Ingen tur

Det var 17 grader og overskyet oppholdsvær, et perfekt sykkelvær. Men av ulike årsaker, bl.a feriereiser og lignende, så var det ingen RSP-ere som møtte til jabbetur denne søndagen.

Våt bomtur til Grønlia

Denne regntunge trøndersommerdagen da gradestokken knapt viste over ti grader var det kun Anita og Svein Erling som stilte til start, begge optimistisk kledd i moderne pustende regntøy og regntette skovertrekk. Det finnes som kjent ikke dårlig vær, i hvert fall ikke for ekte trøndere.

Vi kjente likevel at det var tungt å puste og bevege seg i den fuktige lufta og bestemte oss derfor for å satse på letteste vei til Grønlia. Det vil si opp bakkene til og gjennom Vådan gård, videre vestover Vådanveien til Vådanstien, forbi bommen, innover i skogen på veien vestover opp til og forbi Stykket og deretter skiløypestien vestover inn mot Grønlia.

Men (strek i regninga): Grønlia var stengt, fra 17. til 24. juli (se bilde av oppslag ved døra på Grønlia). Vi var lett fuktige på innsiden av ytterklærne og lengtet allerede etter en skikkelig kaffepause. Så vi spurte hverandre om vi gadd å dra til en annen plass, f.eks til Lavollen, eller om vi like gjerne kunne ta kaffen hjemme? Vi valgte det siste, å plaske rundt i marka mer enn nødvendig virket ikke veldig innbydende, tross moderne bekledning og opprinnelig optimisme (som nå hadde dalt noen hakk).

Vi valgte derfor letteste vei tilbake, samme vei som vi kom (bare i motsatt retning selvsagt). Ved Vådan gård valgte vi den nye skogstien på østsiden og markaveien østover til Nilsbyen. På benserten på Leirbrua kjøpte vi med oss en pose nystekte rosinboller og så dro vi hjem til Svein Erling i Romemyra, der vi skylte syklene og hverandre før vi benket oss innendørs med rosinboller, nykokt vann og pulverkaffe ca kl to. Praten gikk lett og ledig til ca kl fire. Da var vi enige om at dagens RSP-tur hadde vært en trivelig opplevelse, tross alt.

Oppholdsvær til Lavollen

Denne søndagen midt i juli var det overskyet oppholdsvær og ca 12 grader. Vi var tre som startet fra Tiller, Anita, Helge Ø og Svein Erling. Fordi Anita bare hadde vært på RSP-turer til Grønlia, valgte vi å satse på Lavollen i stedet. Hvis Lavollen var stengt kunne vi ha valgt Grønlia i stedet.

Fra Granåsenparkeringen klatret vi opp bakkene mot og gjennom Vådan gård, videre oppover Skråstien og Lianveien til enden i Fjellsterveien. Så et par hundre meter ned-/østover Fjellseterveien og deretter sterkt til venstre/nordover mot Kobberdammen. Over demningen og så den smale stien langs vannet til Tømmerdalsveien, så øst-/nedover til Lavollen. Der fant vi oss et bord utendørs hvor vi benket oss med kaffe og sveler med søltetøy og rømme.
Nam nam nam. :)

Jabbingen dreide seg om emner som romfolket i Oslo, om maling og oppussing av gang og entré, om hvorfor det henger et samebaklkongflagg på veggen til Lavollen, om hvitmaling av yttertak for å redusere den globale oppvarmingen og andre interessante temaer.

Etter en velfortjent runde med påfyll av kaffen, vendte vi nesa hjemover. Vi stupte ned bakkene til brua over Ilabekken, rundet toppen ved Tunga gård og fortsatte på stien langs Baklidammen til Baklidamparkeringen. Deretter opp "guttekneika" til femstikrysset og ned mot Kyvannet, derfra sterkt til høyre/oppover/sørvestover mot Lianveien, langs vestsiden av dette, ned/sørover til Hauklivannet og der rundet vi dette til vi kom ut av marka i Nilsbyen.

Derfra benyttet vi gang- og sykkelveiene raka veien til Tiller, der vi var enige om at det hadde vært en særdeles trivelig tur. Vi var hjemme ca kvart på tre.

Gråværstur til Grønlia

Anita og Svein Erling la trøstig avgårde fra Romemyra tross bare elleve grader og duskregn. I et busskur ved Granåsen stod Helge M og ventet tålmodig. Vi regnet med at det meste var stengt i juli og satset derfor på Grønlia som turmål.

Vi inntok et ganske rolig tempo oppover bakkene mot Frøset gård, rundet låvebrua og fortsatte opp gjennom skogen. Der var det overraskende vått i de våteste partiene, noe som nok måtte skyldes ganske mye regn i løpet av natta (i og med at det var svært tørt i uka før). Vådanveien vestover til Storfurua, østveien nordover mot Stykket og skiløypestien vestover mot Grønlia var imidlertid god og fast, derfor var vi ikke alt for våte og kalde da vi entret Grønlia og fant oss et ledig bord innerst i kroken.

Etter å hengt jakkene til tørk og handlet mat og kaffe benket vi oss og jabbet om både det nylig funnede Higgs-bosonet, om Helges første barnebarn (gratulerer!), billige og dyre flyreiser, bilettsaksing og mye annet. Det ble tid til både påtår og påtårens påtår før vi ble enige om at pausen hadde blitt lang nok (ca halv tre).

Vi valgte nok en gang å bakkeklatre opp til øverveien forbi forhenværende Lagmannssætra, ned Lianveien, Skråstien og gjennom Vådan gård. I bakkene nedover traff vi på et par ridende damer i en sving, passeringen gikk heldigvis smertefritt og noenlunde stressfritt både for oss og ridedyrene. Vi prøvde å vise hensyn så vi godt vi kunne.

Helge M lovte å gi beskjed når alle ferieplanene ikke kolliderer med kommende søndager, vi takket hverandre for turen og så fortsatte Anita og Sveien Erling til Tiller for helspyling av både antrekk og sykler.

Forhåpentligvis blir det litt mer sommerlig vær neste gang, men som reklamen påstår: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Nåja, i teorien er det i hvert fall sånn. Og i teorien er som kjent teori og praksis det samme, men ikke i praksis ...

Alenetur til Lavollen og tordenvær

De andre hadde meldt avbud denne søndagen, så Svein Erling la trøstig avsted på egenhånd. Været var deilig sommermildt, lett overskyet og ca 17 grader.

Først opp kneikene til Frøset, rundt låvebrua, og opp gjennom skogstien til Vådanveien. Denne ble fulgt kun noen meter før jeg svingte nordvestover mot Klokktjønna. Over demningen og videre opp til Stykket. Så opp til forhenværende Lagmannssætra og så nordøstover til Lianveien. Tvers over denne og ned stien til Tunga gård, via kryssing over Fjellseterveien. Fra Tunga gård opp bakkene til Lavollen.

Da jeg entret Lavollen buldret det over bymarka og skyene var tunge og truende. Så etter å handlet kaffe og svele med jordbærsyltetøy og rømme, så benket jeg meg inne. Og det var lurt, for straks etter åpnet slusene seg og regnet fosset ned i mange og lange minutter. Veien utenfor ble raskt endret til en stri bekk og vannet steg utenfor dørene. Jeg kom i prat med et eldre par ved nabobordet som det viste seg bodde i Sjetnemarka.

Etter en påtår kaffe så lysnet det og regnet ga seg sånn noenlunde. Det kom fortsatt en og annen regndråpe, men det var ikke akkurat noe å bli våt av. Så jeg satte meg på sykkelen og kastet meg utfor bakkene mot Ilabekken og brua over til Tunga gård. Deretter stien på sørsiden av Baklidammen til parkeringen og så sørover opp kneika til femstiskrysset og videre ned mot Kyvannet. Der valgte jeg stien oppover mot Lian. Underveis klasket jeg meg gjennom et par gjennomvåte greiner, så jeg ble fort ganske gjennomfuktig.

Jeg valgte stien over trikkeskinnene og langs vestsiden av Lianveien. Deretter strake vegen til og gjennom Våden gård, ned bakkene til Granåsenparkeringen og hjem til Tiller. Der skylte jeg jord og søle av sykkelen og skoene (goretex). Alt i alt en ganske vellykket, om enn noe fuktig alenetur.