lys lugg på en fotgjenger vi møtte, men uten passende sjekkereplikk lot jeg dame være dame og fortsatte (Var dette dumt av meg? Kommentér under rapporten!)

Da vi parkerte syklene utenfor Grønlia ble vi straks angrepet av bitende knott, så vi ble straks enige om å ta pausen innendørs. Kakestykke, bolle med brunost og kaffe satte vi på bordet der gjesteboka lå klar for inspeksjon. Vi fant bl.a en hilsen datert 28. juli 2009 som var signert noen som kalte seg Romemyras søndagspedalister. Så vi skrev inn en ny hilsen. Se etter våre håndskrevne hilsner neste gang du kommer over ei gjestebok på ei markahytte!

Praten gikk om både fotball og severdigheter i Nord-Norge, etter at undertegnede kom i prat med en kar på et nabobord mens Helge Ø hentet kaffepåfyll. Men etter hvert brøt vi opp og syklet hjem via Lianveien, Skråstien og Vådan gård. Mindre enn en time etter at vi kom kom hjem plasket regnet ned i igjen. Trøndersk sommer kan være lunefull.

Og knott til 20 kroner stykket? Sjekk prislista over betalingsluka på Grønlia neste gang du er der, det står der: Knott kr 20.